En fast kontaktperson

En fast kontaktperson på NAV-kontoret sikrer tett oppfølging av brukeren, som blir møtt med en helhetlig og individuell tilnærming. Den samme veilederen følger brukeren hele veien. Veilederne prøver så langt de kan å være tilgjengelig når brukerne har behov for det. Mange trenger støtte i en vanskelig periode.

Noen NAV-kontor har gode erfaringer med å ansette flere veiledere for å prioritere langtidsmottakere av sosialhjelp. Når antall brukere i denne gruppen går ned, blir ressurser frigjort, og disse kan brukes på andre måter. Hensikten er å gi tett oppfølging i en periode som gjør det mulig for bruker å komme seg videre.

Det er viktig at veileder kobler på rett tjeneste når brukeren har behov for hjelp fra andre instanser. Det må være lav terskel for å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet for å skape tillit.

Helhetlig oppfølging

Helhetlig oppfølging i sosialtjenesten handler om å følge bruker i flere av livets områder. Skal vi lykkes med oppfølgingen må vi inkludere og anerkjenne alle de ulike rollene en bruker har, og vi må evne å se hele mennesket. Veilederne bruker mye tid på å bli kjent med hvem brukeren er utover den økonomiske situasjonen. Hvordan er familieforholdene, boforhold, nettverk og kompetanse? Det sosialfaglige arbeidet handler om å ha en helhetlig tilnærming til hvordan vi kan hjelpe bruker i å komme videre.

En veileder fra NAV Ås sa: «Jeg jobber med mennesker med en historie og en framtid. Jeg jobber med hele livet deres. Selv om man ikke spør, så får man vite mye om folk som gjør sterkt inntrykk. De er med meg, så jeg skylder dem å gi mye av meg selv. Derfor er jeg ofte på deres arbeidsplass, ser dem og roser dem for fremgangen de har i jobben».

Den helhetlige tilnærmingen innebærer også å involvere andre tjenester som er nødvendige i oppfølgingen for å nå brukerens mål.

Tverrfaglig samarbeid i tjenesteapparatet

Tverrfaglig samarbeid er helt nødvendig i kontakt med brukere som har behov for helhetlig og koordinerte tjenester. Tverrfaglig samarbeid er en måte å organisere tjenestene slik at de oppleves sammenhengende for brukeren. Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan i faser av livet ha behov for hjelp fra flere tjenester.

- Vi må forholde oss til hele mennesket, sier veilederne på NAV-kontoret på Hamar. Derfor må det være helhetlig og tett oppfølging, og kontakt mellom de ulike tjenestene.

I kommunen involverer dette for eksempel hjemmesykepleie, fastlege, rus og psykisk helsetjeneste, og tilbud fra spesialisthelsetjenesten. Tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorer og tjenestested forutsetter at veileder sammen med bruker avklarer brukerens behov, forventinger og mål. Hør litt om hva lederen for NAV Øvre Eiker tenker om dette i filmsnutten under.

Øvre Eiker kommune har etablert Øvre Eiker-hjelpa. Den har én dør inn, og er en tjeneste for alle med rus eller psykiske problemer, uavhengig av alvorlighetsgrad. Tjenestene kommer i fellesskap med bruker frem til hva som vil være den beste og mest nyttige hjelpen for den enkelte. Dette arbeidet gir resultater.

Sette inn omfattende oppfølging i en periode

Langtidsmottakere trenger ofte omfattende bistand i en periode. Det kan være brukere med psykiske vansker eller rusproblemer. Et godt grep er å sette inn hjelpen bruker trenger for å komme i aktivitet. Dette kan være personer som på et tidspunkt befinner seg langt borte fra arbeidsmarkedet, og som vil ha behov for omfattende oppfølging for eventuelt å komme tilbake i jobb.

NAV Tromsø jobber i team mot denne målgruppen. De har ikke definert en egen modell for arbeid med sosialhjelpsmottakere, men legger vekt på en fast kontaktperson og helhetlig oppfølging der arbeid står i sentrum. I ungdomsteamet har også de unge en fast kontaktperson, og veilederne er tilgjengelig på mobiltelefon.

NAV Fredrikstad praktiserer tett oppfølging av alle med aktivitetsplikt. NAV-kontoret hadde mange søknader fra ungdom uten fullført videregående skole. Som svar på dette ble det opprettet spesielt tilpassede klasser. Andre deltar i NAV-tiltak, og kommer over i arbeid eller utdanning senere. Det nye tiltaket til ungdom som ikke benytter seg av sin rett til videregående opplæring er nyskapende.

Skedsmo kommune har etablert Jobbsenteret, et kommunalt aktivitetstilbud som er en del av NAV-kontoret. Jobbsenteret er en møteplass som gir sosialhjelpsklienter hjelp og opplæring i jobbsøkning og arbeidsliv. Veileder på Jobbsenteret utarbeider forslag til vedtak, mens avdeling arbeid og sosial fatter vedtak om sosialhjelp. I realiteten har Jobbsenteret en avklarende funksjon for mange brukere.

Gode overganger i tjenestene

Overganger mellom tjenestene er ofte krevende for brukerne. Når en deltaker nærmer seg slutten av for eksempel introduksjonsprogrammet, er det stort behov for tett kontakt og samkjøring med NAV-kontoret. Da bør tjenestene fra voksenopplæringen, flyktningtjenesten og NAV-kontoret samarbeide tett, noe som krever bevissthet og forankring. Et godt grep er formaliserte og systematiserte samarbeidsrutiner for overganger.

I casekommunene ser det ut til at potensialet for suksess i flyktningarbeidet ligger i et sømløst samarbeid med NAV-kontoret.

NAV Rælingen har gjennom tre år hatt tverrfaglige team som jobber med sosialhjelpssakene. De ser gode resultater av å løse oppgavene med mer skreddersøm for den enkelte i stedet for standardisering for alle.

Gode grep i NAV Rælingen handler om kartlegging av brukers tjenestebehov, og tett oppfølging for å komme videre med hva som er viktig for den enkelte. Det er viktig med en felles målforståelse og avklaring av forventninger om hvordan man sammen skal arbeide til det beste for brukeren.