Publisert: 29.01.2020
KS har bedt Finansdepartementet om å gjennomgå regelverket for merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon for kommunale svømmeanlegg. Målet er forenkling og best mulig samfunnsmessig utnyttelse av anleggene. Behovet for en gjennomgang er belyst gjennom konkrete eksempler, som også vil kunne få betydning for andre typer idrettsanlegg.
Nødvendig med endringer i hvordan regelverket skal forstås og praktiseres
KS er opptatt av at lovverket må praktiseres på en måte som legger til rette for best mulig samfunnsøkonomisk utnyttelse av kommunale investeringer. De fleste svømmeanlegg bygges primært for å ivareta kommunens ansvar for svømmeundervisning etter opplæringsloven. Hvis svømmeanlegget brukes utelukkende til dette, vil kommunen ha rett til full kompensasjon for betalt merverdiavgift. Men dette betyr også at svømmeanlegget vil være stengt store deler av døgnet.
- Både innbygger- og folkehelseperspektivet tilsier at svømmehallene i størst mulig grad bør kunne holdes åpne for kommunens innbyggere når de ikke benyttes i undervisningssammenheng, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS. Dagens praktisering av regelverket for kompensasjon av merverdiavgift legger ikke til rette for dette, sier Eide.
Reduksjon i kompensasjon for publikumsbading må endres
Reduksjonen i merverdiavgiftskompensasjonen for publikumsbading, er høyere enn antallet timer anlegget er åpent for slik aktivitet. Dette fordi en del av tiden anlegget uansett er stengt (for eksempel nattestid), regnes som publikumstid. Det er etter KS’ mening helt nødvendig at praktiseringen av regelverket for svømmehaller endres slik at eventuell reduksjon maksimalt kan tilsvare det faktiske antallet timer anlegget er åpent for publikumsbading. En slik tilnærming vil dermed bidra til å begrense kommunens kostnader til nødvendige investeringer til svømmeopplæring.
Det er et paradoks at praktiseringen av dagens regelverk medfører at kompensasjonen for inngående merverdiavgift reduseres når anlegget stilles til disposisjon for andre – uten eller mot en helt symbolsk leiesum. Kommunen vil dermed tape betydelige kompensasjonsinntekter om den stiller anlegget til disposisjon for å stimulere barne- og ungdomsaktivitet eller breddeidrett. En slik praksis kan etter KS’ oppfatning ikke fortsette, og det er behov for å klargjøre at symbolsk leie ikke skal medføre reduksjon i kompensasjonen.
PDF: les hele brevet fra KS til Finansdepartementet her.
