På grunnlag av caseintervjuer og studier av den svenske "kultursamverkansmodellen" kan det gis følgende anbefalinger:
Man bør ikke erstatte dagens statlige tiltak til kultur med tilsvarende økning i regionenes frie inntekter. Man må ha øremerking, i hvert fall i en overgangsfase.
Hvis man velger å satse på regionalisering av kulturpolitikken bør man trolig gi regionene en klar strategisk rolle, men samtidig understøtte regionenes betydning ved å gi dem beslutningsansvar på en del områder som er statlige i dag.
Regionale fond kan fungere godt for å fordele midler til kortsiktige kulturtiltak- og aktiviteter, samt nyskapende pilotprosjekter, innenfor en slik modell.
Så vidt forskerne kan bedømme, er det allerede gode prosesser i gang for å vurdere hensiktsmessig arbeidsdeling på kulturminnefeltet.
Hvis regionene får økt ansvar for andre deler av kulturfeltet og med en klar strategisk funksjon, styrker dette argumentene for å gi dem en tilsvarende rolle i tilknytning til idrett og kulturminner.