Høringsinnspill fra KS til Kommuneproposisjonen 2025

Kommuneøkonomien i 2024 og 2025

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren samlet har over flere år blitt bedre enn forventet. Mange kommuner har avsatt betydelige reserver i disposisjonsfond. Den gode økonomien skyldes høyere skatteinngang enn ventet som har mer enn kompensert for at kostnadsveksten har blitt undervurdert i budsjettoppleggene. Merskattevekst i form av høyere skatteinntekter enn anslått i RNB er midlertidig siden budsjettoppleggene tar utgangspunkt i RNB-nivået året før budsjettåret, mens kostnadsveksten akkumuleres. Det høye kostnadsnivået er blitt stadig mer utfordrende for sektoren.

I 2023 var merskatteveksten noe mer moderat enn i 2021 og 2022, og økonomien i kommunesektoren ble i tillegg klart svekket av de betydelige renteøkningene. Resultatet ser vi nå – nesten halvparten av kommunene hadde negative netto driftsresultat i 2023 og samlede disposisjonsfond ble redusert. Forskjellene mellom kommuner har også økt, med en økende andel kommuner med svake resultater. Situasjonen for mange kommuner oppleves dermed enda vanskeligere enn det makrotallene indikerer.

Anslagene for kommuneøkonomien i 2024 i RNB virker rimelige. Realverdien av frie inntekter har falt med 11 mrd. kroner (2,2 prosent) fra toppen i 2021. I samme periode har befolkningens størrelse og sammensetning isolert sett økt utgiftsbehovet med nærmere 10 mrd. kroner. Når det tas hensyn til merkostnader til demografi og lønns- og prisvekst er nivået på de frie inntektene i 2024 om lag på samme nivå som i 2016, mens kommunene i denne perioden har fått tydelige signaler fra staten om økt aktivitet og forbedring av tjenestene begrunnet innenfor veksten av de frie inntektene. Dette illustrerer en av utfordringene som kommunesektoren står i nå.

I 2024 er det ikke utsikter til merskattevekst, og det er tydelige tegn til økt press på kommunale tjenester. Mange kommuner rapporterer allerede om budsjettoverskridelser i år. Nesten alle kommunene som rapporterer om budsjettoverskridelser, har høyere utgifter enn ventet innen pleie og omsorg.

Regjeringens forslag til reell inntektsvekst er klart høyere enn antatt økning i demografikostnader og pensjon. Dette er selvsagt positivt. Samtidig må det understrekes at forslaget til vekst i de frie inntektene neste år ikke fjerner det sterke underliggende behovet for omstillinger og strammere prioriteringer i sektoren for å sikre en langsiktig bærekraftig kommuneøkonomi.

Nytt inntektssystem

Forslag til nytt inntektssystem for kommunene følger opp mange av forslagene til inntektssystemutvalget. Flere av forslagene som regjeringen fremmer nå, er forslag KS har støttet gjennom enstemmig vedtak i hovedstyret.

KS støtter regjeringens forslag til endring i skattegrunnlaget for kommunene. Skatt på formue og utbytte får mindre betydning, mens kommunene får mer av inntektsskatten. Dette gjør at skatteinntektene bli mer forutsigbare og jevnere fordelt mellom kommunene. KS vil samtidig understreke viktigheten av forutsigbare kompensasjonsordninger for kommuner som stiller areal til disposisjon for utnyttelse av lokale naturressurser og støtter derfor at det ikke etableres en egen utjevningsordning nå for disse inntektene ut over den utjevning som allerede finner sted i inntektssystemet.

KS er positive til at det legges sterk vekt på inntektsutjevning av skatt på alminnelig inntekt og formue. Samtidig er det viktig at regjeringen legger inn ekstra midler for å unngå svært store omstillingsutfordringer for de kommunene som taper mest på omleggingen.   

KS er positiv til at regjeringen introduserer et element i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som tar hensyn til kommunens samlede omfang av slike tjenester relativt til innbyggertallet. Det må imidlertid understrekes at dette er en ren omfordeling av den statlige toppfinansieringen, ikke et grep for å lette kommunesektorens samlede kostnadspress.

Vedlikehold av fylkesveier

For fylkeskommunene er den signaliserte inntektsveksten neste år bare litt høyere enn kompensasjonen for demografiske endringer. I Nasjonal transportplan lover regjeringen å øke bevilgningene til fylkeskommunene til vedlikehold og rassikring på fylkesveiene med 1 milliard kroner i gjennomsnitt de de neste seks årene. Det er ikke gitt noe konkret løfte for 2025, men KS vil oppfordre komiteen til å anmode regjeringen om å starte et slik løft allerede neste år. Økte bevilgninger for å styrke vedlikeholdet på fylkesveiene er svært nødvendig.

Forsøkslovgivningen moden for revisjon

Regjeringen har en bred omtale om forsøksordningen, både intensjonen bak og de ti forsøk man har valgt å gå videre med. Én viktig grunn til å gi avslag på søknader er at «forsøksloven ikke åpner for å gi unntak fra det aktuelle regelverket, for eksempel fordi forsøket ville føre til innskrenkning av rettigheter for enkeltpersoner, eller bryte med grunnleggende saksbehandlingsregler, jf. forsøksloven § 4» (Kommuneproposisjonen siden 29). KS har fått gjort en faglig vurdering av lovgrunnlaget for forsøk (FoU levert av Lund&co). Den viser at det er flere muligheter å endre lovgivningen om forsøk, uten at dette går på bekostning av tjenestene til innbyggerne, både gjennom endring i forsøksloven, forsøkshjemler i særlov eller særlov om forsøk på enkelte områder etter dansk modell. KS oppfordrer derfor komiteen om å anmode regjeringen til å sette i gang en prosess med å se på hvordan handlingsrommet for å drive forsøk kan utvides, slik at lovgivningen bedre møter kommunesektorens behov for å prøve ut nye måter å løse oppgaver på.