Det er ingen typiske eldre. Interessene og behovene er like mangfoldige som for andre aldersgrupper. Medvirkning kan utløse mange gode løsninger for hvordan eldre kan delta i samfunnet. Når livet endrer seg kan eldre både bidra og selv ha nytte av å være ressurser i lokalmiljøet.

Et aldersvennlig kulturtilbud

For å sikre at kulturtilbudet i kommunen møter mangfoldet i den aldrende befolkningen er medvirkning en god start for å se på hva som finnes og hva som savnes. Sammen med eldre kan etablerte kulturinstitusjoner se nye muligheter for publikumsutvikling.

Arrangement på dagtid kan oppleves attraktivt og for mange eldre også tryggere enn å gå ut om kvelden, og gjennom samskaping kan program og utforming av tilbudene møte et eldre publikum bedre. Mange eldre i Norge er kjøpesterke kunder, og gjennom å møte disse med attraktive tilbud kan kulturinstitusjonene også styrke sin virksomhet.

Foto: Malvik kommune

Foto: Malvik kommune

Mange eldre opplever at livssituasjonen deres endres sterkt, for eksempel ved tap av ektefelle og venner. Dermed har de behov for å reorientere seg og finne nye aktiviteter og interesser de kan dyrke. For mange er det likevel en barriere å oppsøke nye arenaer og tilbud som ikke tidligere har vært en del av livet. Etter inspirasjon fra Manchesters arbeid med aldersvennlige kulturtilbud, etablerte satsningen aldersvennlig Oslo et nettverk av kulturambassadører. Disse ambassadørene var en gruppe kulturinteresserte eldre som inviterte og hjalp andre eldre til å delta mer i kulturtilbud. Samarbeidet startet med Den Norske Opera og ballett som så det som en del av sitt samfunnsoppdrag å gjøre tilbudene sine mer tilgjengelige for alle. Filharmonien og konserthuset i Oslo la til rette for tilbud på dagtid og medvirkning med eldre om tilbud og tilrettelegginger.

Arenaer som bibliotek, fritidsklubber, sportsklubber og samfunnshus kan også tas i bruk for flere aktiviteter. Ta gjerne utgangspunkt i tilbud som finnes allerede og gjennom medvirkning kan nye aktiviteter få plass, ofte gjennom frivillig innsats og etter interesse. Ofte er aktiviteter organisert for bestemte aldersgrupper. Her kan det ligge muligheter i å utforske om noen aktiviteter kan være generasjonsovergripende på en slik måte at både eldre og unge har glede av det. Kanskje det også er muligheter for at det oppstår nye aktiviteter i samspillet mellom generasjonene.   

Kanskje det viktigste med kulturtilbudene er at de gjenspeiler mangfoldet og ikke stereotypene blant eldre og det vil også komme eldre med ulike kulturbakgrunner til gode.

Frivillighet er samfunnsdeltagelse og ressurs

Et annet viktig område innen samfunnsdeltagelse er frivillighet, som en forutsetning for at samfunnet skal fungere godt og gi alle innbyggere de tilbudene de trenger. Frivilligheten er arena for inkludering, demokrati, kultur, idrett, mestring og lek for barn og unge, eldre og alle andre som ønsker å delta i lokalsamfunnet.

Begrepet frivillighet brukes både om ulønnet frivillighet og den innsatsen som ideell sektor bidrar med. Det er et viktig prinsipp at frivillighet ikke erstatter tjenester, men er et supplement til øvrige tilbud.

Eldrekraften i frivillig arbeid

Frivillighet kan bidra til livsglede og folkehelse som et viktig helsefremmende og forebyggende tiltak. Når vi spør eldre om hvorfor de ikke er involvert i frivillig arbeid, er svaret ofte: «Vi har ikke blitt spurt om å delta».

Det er derfor viktig at frivillige lag og foreninger aktivt informerer og inviterer til medlemskap.

Frivillighet utøves i alle aldersgrupper, men eldre er en svært viktig frivillig ressurs. Ifølge Frivillighet Norges Frivillighetsbarometer 2019 var 63 % av befolkningen frivillige i 2019 og det er en større andel blant de over 60 år som gjør frivillig arbeid ofte enn i resten av befolkningen.

Ønsker man å rekruttere og beholde eldre som aktive medlemmer kan det være klokt å ta hensyn til at noen kan få behov for tilrettelegging for å kunne delta. Mangel på transport kan gjøre det vanskelig å komme seg til aktiviteten. For minstepensjonister kan økonomi kan være en barriere for å delta.

Frivillighet og frivillig arbeid forbindes ofte med organisert frivillighet og organisasjoner som Røde Kors, Kirkens bymisjon, Norsk Folkehjelp, Den Norske Turistforening, Sanitetsforeningen, idrettslag og barne- og ungdomsorganisasjoner. Selv om lag og organisasjoner er viktige i de fleste lokalsamfunn, skjer en stor del av den frivillige innsatsen som uorganisert frivillighet – noen som bryr seg, eller som ser behovet og får lyst å bidra.

«Ifølge Frivillighet Norges Frivillighetsbarometer 2019 var 63 % av befolkningen frivillige i 2019 og det er en større andel blant de over 60 år som gjør frivillig arbeid ofte enn i resten av
befolkningen.»

