KS ber om nasjonal handlingsplan for vann og avløp

KS har sendt innspill til høring om representantforslag for styrket satsing på vann og avløp (dokument 8:139 S (2022-2023), dokument 8:183 S (2022-2023), dokument 8:177 S (2022-2023)).

KS støtter statlige tiltak som kan forsterke kommunenes eget arbeid for å sikre effektiv ressursutnyttelse og dempe gebyrveksten. KS mener en statlig planmessig tilnærming til det store investeringsbehovet kan bidra til lavere gebyrvekst enn hva det ellers ville bli. Staten bør derfor ta initiativ til at det utarbeides en nasjonal handlingsplan for vann- og avløpssektoren (VA). KS forutsetter at dette skjer i tett samarbeid med kommunene og norsk VA-bransje.

KS fremhever også behovet for økt kompetanse, finansiering av FoU-prosjekter og sterkt samarbeid mellom staten, kommunesektoren og private aktører. Det må til for å sikre bærekraftige løsninger og reduserte kostnader for innbyggere og næringsliv.

Selvkostprinsippet setter den øvre rammen for gebyrfinansiering av vann- og avløpstjenestene. Det store flertallet av kommunene har valgt en tilnærming med full selvkostprising. Dette betyr at kostnader til drift og investeringer i vann og avløp finansieres fullt ut av abonnentene (innbyggere og næringsliv). Etter KS’ vurdering er det to særlige forhold i dagens selvkostregelverk som bør gjennomgås og vurderes på nytt:

1. Økt forpliktende samarbeid mellom kommuner kan være et virkemiddel for å sikre effektive og fremtidsrettede løsninger. Det er usikkert om dagens selvkostregelverk i tilstrekkelig grad legger til rette for dette. Ett virkemiddel kan for eksempel være å åpne muligheten for felles gebyrsatser på tvers av kommunegrenser der det er inngått forpliktende interkommunalt samarbeid og kommunene ønsker dette. Et slikt tiltak vil også kunne bidra til å redusere forskjellene i gebyrer mellom kommunene.
2. Selvkostregelverket åpner for at investeringer kan avskrives over investeringenes levetid ved fastsettelse av gebyrgrunnlaget, mens kommunelovens regnskapsregler har maksimale avskrivningstider som kan være vesentlig kortere enn levetiden. Kommunene velger ofte å legge kommunelovens bestemmelser til grunn i gebyrgrunnlaget. Konsekvensen av dette er at dagens abonnenter belastes for en større andel av investeringskostnadene enn det levetiden til investeringen tilsier. Dette taler for avskrivningsreglene i de to regelverkene bør harmoniseres.