Likevel viser andelen kommuner med et økonomisk handlingsrom en nedgang på over 20 prosentpoeng sammenliknet med foregående år.

Investeringer og lånegjeld

Kommunenes regnskaper[1] viser at investeringsutgiftene har økt fra om lag 60 mrd. kroner i 2015 til over 90 mrd. kroner i 2023. Kommunenes inntekter har samtidig økt i perioden, og som andel av inntektene har dermed investeringsutgiftene i denne perioden, med unntak for 2019 og 2020, ligget stabilt på om lag 15 prosent av driftsinntektene.

Mye av investeringsaktiviteten er lånefinansiert og kommunenes korrigerte netto lånegjeld økte med 32 mrd. kroner eller 6,5 prosent i 2022. Gjelden som andel av inntektene økte med 0,5 prosentpoeng fra året før og endte på 87,0 prosent.

Høy vekst i lånegjelden over tid gjør at mange kommuner har fått et så høyt gjeldsnivå at det gir grunn til en viss bekymring. 27 prosent av kommunene hadde i 2023 en korrigert netto lånegjeld som var høyere enn driftsinntektene, mens tilsvarende andel i 2015 var 13 prosent.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat fratrukket netto avsetninger til bundne fond (korrigert netto driftsresultat) forteller hvor mye av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og fondsavsetninger. Det korrigerte netto driftsresultatet var i 2023 på 0,9 prosent av driftsinntektene. Resultatet er 2,5 prosentpoeng lavere enn i 2022 og er det svakeste resultatet for kommunene samlet siden 2008. Det er også klart under det anbefalte nivået over tid (1,75 prosent) fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Det svake resultatet antas i første rekke å ha sammenheng med at samlet prisvekst for de siste årene har vært markert høyere enn de anslagene som staten har lagt til grunn ved fastsettelsen av de kommunale inntektsrammene, og høy rente kombinert med høy gjeld.

I 2023 hadde 157 kommuner (44 prosent av kommunene) negativt korrigert netto driftsresultat. Dette betyr at driftsinntektene i disse kommunene ikke var tilstrekkelige for å finansiere driftsaktivitet og finanskostnader, og at det var nødvendig å bruke av oppsparte reserver for å opprettholde planlagt aktivitetsnivå. Til sammenligning var det 40-50 kommuner som var i denne situasjonen i 2021 og 2022.

Disposisjonsfond

Disposisjonsfondet er kommunenes viktigste buffer for å forhindre at uforutsette negative utslag i økonomien (for eksempel uforutsett økning i rentenivået eller nedgang i skatteinntekter) skal få umiddelbar effekt på tjenestetilbudet. Samlet sett hadde kommunene i underkant av 80 mrd. kroner i slik bufferkapital i 2023, hvilket er en nedgang på om lag 3 mrd. kroner siden foregående år. Bufferkapitalen i 2023 tilsvarer 13,3 prosent av driftsinntektene, en nedgang på 1,4 prosentpoeng fra foregående år.

Mange kommuner har brukt uforutsette og midlertidige ekstra skatteinntekter i årene etter 2015 til å bygge opp bufferkapitalen. Uten denne oppbyggingen ville det nok vært behov for enda raskere tilpasninger av tjenestetilbud og aktivitet til trangere økonomiske rammer. Utfordringsbildet er samtidig særlig krevende for de kommunene som har begrenset bufferkapital. I 2023 var det 70 kommuner, en økning på 20 kommuner fra foregående år, som har så begrensede reserver at det isolert sett indikerer liten grad av økonomisk handlingsrom (under 5 prosent av driftsinntektene).

Økonomisk handlingsrom

KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå der følgende tre økonomiske størrelser ses i sammenheng og vektes likt:

• netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger
• netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond
• disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet til senere inndekning

140 kommuner (40 prosent av kommunene) anses med denne indikatoren å ha begrenset økonomisk handlingsrom i 2023, mens tilsvarende andel i 2022, 2021 og 2020 var henholdsvis 17 prosent, 19 prosent og 31 prosent. Av de 140 kommunene er det 78 kommuner som vurderes å ha meget begrenset økonomisk handlingsrom i 2023 (negativ indikator). I 2021 var det 23 kommuner denne kategorien.

På den annen side er det 156 kommuner (44 prosent) som vurderes å ha større grad av økonomisk handlingsrom, en markert reduksjon fra foregående år hvor det var 216 kommuner i denne kategorien.

[1] Kommunenes regnskaper er konsernregnskapene. Disse omfatter i tillegg til kommuneregnskapet også kommunale foretak (KF), kommunens andel i interkommunale selskap (IKS) og kommunens andel i interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekter.

Les mer om kommunenes økonomiske handlingsrom

• Notat med analyse av kommunenes handlingsrom (2023) (pdf)
• Økonomisk handlingsrom på kommunenivå (2023) (pdf)