Samfunnsplanlegging i storbyene

Dette er et prosjekt fra Program for storbyrettet forskning

På oppdrag fra Program for storbyrettet forskning har Asplan Viak gjennomført et FoU-prosjekt om storbyenes samfunnsplanlegging. Oslo har vært prosjektførende by, og prosjektet omfatter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Funnene viser at kommuneplanleggingen i gjeldende plan- og bygningslov med sine ulike dokument og prosesskrav er komplisert og ressurskrevende for god effektivitet i byenes samfunnsplanlegging. Det er en særlig utfordring å få koblet samfunnsdelen til valgperiodene på en effektiv måte slik at det kan legges realpolitiske føringer for økonomiplanen. Mange synes også det er vanskelig å forstå forskjellen mellom planstrategi, planprogram og samfunnsdel og en godt tilpasset medvirkning.

Samfunnsplanlegging viktig for byutviklingen

Formålet med prosjektet har vært å gi et grunnlag for god planpraksis som styrker politisk og økonomisk styringsevne og gjennomføringskraft. Det omfatter koblingen mellom kommuneplanen, økonomiplan med handlingsdel, og andre planer, strategier og meldinger som brukes i byene.

Last ned rapporten (pdf)

Samfunnsplanleggingen i storbyene er et viktig grunnlag for byutvikling, leveranser av tjenester, forvaltningsoppgaver, medvirkning, og samarbeid med statlige og regionale myndigheter. Den er et verktøy for politisk styring, der kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen utgjør sentrale, styrende dokumenter.

En stor del av samfunnsplanleggingen i byene skjer gjennom planlegging i byenes sektorer, tjenesteområder og fagetater. Omfanget av dokumenter er omfattende, men oppfattes i hovedsak som balansert og nødvendig for de oppgavene byenes sektorer og tjenesteområder skal håndtere. Det brukes en rekke ulike begreper som strategier, temaplaner, strategiplaner, program, meldinger og handlingsplaner om samfunnsplanleggingen på tema- og sektornivå. Dette skaper uklarhet.

Må definere funksjonsinnholdet

Gjennomgang av funksjonsinnholdet i et utvalg dokumenter, viser at det ofte ikke er sammenheng mellom funksjonsinnholdet og hva dokumentet utgir seg for å være. Det er et tydelig behov for definisjon av funksjonsinnhold og en mer konsistent bruk av ulike typer plandokumenter på dette nivået.

Ut fra analysene og prosessen i dette FoU-prosjektet er det definert funksjonsinnhold i tre hovedtyper samfunnsplaner på tema- og sektornivå:

• strategi
• temaplan
• handlingsplan

Det anbefales at byene bruker disse plantypene mer konsistent. Funn i prosjektet viser at det er behov for å utvikle tydeligere hierarki for strategier, temaplaner og handlingsplaner innenfor definerte samfunnstema. Et tydeligere hierarki kan gi nødvendig oversikt, redusere planbehovet og gjøre det enklere å håndtere forholdet mellom tidligere vedtatte og nye planer.

For dårlig innsyn

Byene har generelt betydelige svakheter i den nettbaserte strukturen og tilgangen til vedtatte strategier, temaplaner og handlingsplaner. Manglende tilgang er en utfordring for alle som ønsker eller har behov for innsyn. I en nettbasert struktur bør alle vedtatte og gjeldende samfunnsplaner være tilgjengelig via en nettbasert planportal. Portalen bør bygges opp etter samfunnstema og løpende oppdateres.

En god kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen er en viktig forutsetning i plan- og bygningsloven og den nye kommuneloven. Samtidig er dette en tydelig utfordring i byene. Gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven med krav om planstrategi, planprogram dersom samfunnsdelen skal revideres, og samfunnsdel har flere dilemmaer. Skal samfunnsdelen kunne levere satsingsområder og mål til økonomiplanen må den være forankret i det sittende bystyret og vedtas tidlig i valgperioden. Dette er krevende etter gjeldende plan- og bygningslov.

Kommunal planstrategi går nå inn i sin tredje generasjon etter kommunevalget i 2019, og det er et tydelig behov for å se utviklingsorientert på dette verktøyet i relasjon til samfunnsdelen, og ambisjonene plan- og bygningsloven og den nye kommuneloven har for koblingen mellom kommuneplanen og økonomiplanen.

I FoU-prosjektet er det foreslått at det utredes nærmere en modell der planstrategien og samfunnsdelen integreres til en ny samfunnsdel som vedtas første året av valgperioden. Samtidig fjernes planprogrammet som obligatorisk element for samfunnsdelen.