Boliger til pleie- og omsorgsformål – levetid og egnethet

​Den nasjonale kartleggingen viser at omtrent halvparten av eldre boliger og plasser til heldøgns omsorg i norske kommuner i dag har en brukbar standard. Ifølge kostnadsberegninger vil det koste kommunene omtrent 37 mrd. kroner eks. mva. å modernisere resterende kommunal bygningsmasse som brukes til heldøgns omsorg til et tilfredsstillende, funksjonelt nivå. Kostnadssummen baserer seg på et anslag om at det på landsbasis er omtrent 13 300 omsorgsboliger og 24 000 institusjonsplasser som er oppført før 1998 og som i dag inngår i heldøgns omsorg.

Videre viser oppdraget at kommunene i dag må forholde seg til en rekke, til dels motstridende krav som vanskeliggjør planleggingen for nye pleie- og omsorgsbygg. I tillegg bidrar statlige føringer og insentiver til at det lønner seg å bygge nytt, fremfor å ta vare på eksisterende bygningsmasse. Eksisterende tilskuddsordninger gjør det også enklere for kommunene å prioritere fremskaffelse av kommunalt disponerte boliger, fremfor å tilrettelegge i innbyggernes egen bolig. Selv om det er økende enighet om at det må skje endringer innen omsorgssektoren, mangler det gode arenaer for utprøving av nye typer bygninger for pleie- og omsorgsformål.

Scenarioanalysen viser tre ulike fremtidshistorier som kan tenkes å skje. En går i retning av sterk sentralisering av omsorgstjenestene, en i retning av økt kommunal autonomi, mens omsorgssektoren er avviklet i den tredje historien til fordel for mestring og selvhjelp. Samtlige scenarier viser at prioriteringer i omsorgssektoren blir tøffere og at forskjellene i samfunnet forventes å øke fremover. Det er grunn til å tro at markedet for private helsetjenester vil få en langt større utbredelse enn det vi er vant med i norsk sammenheng, blant annet gjennom den sterke teknologiutviklingen på feltet.