FLAT STRUKTUR OG RESULTATENHETER - UTFORDRINGER I KOMMUNAL LEDELSE

En rekke norske kommuner har eller er i ferd med å flate ut den administrative styringsstrukturen. Samtidig etableres resultatenheter med til dels omfattende delegert myndighet. Mangfoldet av organisatoriske løsninger viser at kommunene ikke har adoptert en standardmodell, men gitt den flate strukturen en lokal utforming tilpasset lokale behov. Det de fleste peker på som bra med den nye styringsmodellen er at den synliggjør og vektlegger det tjenesteytende nivået, den plasserer ansvar på en ryddig måte mellom de ulike ledernivåene, beslutninger tas raskere og nærmere brukeren og sektorinteressene kan temmes gjennom fjerningen av de tidligere etatene. Flate strukturer medfører også nye utfordringer både for politikere og administrasjonen, spesielt det å sikre god nok informasjon slik at politikerne blir i “førersetet”. En utfordring er å “tale med en stemme” på rådmannsnivå. En annen er å unngå at kommunikasjonen mellom rådmannsnivået og resultatenhetslederne får et preg av monolog snarere enn dialog. Det store flertall av enhetslederne opplever rollen som enhetsleder som positiv. Mange er imidlertid bekymret for at de får for lite tid til faglig ledelse. Både det å holde seg faglig à jour for egen del, og å sørge for faglig utvikling av enheten er en utfordring. Et annen utfordring er å unngå at sektoregoisme erstattes av enhetsegoisme – der enhver enhet er seg selv nok. Sist men ikke minst synes det å være en utfordring å komme fram til en hensiktsmessig organisering av stab-/støttefunksjonene – om de skal sentraliseres eller desentraliseres, integreres i toppledelsen eller ikke og hvilke funksjoner skal de omfatte.