Les mer om neste grep: Organisering og forvaltning

Lenkeblokk Icon Gå til organisering og forvaltning

Nav-kontorene bruker ulike arbeidsrettede tiltak. Noen tiltak er i kommunal regi, mens andre er i statlig regi. FoU-rapporten sosialhjelutgiftene - drivkrefter og tiltak (PDF) viser at de fleste casekommunene legger vekt på å bruke arbeidspraksis som arbeidsrettet tiltak. Andre viktige arbeidsrettede tiltak i kommunal regi er:

  • Individuell jobbstøtte (IPS)
  • Kvalifiseringsprogrammet (KVP)
  • Jobbsjansen 
  • Jobbspesialister som bruker metodikken supported employmenst (SE)

Gode grep for å komme i arbeid og aktivitet

  • Fokus på arbeid og aktivitet
  • Trening mot arbeid
  • Aktivitetsplikt
  • Samarbeid mellom NAV-kontor, kommunen og spesialisthelsetjenesten

Fokus på arbeid og aktivitet

Det er en fordel å raskt avklare om bruker bør inn på arbeidsrettet løp, kvalifiseringstiltak eller helserelaterte ytelser.

Tett kontakt med lokalsamfunnet er en forutsetning for å ha praksisplasser å velge i. Det er ulikt hvordan NAV-kontoret organiserer arbeidsmarkedskontakt, men mange NAV-kontor opererer med dette som et spesialisert ansvarsområde. NAV har ulike tiltak i både statlig og kommunal regi for å hjelpe personer ut i arbeid. Du kan lese mer om tiltak for å komme i jobb på nav.no.

En del Nav-kontor har avsatt ressurser til egne arbeidsmarkedskontakter som jobber med å få gode kontakter ut mot arbeidsmarkedet. I mange av kontorene er det flere som gjør denne jobben, blant annet veiledere i kvalifiseringsprogrammet, introduksjonsprogrammet, jobbsjansen og ungdomsteam med flere. I tillegg til å opprette kontakt med arbeidsgivere, er en viktig del av jobben å forberede bruker og arbeidsgiver på hva som venter når man er utplassert på en arbeidsplass eller er i startfasen av å få betalt arbeid. Det handler om å forberede, målsette og følge opp utplasseringen. En viktig del av jobben er å opprette kontakt med arbeidsgivere som ønsker å gi personer som trenger det en mulighet til å få relevant erfaring og fast jobb.

Trening mot arbeid - aktivitetsplikt

Sosialtjenesteloven regulerer plikten til å stille vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for sosialtjenestemottakere under 30 år.

Formålet med aktivitetsplikt er å styrke sosialhjelpsmottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Kravene skal bidra til å motivere og påvirke mottakerne av sosialhjelp til å komme ut av en vanskelig eller passiv livssituasjon. På regjeringen.no kan du lese mer om aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp.

Individuell jobbstøtte

Individuell jobbstøtte (IPS) er et samarbeid mellom NAV, spesialisthelsetjenesten og kommunene for å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske helse- og rusproblemer ut i ordinært arbeid. Opplegget innebærer tett oppfølging av helsepersonell og jobbspesialister i tilknytning til arbeidsplass i ordinær virksomhet. IPS-teamene har ansatt egne jobbspesialister, som kjenner arbeidsmarkedet godt og som er bindeledd mellom arbeidssøker og arbeidsgiver. Du kan lese mer om individuell jobbstøtte (IPS) på nav.no

Kvalifiseringsprogrammet (KVP)

KVP ble lansert av regjeringen i 2007 som et virkemiddel i kampen mot fattigdom. KVP er et kommunalt program og en rettighet forankret i Lov om Sosiale tjenester i NAV. Formålet med KVP er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av et tett og koordinert oppfølging og individuelt tilrettelagt program. 

KVP skal være tilpasset den enkeltes behov, muligheter og begrensninger, og programmet skal utformes i nært samarbeid med deltakeren. Programmet skal være helårlig og på full tid. Programmet skal inneholde aktiviteter som forbereder deltaker til å komme ut i ordinært arbeid. KVP kan inneholde arbeidstrening og opplæring, og det kan settes av tid til motivasjons- og mestringstrening og medisinsk behandling.

KVP hadde omtrent 6515 deltakere ved utgangen av august 2022. Dette var rundt 542 flere enn på samme tidspunkt året før. Det har vært et nogenlunde stabilt antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet de siste årene. Kommunene som lykkes med bruk av KVP investerer tid og kompetanse for å få deltaker ut i jobb. Du kan lese mer om kvalifiseringsprogrammet på nav.no

Nyeste forskning på kvalifiseringsprogrammet

I 2021 utarbeidet Fafo en rapport på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet (nå: Arbeids- og inkluderingsdepartementet); Velferdsordninger til unge; Bruk av arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram blant unge utenfor arbeid og utdanning (PDF). Rapporten ser på hva som ligger bak vurderingene til NAV for hvilken ordning og oppfølging de unge får, samt hvem som fordeles og hvordan de følges opp i de ulike ordningene.

Oxford Research har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en rapport i 2021-22, der formålet er å kartlegge en situasjons- og tilstandsbeskrivelse av NAV- kontorets arbeid med KVP. Rapporten Kartleggeing av arbeidet med Kvalitetsprogrammet i NAV-kontorene, har hatt fokus på følgende 1) bruk av KVP, 2) organisering av arbeidet, 3) innhold i program og oppfølging av deltakere og 4) barrierer for bruk av KVP. Rapporten viser til at det ser stor variasjon i bruk av kvalifiseringsprogrammet på de ulike NAV-kontorene.

Samarbeid mellom NAV-kontoret, kommunen og spesialisthelsetjenesten

Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet å ha flest mulig i arbeid. Mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer utgjør en stor del av dem som står utenfor arbeidslivet eller er i fare for å falle ut. De representerer en betydelig ressurs som samfunnet går glipp av. Mange av disse har behov for samarbeid mellom NAV-kontor og helsetjenestene. Godt samarbeid med andre fagmiljøer og god samordning mellom etater er nødvendig for å kunne gi brukergruppen hjelpen de trenger.

Strategi for god psykisk helse legger til rette for at mennesker med psykiske lidelser lettere skal nyttiggjøre seg sin arbeidsevne, blant annet gjennom tettere oppfølging av den enkelte.  

KS har sett på hvordan samarbeidsmodeller om mennesker med psykiske lidelser kan utvikles lokalt, i tråd med samarbeidspartenes kompetanse, erfaring, personlige egenskaper og det eksisterende tjenestetilbudet. Likeverd mellom samarbeidsparter, løpende dialog, fleksibilitet, et inkludert brukerperspektiv og gode rammer for fastlegens deltakelse ser ut til å være de viktigste stikkordene for godt samarbeid. Du kan laste ned SINTEF-rapporten - En samfunnsøkonomisk vurdering av tjenester til mennesker med lettere psykiske helseproblemer her (PDF)

For arbeidsgiverne er det viktig at NAV-kontoret bidrar med god informasjon om hvordan arbeidsgiver kan være en støtte for personer med sammensatte utfordringer.