Økonomisk rammeverk for fosterhjem

PwC foreslår at alle fosterhjem skal få en grunnpakke, bestående av et fosterhjemshonorar og utgiftsdekning. Fosterhjemshonoraret skal utgjøre en standardisert sats, som er felles for alle fosterhjem. Vi foreslår at satsen består av to hoveddeler: en konstant del og en variabel del. Fosterhjemshonoraret bør være såpass høy at det er tilstrekkelig økonomisk kompensasjon til å favne en stor andel av alle fosterhjem, altså en stor andel av dagens forsterkede kommunale fosterhjem. Ved å fastsette et fosterhjemshonorar som er vesentlig høyere dagens standardsats (1KS) ønsker man dels å løfte statusen til fosterhjemsoppdraget (fast del av fosterhjemshonoraret) og dels å signalisere noen forventninger til hva som kreves av et fosterhjem i form av tid og innsats, både i forbindelse med veiledning og oppfølging fra barneverntjenesten, samt oppfølging av fosterbarnets skolegang og helsesituasjon (variabel del av fosterhjemshonoraret). Dette skal altså ikke lenger kompenseres utenom, men dekkes av den standardiserte satsen.

PwC vurderer at det fortsatt bør være mulig å betale noen fosterforeldre et høyere månedlig beløp for å være hjemme med fosterbarnet, gitt at barnevernstjenesten anser dette som nødvendig for at barnet skal gis et godt omsorgstilbud. Bufdir har foreslått å se på hvorvidt forsterkning kan gis i form av tjenester, som oppfølging og veiledning. Styrket oppfølgings- og veiledningstilbud vil kunne bidra til at fosterforeldre opplever å være bedre rustet til å ivareta fosterhjemsoppdraget. Vi vurderer likevel at det ikke vil være tilstrekkelig å kun yte forsterkning i form av tjenester, og at det fortsatt vil være behov for at fosterforeldre kan være helt eller delvis hjemme med barnet.