Rekruttering og oppfølging av frivillige

Engasjement og tilrettelegging er to hovedfaktorer når det gjelder å lykkes med frivillighet.
Man må ha et system for hvordan man skal rekruttere, koble, følge opp og eventuelt avslutte
et frivillig arbeid.

Det er fortsatt mange frivillige som har behov for fysiske møteplasser, geografisk tilhørighet og analoge løsninger, dette gjelder spesielt for frivillige i alderen 60+.

I forkant av rekruttering av frivillige er det viktig å kartlegge behov, avklare forventninger og sette arbeidet i et system. Behov og ønsker, hvem som skal samarbeide ikke minst hvem som skal koordinere arbeidet må avklares. Det kan være bra med en lagleder for de frivillige; en motivator, kulturskaper og brobygger. Når man har rekruttert frivillige er det viktig å gi dem den nødvendige opplæringen og veiledningen de trenger. Taushetserklæring skal gjennomgås og signeres og det må avklares når, hvor ofte og hvor lenge den frivillige skal bidra.

Det er ikke er alderen som avgjør hvilke ressurser man har, men bakgrunn, erfaring, motivasjon, hobby og interesser, nettverk og kompetanse. En frivillig på 87 år kan like gjerne veilede en på 67 år i smarttelefoni som motsatt.

Det er mange ulike måter å rekruttere frivillige, og mange arenaer man kan rekruttere fra. Noen eksempler er borettslag, pensjonistforeninger, menigheter, idrettsklubber, eldresentre, frivilligsentraler og skoler. Alle grupper i samfunnet kan ha ønske om å bidra, både arbeidsledige, enslige, eldre, ungdom, flyktninger og andre. Det er viktig med en tydelig og konkret annonsering. Dersom man ønsker en mannlig aktivitetsvenn bør man rette annonsen mot spesifikke oppgaver og gjerne noe som treffer menn slik som «ha noen å fiske med».

Det er viktig at den enkelte frivillige får den veiledningen han eller hun trenger. Dette kan skje i form av møtepunkt med samtaler, kurs, foredrag eller erfaringssamlinger hvor man kan høre hvordan andre frivillige går frem, få tilbakemeldinger på spørsmål man har og dele erfaringer. Gjennom å ha nær kontakt med de frivillige kan man tidlig oppdage om noen ikke egner seg til frivillige oppdrag og sørge for at disse avsluttes.

Unge og eldre frivillige sammen

Foto: Foto: Ann-Cathrin Holm, Oslo Kommune

Foto: Ann-Cathrin Holm, Oslo Kommune

Noen foreninger og lag har barn og unge som målgruppe og noen har eldre som målgruppe. Samtidig er mange organisasjoner og aktiviteter åpne for alle aldersgrupper. En del av den aldersvennlige satsingen kan være å samarbeide med de lokale frivillige organisasjonene om å utvikle og markedsføre tilbud og aktiviteter på tvers av generasjoner.

Kommunen og frivillig sektor

KS har oppfordret alle kommuner og fylkeskommuner til å vedta en lokal frivillighetspolitikk. Kommunen kartlegger den lokale frivilligheten, og utvikler en lokal frivillighetspolitikk sammen med de frivillige i lokalsamfunnet, før planen forankres politisk og administrativt.

Den lokale frivillighetspolitikken kan gjerne hente inspirasjon fra «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor»

Frivilligsentraler eller andre lokale organisasjoner kan ha et ansvar for å sikre at de frivillige får opplæring i de oppgavene de skal utføre, HMS og taushetsplikt, innhenting av politiattest for de som må ha dette og vurdering av behov for forsikringer for de frivillige. Kommunen kan også lage avtaler med disse organisasjonene og eventuelt forplikte seg til å gi økonomisk tilskudd til oppfølgingen av de frivillige.

Mange kommuner har definert hvilken «etat»/«avdeling» i kommunen som har ansvar for frivillighet og alle kommuner gir tilskudd til frivillige lag og foreninger. I noen kommuner har man ansatt egne frivillighetskoordinatorer sentralt i kommunen og andre steder delegerer man deler av denne oppgaven til frivilligsentraler.

Sjekkliste samfunnsdeltagelse

Foto: N/A

• Lokaler for arrangementer og aktiviteter ligger i passende avstand, er tilgjengelige, godt belyste og kan nås uten vanskeligheter med kollektivtransport.
• Arrangementer som er generasjonsoverskridende.
• Grundig informasjon gis om aktiviteter og arrangementer, herunder opplysninger om bygningenes tilgjengelighet og transportmuligheter for eldre mennesker.
• Det tilbys et bredt spekter av aktiviteter som appellerer til en mangfoldig befolkning av eldre mennesker.
• Sammenkomster som også inkluderer eldre mennesker holdes på forskjellige steder i nærmiljøet, f.eks. fritidssentre, skoler, bibliotek, samfunnshus og parker.
• Det drives utstrakt oppsøkende virksomhet for å nå ut til mennesker med økt risiko for sosial isolasjon.
• Eldre mennesker anerkjennes av samfunnet for sine bidrag i fortiden så vel som i dag.

Eksempelsamling - samfunnsdeltakelse

Foto: Therese Sivertsen & Ståle Bly

Eksempelsamling - Samfunnsdeltakelse →

Neste kapittel

7: Bolig og et aldrende samfunn