Hopning av levekårsulemper i storbyene

Prosjektet viser klare sammenhenger mellom hopning av levekårsproblemer og sosialhjelpsutgifter i storbyene.
 

To utførere ble valgt til å gjennomføre parallelle oppdrag med formål å fremskaffer mer kunnskap om sammenhengen mellom hopning av levekårsproblemer og sosialhjelpsutgifter, bl.a. som grunnlag for storbyenes innspill til utformingen av kostnadsnøkkelen for sosialhjelp i det nasjonale inntektssystemet. Utførere har vært:
•        PricewaterhouseCoopers i samarbeid med SINTEF teknologi og samfunn og SSB: Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007.
•        Fafo og Agenda: Levekår og sosialhjelp. Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner – effekt på sosialhjelpsutgifter. Fafo-rapport 2008:02.

Rapportene følger opp funn i en forutgående rapport fra AsplanViak og Telemarkforskning Bø, der det ble identifisert klare storbyspesifikke kostnadsdrivere i sosialsektoren som ikke fanges opp av modellen (med opphopningsindeks) som er foreslått av Borgeutvalget. 

PwC, Sintef og SSB har konsentrert seg om problemstillinger knyttet til storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. Disse har analysert sentrale levekårsvariable på grunnkretsnivå, og anbefaler å bruke geografisk segregasjon som konsentrasjonskriterium når kommunenes utgiftsnivå skal vurderes.

Prosjektet til Fafo og Agenda har hovedfokus på individuell opphopning av levekårsproblemer, men har også gjort analyser av segregasjon. De viser at alternative modeller til Borgeutvalgets forslag til kostnadsnøkler er godt egnet til å forklare forskjeller i sosialhjelpsutgifter. De viser også, i likhet med det første prosjektet til Telemarksforskning og Asplan, at urbanitetskriteriet fanger opp uforklarte variasjoner i kombinasjon med opphopningsmål.