Publisert: 02.11.2021
Uttalelsen fra Landsstyret er gjengitt i sin helhet.
KS' landsstyre har tillit til at regjeringen vil delta konstruktivt på vegne av kommuner, fylkeskommuner, næringslivet og den enkelte innbygger i Norge.
Allerede innmeldt forpliktelse fra Norge forutsette nye utslippskutt her hjemme, slik klimaplanen foregående regjering la frem i starten av 2021 dokumenterte. En skjerpelse av Norges forpliktelse vil forsterke dette behovet. Kommunesektoren er en av nøklene for å lykkes. Som samfunnsutvikler, myndighetsutøver, tjenesteyter, innkjøper, eier og drifter kan kommunesektoren i stor grad bidra til utslippsreduksjon og omstilling til et samfunn med netto-null utslipp i 2050.
KS' landsstyre forventer derfor at kommunesektoren får en sentral plass i den nye klimaplanen som regjeringen vil utarbeide. Utredninger har vist at kommunene og fylkeskommunene oppnår de mest effektive klimaresultatene i samarbeid med andre. Slikt samarbeid mellom stat og kommunesektor, næringsliv, forskning og andre bør derfor være en premiss for arbeidet med klimaplanen. Intensivert samarbeid vil også være nødvendig for å oppnå ny grønn næringsutvikling i hele landet. Med dette på plass kan for eksempel nye klimakrav ved offentlige innkjøp bli en utsløsende faktor for nye, konkurransedyktige bedrifter.
Ikke minst vil det være behov for et forsterket virkemiddelapparat. En videreføring og forsterking av Klimasats vil utløse nye initiativer og innovasjoner i små og store kommuner over hele landet. Utslippsfrie hurtigbåter, ladeanlegg for el-fritidsbåter og veiledning for offentlig styring gjennom klimabudsjetter er bare tre eksempler på slike initiativer.
I tillegg må Enovas ordninger oppkapitaliseres og ikke begrenses til tiltak for markedsintroduksjon. Støtten til ladeanlegg for el-ferjer må gjeninnføres. Det samme må ordninger innrettet mot energieffektivisering i bygg og infrastruktur, slik at Stortingets mål om forbrukskutt på 10 TWh kan oppnås. For å stimulere til elektrifisering av veitrafikken må det bygges ut ladestasjoner i hele landet. Det må også legges til rette for økt bruk av biogass.
Det bør utarbeides en helhetlig plan for oppgradering av strømnettet for å sikre nødvendig kapasitet til det grønne skiftet.
Produsentansvaret ved avfallsbehandling må også gjennomgås på nytt. Manglende oppfølging av dette ansvaret, for eksempel knyttet til plastavfall, gjør at kommunenes innbyggere nå må dekke utgifter som skulle vært pålagt produsentene. Gjennom krav må det skapes et marked for sekundære råvarer. Samtidig er det viktig å få avklart usikkerhet i avfallsregelverket om andre kommuner kan tilslutte seg eksisterende avfallsanlegg eller ikke.
KS' landsstyre vil understreke at en bærekraftig forvaltning og bruk av naturressursgrunnlaget er et viktig ledd i det grønne skiftet, slik også Hurdalsplattformen påpeker. Gjennom ansvaret for lokal og regional arealforvaltning er kommunesektoren også her en viktig klimaaktør. Kommunesektoren vil gjerne gå i dialog med regjeringen om utvikling av nye verktøy som kan forsterke sammenkoblingen mellom lokal natur- og ressursforvaltning og nasjonal og global klimapolitikk. KS' landsstyre forutsetter at lokalsamfunn ved avgivelse av naturresurser kompenseres for dette.
Omstillingen til et samfunn med netto null utslipp er en formidabel oppgave. I tillegg til økt ressursinnsats, økt samarbeid, regelendringer og nye initiativer, er det avgjørende at omstillingen er sosialt og geografisk rettferdig og inkluderende. En samlet kommunesektor vil arbeide for at dette ligger til grunn for hele omstillingsarbeidet.
Kommunene og fylkeskommunene må settes i stand til å håndtere konsekvensene av et klima i endring. Det må bevilges vesentlig mer til forebygging mot flom og skred, slik NVE anbefaler. Det må også utarbeides en opptrappingsplan for overvann, der ansvarsforhold og finansiering avklares. I tillegg må det utarbeides en nasjonal handlingsplan for klimatilpasning.
Se også Landsstyrets uttalelse om statsbudsjettet 2022
