Statsbudsjettet 2022: Kommunesektoren trenger handlingsrom

Uttalelsen fra Landsstyret er nedenfor gjengitt i sin helhet.

Norsk økonomi har også i 2021 vært svært preget av koronapandemien, og KS' landsstyre vil løfte fram den viktige rollen kommunesektoren har hatt under pandemien og under gjenåpningen. For kommunesektoren har det vært svært viktig at staten så langt har stilt opp og kompensert sektoren for de samlede merkostnader og mindreinntekter. KS' landsstyre forventer at kommunene kompenseres også i sluttfasen av pandemien.   

Skatteinngangen i 2021 ser nå ut til å bli vesentlig bedre enn tidligere forventet. Samtidig har byggekostnadene og prisene på elektrisitet økt langt sterkere enn det som var forutsatt. Samlet sett kan kommunesektoren vente et bedre resultat i 2021 enn det man så for seg ved inngangen av året. Den høye kostnadsveksten fører imidlertid til at kommuneopplegget for 2022 nå framstår strammere enn lagt opp til i kommuneproposisjonen.  

Det foreslås nok en gang en svekkelse i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ved at innslagspunktet økes utover lønnsveksten. Kommunene har svært begrensede muligheter til å redusere kostnadene for brukerne innenfor ordningen. Budsjettkuttet er en ren kostnadsovervelting fra staten til kommunene som kommunene må finansiere ved kutt i andre poster.

Handlingsplanene for allmennlegetjenesten følges opp i statsbudsjettet, men forslagene er ikke tilstrekkelige til å sørge for rekruttering til og stabilisering av fastlegeordningen. Det er 100.000 personer i Norge uten fastlege fordi det ikke finnes ledig kapasitet. For at innbyggerne skal sikres en stabil legedekning må fastlegeordningen være tilstrekkelig finansiert av staten. Kommunene subsidierer i dag ordningen i betydelig grad.

KS' landsstyre er glad for at det legges opp til full videre satsing på felles kommunal journal. Samtidig må også satsingen på Helseplattformen i Midt-Norge ivaretas. Begge prosjekter må få bærekraftig finansiering som sikrer høy oppslutning, også i primærhelsetjenesten. Landsstyret er imidlertid kritisk til at det foreslås å innføre plikt for kommunene til å betale for statlige nasjonale e-helseløsninger uavhengig av bruk og nytte for kommunene. KS' landsstyre mener at løsningene er nasjonal infrastruktur og må dekkes av staten.

I forslag til statsbudsjett blir forsøket med Statlig finansiering av omsorgstjenester (SiO) avsluttet 31.12.21, altså ett år før opprinnelig plan. Dette skaper store økonomiske utfordringer for forsøkskommunene, og manglende forutsigbarhet svekker kommunenes motivasjon til å delta i statlige forsøksprosjekt. SiO-prosjektet bør gå frem til 31.12.22 som planlagt.

Det er et stort behov for fagarbeidere fremover og flere søkere bør få tilbud om lærlingplass. KS' landsstyre mener derfor det er uheldig at lærlingtilskuddet ikke justeres i takt med pris- og lønnsveksten.

Det er behov for en betydelig satsing på bredbåndsutbygging i Norge for å sikre god tilgang til høyhastighets internett der folk bor og arbeider, og mobildekning der de ferdes. KS' landsstyre er derfor skuffet over at bevilgningen til bredbånd reduseres. Landsstyret vil også peke på at det er behov for å reversere kutt i regionale utviklingsmidler. Det samme gjelder kutt i Innovasjon Norge og i Interreg-midlene.

Staten har kompensert fylkeskommunene for tapte inntekter i kollektivtransporten gjennom pandemien. Det vil ta tid før kollektivtrafikken kommer på sporet av en ny normal. Statsbudsjettet legger imidlertid ikke opp til nye midler i denne overgangsfasen. Alternativet for fylkeskommunene vil være kutt i tilbudet eller innstramminger i andre poster på fylkeskommunens budsjett. Dersom fylkeskommunene må kutte i kollektivtilbudet før en ny normal er etablert, vil det kunne føre til at lojaliteten til kollektivtransporten svekkes og at kollektivandelen går ned.

KS' landsstyre vil peke på at sektoren framover står overfor betydelige utfordringer. En befolkning med en større andel eldre og nedgang i antall barn og unge vil føre til et stort omstillingsbehov i kommunene. Overføringen av ressurser fra skole og barnehager til helse og omsorg, altså nedskalering av tilbudet til barn og unge og oppbygging av tilbudet til eldre, vil være prosesser som i seg selv medfører kostnader. Landsstyret mener kommunesektoren trenger handlingsrom for å få til dette. Handlingsrom både i form av økte frie inntekter og fravær av detaljstyring. En vekst i de frie inntektene for 2022 utover budsjettforslaget vil også kunne støtte opp under kommunenes arbeid med å gjennomføre barnevernreformen.

Det er behov for et taktskifte i det offentlige innovasjonsarbeidet. Vi står overfor utfordringer som den enkelte kommune ikke kan løse alene, og de økonomiske rammebetingelsene vil bli strammere i årene som kommer. Felles innsats og partnerskap på tvers av tradisjonelle skillelinjer må til for å finne bærekraftige løsninger som tjener fellesskapet. Partnerskap for radikal innovasjon er et viktig redskap i dette arbeidet.

Se også Landsstyrets uttalelse om kommunesektorens rolle i klimaomstilling.