Gjennomgangen av tallene for 2020 viser at det fortsatt er små forskjeller i byggesaksgebyrene i norske kommuner og bekrefter hovedtrekkene i en større gjennomgang Oslo Economics gjorde for KS i 2018.

Små forskjeller i kommunenes plan- og byggesaksgebyrer

Det er dermed grunn til å anta at det fortsatt er følgende faktorer som forklarer forskjeller i kommunenes plan- og byggesaksgebyrer:

• Kommunene tar politiske og strategiske hensyn, både ved ikke å påberegne full dekning av selvkost, og gjennom å tilpasse de ulike gebyrsatsene
• Kommunene har ulik praksis for å beregne selvkost, særlig når det gjelder indirekte kostnader
• Kommunene har ulik utforming av sine gebyrregulativ, både når det gjelder hvilke karakteristika ved tiltaket som bestemmer gebyret for den enkelte søknad, og gebyrsatsenes størrelse. Dette gjør at sammenligninger av kun enkelt gebyrer mellom kommuner ikke vil gi et fullstendig bilde av gebyr nivået.

Gjennomgangen av Kostra-tallene for 2020 viser at det fortsatt ikke er vesentlige endringer i hovedtrekkene siden FoU-rapporten kom ut. Disse viser at gebyret for oppføring av en 200 m2 enebolig i norske kommuner var overkant av 15 000 kroner i flertallet av norske kommuner, slik det også var i 2018. 

I figuren over kan du se utviklingen over tid. I 2019 hadde 90 prosent av kommunene byggesaksgebyr for oppføring av enebolig som ligger på og under 25 810 kroner og 95 prosent ligger på og under 32 516 kroner (25 990 og 31 060 i 2019). I 2019 hadde Kostra tall fra 393 kommuner mot 335 per juni 2020.

Sammenlignet med 2019 er det i hovedsak mindre endringer, men den gjennomsnittlige økningen har vært høyere enn lønns- og prisveksten. Andelen kommuner med gebyr under 10 000 kroner er lavere, og gjennomsnittsgebyret er økt med 5 % fra 14 961 kroner i 2018 til 15 665 kroner i 2020. Gebyret i mediankommunen har økt med 7,6 % fra 13 200 kroner i 2019 til kroner 14 420 kroner i 2020.

Byggesaksgebyrene øker med kommunestørrelse

Når det gjelder hvordan gebyret varierer mellom kommunene, er viser tallene at gebyrnivået er stigende med kommunens innbyggertall. En mulig forklaring er at byggesaksbehandlingen er mer komplisert i kommuner med tettbygde områder og hvor det er større knapphet på ledige byggearealer sentralt i kommunen. (Kommuner med 0 i gebyr er ikke med i oversikten).

Gebyrene høyest i Viken og Oslo

Gebyret for oppføring av enebolig er lavest i Nord-Norge og høyest i Viken med Oslo. Mange av kommunene med lave gebyrer sliter med lav befolkningsvekst. Byggesaksgebyrets størrelse er oppad begrenset til full selvkost, men det er anledning til å ta et lavere beløp. Lave byggesaksgebyrer kan dermed være et virkemiddel for å tiltrekke seg nye innbyggere.