Konsekvenser ved regionalisering av næringsrettet virkemiddelapparat

​Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har drøftet muligheter og utfordringer ved økt regionalisering av næringsrettede virkemidler. I prosjektet handler økt regionalisering om overføring av oppgaver fra staten til de nye regionene utover de oppgaver som allerede er vedtatt overført. Hva konsekvensene av økt regionalisering blir, vil imidlertid avhenge av hva som regionaliseres, og også omfanget av regionalisering.

Implikasjoner er drøftet med utgangspunkt i fire hypotetiske modeller basert på en kombinasjon av overføring av oppdragsgiveransvar og oppdragsgiveransvar og søknadsbehandling på den ene siden og moderat og offensiv regionalisering av bedriftsrettede virkemidler på den andre siden. De fire vurderte modellene synes ikke å skille seg vesentlig fra hverandre med tanke på nasjonale verdiskapingseffekter. Størst forskjell er det dog mellom modeller der søknadsbehandlingen forblir hos nasjonale virkemiddelaktører på den ene siden og modeller der søknadsbehandling også regionaliseres.

Når operativ søknadsbehandling av bedriftsrettede prosjekter legges inn i en fylkeskommunal struktur, kan det ikke utelukkes vektlegging også av andre hensyn enn prosjektenes verdiskapingseffekt. Dette følger av at fylkeskommunene også kan ha interesse av eksplisitt å hensynta saksbehandlerkostnader ved vurdering av virkemiddelbruk. Det er også mer krevende å unngå politisk involvering når søknadsbehandling er regionalisert, noe som har blitt vurdert som et viktig skille innenfor næringspolitikken de siste 30 årene.

SØA forventer at modellene med offensiv regionalisering vil utløse størst regional oppmerksomhet om regional næringspolitikk, mens SØA forventer at overlapp i arbeidsoppgaver og kompetanse og følgelig forvaltningskostnader vil være størst i modellen der deler av søknadsbehandlingen regionaliseres, mens øvrig søknadsbehandling forblir hos nasjonale virkemiddelaktører.