Prosjektet har tatt sikte på å undersøke:
- forutsetninger for at styringsformer skal virke optimalt
- kartlegge konsekvensene av ulike styringsformer
- søke å utforme prinsipper som sier noe om i hvilke situasjoner og under hvilke vilkår ulike styringsformer bør brukes.
Prosjektet kartlegger ulike styringsformers virkemåte (i offentlig sektor) slik de framkommer gjennom erfaringene strategisk posisjonerte ansatte har, og søker å forene dette med et økonomisk perspektiv på ulike typer goder som forvaltes i offentlig sektor.
En hovedkonklusjon i prosjektet er at offentlig sektor lider under et kapasitetsproblem som den mangler redskaper til å håndtere. Dette gjelder i særlig grad helse- og omsorgssektoren. Ambisjonen er å universell velferd, men ressursene gjør det ikke mulig å realisere ambisjonen. Rollen som utøver av lokalpolitisk skjønn på den ene siden og rollen som statstjener på den andre skaper sterke fragmenteringstendenser i kommuneorganisasjonen, fordi den tvinges til å internalisere dype motsetninger. En realistisk strategi for å bedre situasjonen er økt lokal autonomi med utforming og håndtering av standarder på tjenestene som ytes.
Prosjektet forener sosialøkonomiske og sosialantropologiske perspektiver og tilnærmingsmåter. Begge perspektiver peker i retning av konklusjonene ovenfor.