Storbyene vil ha lovendringer for å styrke kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanleggingen er etter gjeldende plan- og bygningslov, med ulike dokument- og prosesskrav, for komplisert og ressurskrevende og tar for lang tid. Dette vanskeliggjør den politiske styringen gjennom kommuneplanens samfunnsdel som må være vedtatt tidlig i valgperioden. Kommunal planstrategi går inn i sin tredje generasjon etter kommunevalget i 2019, og det er behov for å vurdere nytteverdien av dette verktøyet. Det samme gjelder kravet om obligatorisk planprogram for samfunnsdelen. 

Forenklinger i plan- og bygningsloven er nødvendig for å få til god politisk styring og kobling mellom samfunnsdelen og økonomiplanen, slik den nye kommuneloven forutsetter.

Dagens plansystem har tre hovedutfordringer:

1)      Det tar for lang tid å utarbeide samfunnsdelen som følge av krav i plan- og bygningsloven

Med krav om først å utarbeide kommunal planstrategi og planprogram og deretter en samfunnsdel, alle med sine prosesskrav, er dette ressurskrevende for kommunene og tar tid. Som en følge av dette blir gjerne samfunnsdelen vedtatt helt på tampen av en bystyreperiode.  Det gjør at samfunnsdelen ikke blir det politiske styringsverktøyet det er ment å være. Hensikten med de ulike dokumentene er også vanskelig å forstå for mange. En god kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen er en viktig forutsetning i plan- og bygningsloven og ny kommunelov. Denne koblingen gjør at primæroppgaven til kommuneplanens samfunnsdel er å være et politisk styringsverktøy som peker ut innsatsområder for kommunestyreperioden samtidig som den viderefører lange linjer. Skal politikken som samfunnsdelen representerer få virkning gjennom perioden må den vedtas tidlig i valgperioden. Slik systemet er nå styrer kommunene i praksis på ikke vedtatte byrådserklæringer og/eller utkast til ny samfunnsdel. Dette er svært uheldig - sett fra både et styrings- og demokratiperspektiv.

2)      Kravene til kommunal planstrategi gjør det unødvendig kompliserende

Den viktigste funksjonen til kommunal planstrategi er å gi beslutningsgrunnlag for hel eller delvis revisjon av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). Dette er i utgangspunktet en enkel sak og de aller fleste kommuner bør revidere samfunnsdelen tidlig i hver periode som følge av endringer i politisk styre eller at nye samfunnsutfordringer har kommet på dagsorden. Om samfunnsdelen skal videreføres, bør den uansett vedtas på nytt slik at det nye kommunestyret får eierskap og beslutter at det er denne planen som skal ligge til grunn for økonomiplanen. Lovens krav til planstrategier krever samtidig at kommunene skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Loven sier også at kommunen bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Storbyene mener disse medvirkningskravene ikke harmonerer med hovedfunksjonen til planstrategien, der det representative demokratiet skal ta stilling til videreføring eller revisjon av kommuneplanen, og øvrig planbehov i bystyreperioden for å gjennomføre ønsket politikk.

Planstrategiens innholdsanbefaling (bør-bestemmelse) om en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling er også utfordrende. Dette er i stor grad det samme som gjøres i tilknytning til selve samfunnsdelen. Samfunnsutfordringene fremkommer av selve kunnskapsgrunnlaget for planleggingen. Løpende innbyggerdialog og samhandling med statlige og regionale organer samt nabokommuner er en del av dette kunnskapsgrunnlaget. Storbyene mener at innholdsanbefalingene i den kommunale planstrategien ivaretas gjennom arbeidet med kunnskapsgrunnlaget og selve prosessen med samfunnsdelen.

3)      Kravet om planprogram for samfunnsdelen harmonerer ikke med samfunnsdelens funksjon

Planprogrammet kom opprinnelig inn i plan- og bygningsloven som følge av EUs direktiver om konsekvensutredninger og gjelder arealplanlegging. Fram til den nye plan- og bygningsloven kom i 2008 var kravet om planprogram knyttet til kommuneplanens arealdel og ikke samfunnsdelen. Planprogrammet skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker, den samme høringsperioden som forslaget til selve samfunnsdelen.

Kravene om planprogram er laget for rettslig bindende arealplanlegging og bærer preg av dette. Samfunnsdelens primære funksjon er å definere langsiktige strategiske linjer og politiske innsatsområder for kommunestyreperioden, der det partiene gikk til valg på er en viktig dimensjon. Da er det lite hensiktsmessig med krav til et tids- og arbeidskrevende planprogram som vil ta opp mange av de samme spørsmålene som samfunnsdelen.

Fjerning av kravet til planprogram for samfunnsdelen er også anbefalt av forskerne som har evaluert Plan- og bygningsloven (EVAPLAN 2014-2018).

Forventninger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Storbyene ønsker at det utvikles en modell med én prosess og ett dokument for samfunnsdelen (integrert planstrategi og samfunnsdel). Elementer i planstrategien, som utfordringsbeskrivelsen og strategiske planbehov som følger av prioriterte satsingsområder, kan da integreres i arbeidet med samfunnsdelen ut fra behovene i den enkelte kommune.

Fjernes planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen, gir det kommunene større handlefrihet til selv å fastsette prosessen for samfunnsdelen fram til høring og offentlig ettersyn. Bestemmelsene i § 20-5 i plan- og bygningsloven av 1985 om behandling av kommuneplanens langsiktige del peker på mulige forenklinger; «I god tid før utkast til kommuneplan behandles i kommunestyret skal kommunen sørge for å gjøre de mest aktuelle spørsmål i kommuneplanarbeidet kjent på en måte den finner hensiktsmessig, slik at de kan bli gjenstand for offentlig debatt».

Forenklingene som foreslås her vil gjøre det kommunale plansystemet mer velfungerende og lettere å forstå, noe som også er avgjørende for den politiske legitimiteten til planleggingen. En fremtidsrettet og effektiv løsning må komme på plass i god tid før neste kommunestyreperiode.

- På vegne av KS’ politiske storbynettverk har Oslo, Stavanger, Kristiansand og KS hatt møte (24. september) med planavdelingen i KMD. Når planavdelingen nå er informert, vil det være naturlig å be om et møte med politisk ledelse, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.  

- Dette er en svært viktig sak for oss, sier Monica Lund, assisterende kommunaldirektør i Byrådsavdeling for finans i Oslo kommune. Her bruker vi mye ressurser på tungrodde prosesser og ber om forenklinger som kan styrke den kommunale planleggingen som politisk styringsredskap. Dette er viktig for demokratiet.