Publisert: 27.06.2019
Om undersøkelsen
Arbeidet er utført av Oslo Economics i samarbeid med jurist Fredrik Holth ved NMBU og førsteamanuensis i forvaltningsrett ved Universitetet i Oslo Nikolai K. Winge. Undersøkelsen bekrefter at det gjennomgående er liten variasjon i plan- og byggesaksgebyrer fra kommune til kommune, men at det finnes noen enkelttilfeller som gjør at avstanden mellom høyeste og laveste gebyr blir stor.
Funnene dokumenterer at forskjellen i plan- og byggesaksgebyrer i hovedsak er små. Det er særlig tre faktorer som bidrar til forskjeller i kommunenes plan- og byggesaksgebyrer:
- Kommunene tar politiske og strategiske hensyn, både ved ikke å påberegne full dekning av selvkost, og gjennom å tilpasse de ulike gebyrsatsene
- Kommunene har ulik praksis for å beregne selvkost, særlig når det gjelder indirekte kostnader
- Kommunene har ulik utforming av sine gebyrregulativ, både når det gjelder hvilke karakteristika ved tiltaket som bestemmer gebyret for den enkelte søknad, og gebyrsatsenes størrelse. Dette gjør at sammenligninger av kun enkelt gebyrer mellom kommuner ikke vil gi et fullstendig bilde av gebyr nivået.
Ønsker forenkling som ivaretar lokalt selvstyre
Det er ingen ting i analysene som tyder på at kommunene har gebyrer som går utover den tillatte rammen av selvkost. Selv om gebyrene er lovlige, utelukker ikke dette at de kan oppleves som urimelige. KS mener derfor at det rettslige rammeverket for plan- og byggesaksgebyrer bør gjennomgås med tanke på forenkling og transparens uten at det går på bekostning av det lokale selvstyret.
- En gjennomgang må bidra til at det blir enklere for kommunene og mindre komplekst for tiltakshavere. Det vil også bidra til å styrke legitimiteten til plan- og byggesaksgebyrene. Samtidig er det viktig at lokal handlefrihet beholdes, sier direktør for interessepolitikk i KS Helge Eide.
Gjennom rapporten fremkommer også viktige årsaker til forskjellene i plan- og byggesaksgebyrer, samt hvilket handlingsrom som ligger i selvkostregelverket og hvordan dette kan bidra til forskjeller mellom kommuner.
Politiske og strategiske hensyn
Selvkostprinsippet angir et tak for hvor høyt gebyrene kan ligge, og kommunens selvkostkalkyle utgjør grunnlaget for fastsettelse av gebyrer på de enkelte tjenestene. Det er opp til kommunestyret å vedta hvorvidt kommunen budsjetterer med full selvkost eller lavere kostnadsdekningsgrad. Casestudier tyder på at kommunene tar strategiske og politiske hensyn ved fastsettelse av gebyrene.
Gjennom rapporten dokumenteres videre at kommuner lar være å inkludere visse indirekte kostnader som, i henhold til selvkostregelverket, kunne ha vært inkludert. Dette kan gi utslag i lavere selvkost og følgelig lavere gebyrer. Således oppstår det en form for ikke-uttalt «subsidiering» av tjenesten, gjennom at beregnet selvkost ikke reflekterer de fulle, reelle kostnadene knyttet til tjenesten.
Rapporten
Sammendrag
Faktaark
