Virkninger av øremerkede tilskudd og statlige bindinger

Ulike studier viser at de kommunale sektorene som mottar øremerkede tilskudd, prioriteres fremfor sektorer uten slik tilskudd. Samlet sett innebærer bruk av øremerkede tilskudd en annen ressursbruk enn om kommunene hadde blitt tilført midlene som rammetilskudd. Øremerkede tilskudd gjennom statlige handlingsplaner kan dessuten bidra til ustabilitet i tjenesteproduksjon ved at kommunene i noen grad nedprioriteter tjenesteområder når de venter at staten i nær fremtid vil lansere en satsing på vedkommende sektor. Dessuten viser studiene at rike kommuner mottar mer av øremerkede tilskudd enn fattige kommuner enten de tilføres som del av handlingsplaner eller ikke. Kommunale beslutningstakere har bedre informasjon om lokale behov enn statlige politiske myndigheter. Dette taler mot omfattende bruk at øremerkede tilskudd. Det har lenge vært bred politisk enighet om å trappe ned bruken av øremerkede tilskudd, men likevel har omfanget av utgiftene til øremerkede tilskudd vært tiltagende.