Publisert: 28.09.2022
Alt da RNB ble presentert var vi ganske sikre på at anslaget for den kommunale deflatoren for 2022 var for lavt.
Byggekostnader og strømpriser, men også andre varer og tjenester har fortsatt å stige etter framleggelsen av RNB. Så hva er et rimelig anslag nå? Tradisjonelt har anslaget for veksten i den rene prisdelen av kommunal deflator og ligget 0,5 prosentpoeng over anslått vekst i konsumprisindeksen (KPI).[1] Det er to klare årsaker til at det denne gang ikke vil fungerer bra uten justeringer:
- Kommunesektoren får ikke strømstøtte, og strømstøtten har hittil i år senket veksten i KPI med 2,0 prosentpoeng
- Veksten i byggekostnadene har vært ekstrem høy, og den bakenforliggende prisutviklingen har mye større betydning for kommunene enn for KPI
Med utgangspunkt i den tradisjonelle metoden og SSBs siste makroøkonomiske prognose, får vi et anslag på deflatoren (som inkluderer lønnskostnadene) i 2022 på 4,8 prosent. Hvis vi justerer for betydningen av strømstøtten hittil i år samt korrigere for at økningen i byggekostnadene har større betydning for kommunesektoren enn for husholdningene, blir vekstanslaget for deflatoren 6,3 prosent.[2] Med et slikt anslag vil kostnadsnivået i 2022 være 2,5 prosent høyere enn det ville vært med RNBs deflatoranslag på 3,7 prosent.
Se vedlegg for en nærmere redegjørelse for anslaget
En slik økning i kostnadsnivået vil innebære at realverdien av kommunesektorens frie inntekter (isolert sett) bli redusert med 10-11 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i RNB. De samlede utgiftene til sektoren vil kunne øke med opp mot 18 mrd. kroner. Svekkelsen i kommuneøkonomien knyttet til de høye prisene blir imidlertid mindre enn dette ettersom kostnader til noen/mange øremerkede tilskudd refunderes av staten, mens andre deler av kostnadene er knyttet til tjenester som husholdningene over tid normalt betaler i form av avgifter.
Utviklingen i den enkelte kommunes økonomi vil kunne være både langt bedre og en del verre en det disse beregningene for hele sektoren viser. Mange kommuner har betydelig økning i inntekter fra konsesjonskraft, mens kommuner som eier deler eller hele kraftselskap vil kunne få en markert økning i utbytte neste år. Men det er også en geografisk dimensjon. Nord for Sognefjorden har elektrisitetsprisene stort sett vært lavere enn på tilvarende tidspunkt i fjor. Dermed vil kostnadssprekken gjennomgående kunne bli vesentlig mindre i nord. For kraftkommunene innebærer dette imidlertid at inntektene blir lavere.
[1] Det har vært det historiske gjennomsnittet for forskjellen mellom den rene prisdelen i deflatoren og KPI-veksten.
