Publisert: 27.10.2023
Vann- og avløpstjenestene har avgjørende betydning for kommunenes arbeid med godt vannmiljø, trygge lokalsamfunn og etablering og ivaretagelse av attraktive bo- og næringsområder. Sektoren står samtidig foran et svært kostbart og omfattende arbeid med å bygge og oppgradere anlegg.
Store investeringsbehov
Klimaendringene stiller nye krav til framtidsrettede og bærekraftige løsninger, samtidig som strengere rensekrav medfører betydelig større investeringsbehov enn tidligere antatt. Det må legges til grunn at framtidige drifts- og investeringsbehov i hovedsak må dekkes innenfor de kommunale selvkostregnskapene, blant annet som følge av store ressursbehov innenfor de store kommunale tjenesteområdene i årene framover. Innbyggere og næringsliv må derfor forberedes på at vann- og avløpsgebyrene vil måtte øke til dels betydelig i årene framover. Disse utsiktene gjør det enda viktigere for kommunene å arbeide for mest mulig effektiv ressursutnyttelse, også på tvers av kommunegrensene. KS støtter statlige tiltak som kan forsterke kommunenes eget arbeid for å sikre effektiv ressursutnyttelse og dempe gebyrveksten.
Nasjonal handlingsplan
KS mener at en statlig planmessig tilnærming til det store investeringsbehovet kan bidra til lavere gebyrvekst enn hva som ellers vil bli tilfelle. Staten bør derfor ta initiativ til at det utarbeides en nasjonal handlingsplan for vann og avløpssektoren. KS forutsetter at dette skjer i tett samarbeid med kommunene og norsk VA-bransje.
Kompetanse og kapasitet
Høy kompetanse og kapasitet i kommunesektoren, hos statlige myndigheter og i det private leverandørmarkedet er nødvendig for å løse utfordringene innen vann- og avløpssektoren. Koordinering på nasjonalt nivå, slik at de viktigste tiltakene som gir størst effekt kan gis prioritet, er helt nødvendig. Videre bør utdanningskapasiteten innen VA-området økes. Fortrinnsvis gjennom å bygge opp robuste fagmiljøer på flere utdanningsinstitusjoner for å sikre god utdanning i alle landsdeler.
I tillegg er det behov for en statlig medfinansiering av FoU-prosjekter med nasjonal nytteverdi som bidrar til bærekraftige løsninger og reduserte investeringskostnader.
Effektive løsninger for oppfyllelse av nåværende og kommende rensekrav, med samtidig lavest mulig kostnad for innbyggere og næringsliv, har stor oppmerksomhet i kommunene. Ulike faglige analyser peker på at det er et effektiviseringspotensial i tjenestene. Løsninger der kommuner kan sammenligne seg med hverandre (benchmarking) vil etter KS’ vurdering være et nyttig verktøy. Benchmarkingsløsninger må utvikles innenfor rammen av den etablerte kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA), og slik at det tas hensyn til eventuell ufrivillig lokal kostnadsvariasjon. Utviklingen av et slikt verktøy bør skje i et samarbeid mellom staten, kommunesektoren og abonnentenes interesseorganisasjoner. Dette vil legge til rette for at det kan utvikles gode og relevante indikatorer samtidig som kravene til datakvalitet og behovet for åpenhet og transparens ivaretas. KS er imidlertid svært kritisk til at staten skal ta en bestemmende rolle i hvordan en benchmarkingsløsning skal se ut.
Arbeidet med forskning og teknologiutvikling innenfor vann- og avløpstjenestene bør også etter KS’ vurdering styrkes om hele effektiviseringspotensialet skal kunne realiseres. For å sikre gode, framtidsrettede og bærekraftige løsninger for både investeringer, drift og vedlikehold er det avgjørende at dette arbeidet skjer i samarbeid mellom staten og kommunesektoren, og i samspill med private aktører. Dette vil også legge til rette for at nye og innovative løsninger raskt kan tas i bruk av alle kommuner.
Finansiering
Statlige investeringstilskudd er et velutprøvd virkemiddel som også har vært benyttet tidligere i tilknytning til avløpsrensing, og som etter KS' vurdering kan gjeninnføres slik at nasjonale miljømålsettinger kan oppnås uten at gebyrveksten for innbyggere og næringsliv blir for stor. Rentekompensasjonsordninger vil ha mange av de samme effektene som investeringstilskudd og kan være et alternativ til, eller virke sammen med, investeringstilskuddet. KS vil også peke på viktigheten av at denne type statlige økonomiske virkemidler blir innrettet slik at kommuner som allerede har foretatt store investeringer blir omfattet.
EUs avløpsdirektiv
Den pågående revisjonen av avløpsdirektivet i EU forventes å utløse økte investeringsbehov også i Norge. KS har forventninger om at revisjonen av avløpsdirektivet åpner for nasjonale tilpasninger ut fra lokale forhold ved implementeringen av det nye direktivet i nasjonal lovgivning. Dette vil sikre at investeringene ikke blir høyere enn nødvendig. Et eksempel på slik tilpasning vil kunne være at kost/nytte-vurderinger med hensyn til miljøtilstanden i resipienter skal kunne tillegges vekt ved fastsettelse av rensekrav.
Selvkostprinsippet
Selvkost setter den øvre rammen for gebyrfinansiering av vann- og avløpstjenestene. Det store flertallet av kommunene har valgt en tilnærming med full selvkostprising. Dette betyr at drift og investeringer innen både vann og avløp finansieres fullt ut av abonnentene (innbyggere og næringsliv). Etter KS’ vurdering er det imidlertid forhold i dagens selvkostregelverk som bør gjennomgås og vurderes:
- Økt forpliktende samarbeid mellom kommuner kan være et virkemiddel for å sikre effektive og fremtidsrettede løsninger, men det er usikkert om dagens selvkostregelverk i tilstrekkelig grad legger til rette for dette. Et virkemiddel kan for eksempel være å åpne muligheten for felles gebyrsatser på tvers av kommunegrenser der det er inngått forpliktende interkommunalt samarbeid og kommunene ønsker dette. Et slik tiltak vil også kunne bidra til å redusere forskjellene i gebyrer mellom kommunene. Store investeringer i kommuner med få innbyggere kan da vurderes i en større sammenheng og fordeles ut på et større antall abonnenter.
- Selvkostregelverket åpner for at investeringer kan avskrives over investeringenes levetid ved fastsettelse av gebyrgrunnlaget, mens kommunelovens regnskapsregler har maksimale avskrivningstider som kan være vesentlig kortere enn levetiden. Kommunene velger ofte å legge kommunelovens bestemmelser til grunn i gebyrgrunnlaget, og konsekvensen av dette er at dagens abonnenter belastes for en større andel av investeringskostnadene enn det levetiden til investeringen tilsier. Dette taler for avskrivningsreglene i de to regelverkene bør vurderes harmonisert.
