Undersøkelsen viser at sektoren preges av betydelig vedlikeholdsetterslep, økt/mer nedbør i form av vann, samt urbanisering og fortetting. Disse opererer parallelt og forsterker effekten av hverandre.
Kommuneplanarbeid blir derfor stadig viktigere og foruten flere ingeniører, særlig innen vann og avløp, er det behov for personell med tverrgående kompetanser på strategi og planarbeid, innkjøp og bestillinger, juridiske spørsmål, prosjektledelse, og IKT/teknologi.
Kommunenes ønske om rasjonell drift har medført at tekniske tjenester i større grad enn andre bruker
organisatoriske løsninger som kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS). Slike løsninger har både fordeler og ulemper, og undersøkelsen viser at «riktig» organisering avhenger av ulike, lokale og kontekstuelle faktorer, ikke minst størrelse, for å sikre sterkere og mer solide fagmiljøer.
Undersøkelsen viser at kommunaltekniske tjenester ofte oppleves som mer politisk usynlige enn kommunale tjenester som helse, omsorg og skole og at sektoren er mer fragmentert, idet ulike departementer, direktorater og etater har ansvar for ulike kommunaltekniske områder.
God oppgaveløsning i teknisk sektor fordrer ansatte med rett og tilstrekkelig kompetanse, god
organisering, ledelse og kultur, samt planlegging og planarbeid som grunnlag for god styring.
Interkommunalt samarbeid er hensiktsmessig for å sikre en viss størrelse på organisatoriske enheter og fagmiljøer, noe som er viktig for å tiltrekke og beholde kompetente medarbeidere.