Publisert: 30.01.2024
Det finnes nesten ingen grenser hva norske kommuner kan få til når vi mobiliserer alle de gode kreftene i lokalsamfunnene våre.
Tips
Det kan det være lurt å involvere lokalsamfunnet, lokalt næringsliv, interkommunale selskaper og frivillige organisasjoner i kommunen.
24. februar 2022 eskalerte Russland krigen mot nabolandet Ukraina, en krig som begynte allerede våren 2014. Som en følge av fullskala-invasjonen, har mange ukrainske byer og landsbyer blitt lagt i ruiner, og utallige flere har fått store skader på bygninger og infrastruktur. Millioner av mennesker er internt fordrevne eller har flyktet til andre land, deriblant til Norge.
På tross av de enorme ødeleggelsene og store forflytningene i befolkningen, har ukrainske kommuner vist en imponerende evne til å bidra i motstandskampen, drive krisehåndtering, håndtere internt fordrevne og samtidig tilby innbyggerne grunnleggende tjenester.
Norske kommuner kan bidra
Ukrainske kommuner er avgjørende i gjenoppbyggingen og moderniseringen av Ukraina. Den internasjonale viljen til å hjelpe Ukraina må omsettes i konkrete tiltak i ukrainske kommuner, og vil kreve mye av allerede pressede lokale myndigheter.
Landsstyret i KS har oppfordret norske kommuner til å opprette kommunesamarbeid med ukrainske kommuner, for å gi et langsiktig bidrag til gjenoppbygging og utvikling av ukrainske lokalsamfunn. Norske kommuner sitter på verdifull kompetanse som kan bidra til å bygge opp kapasitet i ukrainske kommuner. Kommunesamarbeid vil også kunne styrke ukrainske lokale myndigheter som demokratiske aktører.
Oversikt over kommuner som samarbeider med Ukraina pr. juni 2024Til nytte for begge parter
Et samarbeid med en ukrainsk kommune vil kunne tilføre kommunen din nyttig kunnskap og erfaring. Ukraina har de siste årene gjennomgått en rivende digitaliseringsprosess, med formål om både å skape gode, digitale innbyggertjenester og å bekjempe korrupsjon. Norske kommuner må tilpasse seg både klimautfordringer og en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Ukrainske kommuner gjør seg nå dyrekjøpte erfaringer innen krisehåndtering og beredskap, som norske kommuner kan lære mye av.
Et kommunesamarbeid med en ukrainsk kommune kan skape engasjement i hele lokalsamfunnet, blant frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og ikke minst ukrainske flyktninger som er bosatt i kommunen. Kommunesamarbeid med en ukrainsk kommune kan derfor ha en positiv effekt på frivilligheten, næringsliv og integreringsarbeidet i kommunen.
-
1. Finn frem til en ukrainsk kommune
Det er flere ulike måter å finne en ukrainsk kommune å samarbeide med. Her er noen tips!
Et godt utgangspunkt for kommunesamarbeid er allerede eksisterende relasjoner eller forbindelser til en ukrainsk kommune. Som vi kommer inn på senere, når vi tar for oss hva et samarbeid kan innebære, kan det være lurt å involvere flere aktører i samarbeidet, og dersom det er aktører i kommunen som allerede har prosjekter eller lignende i Ukraina, kan det være en relasjon å bygge videre på. Typiske aktører vil være frivillige organisasjoner eller ildsjeler som er engasjert i prosjekter i Ukraina, eller ukrainske flyktninger som er bosatt i kommunen. Kommunen kan derfor gjøre en kartlegging for å finne relevante aktører. Slike aktører kan være en uvurderlig ressurs når samarbeidet skal gis innhold.
En annen måte å bruke eksisterende nettverk på, er å finne en ukrainsk kommune gjennom en europeisk kommune dere allerede har inngått et samarbeid med. Mange europeiske kommuner har samarbeid med en ukrainsk kommune, og et slikt flerkommunesamarbeid gir mange åpenbare fordeler. Dersom kommunen deres allerede har inngått samarbeid med en eller flere europeiske kommuner, kan dere kartlegge hvorvidt denne/disse kommunene har inngått et samarbeid med en ukrainsk kommune.
I forlengelsen av dette, kan det også være relevant å inngå i et flerpartssamarbeid med en eller flere nabokommuner her i Norge. For små og mellomstore kommuner kan det være et alternativ til å inngå i et samarbeid med en ukrainsk kommune på egenhånd.
Dersom kommunen deres ikke har relasjoner til en ukrainsk kommune, kan KS bistå dere med å finne en ukrainsk samarbeidskommune. Vår ukrainske søsterorganisasjon, Association of Ukrainian Cities (AUC) har oversikt over ukrainske kommuner som ønsker en internasjonal samarbeidskommune. Videre har KS en liste over ukrainske kommuner som har vist interesse for å ha en norsk samarbeidskommune.
Cities4cities har også utviklet en karttjeneste med oversikt over ukrainske kommuner som ønsker å finne en internasjonal samarbeidskommune. Her får du tilgang til en god del informasjon om de ulike kommunene.
-
2. Slik kan en samarbeidsavtale se ut
En god samarbeidsavtale er en avtale det ikke vil være behov for å gjøre endringer i, selv om innholdet i samarbeidet endres eller utvikler seg.
Avtalen bør klargjøre formålet med, og legge rammer for samarbeidet. Videre kan avtalen vise til hvilke områder som det kan være relevant å samarbeide om, og hvordan samarbeidet skal organiseres, iverksettes og holdes vedlike. Det er også mulig å gjøre avtalen tidsavgrenset (med mulighet for forlengelse).
Mange ukrainske kommuner har store og akutte behov, særlig de kommunene som ligger nærme frontlinjen, eller i et tidligere okkupert område. Dette er ofte materielle og økonomiske behov som en norsk kommune ikke klarer å dekke. Derfor er det avgjørende at det på et tidlig tidspunkt i samtalene med den ukrainske kommunen gjøres en forventningsavklaring, og en realitetsorientering av hva samarbeidet skal innebære for begge parter.
Vår erfaring er at ukrainske ordførere ikke forventer hjelp fra norske samarbeidskommuner med å dekke akutte behov. Vi har heller et inntrykk av at ukrainske ordførerne setter stor pris på vennskap og moralsk støtte fra norske kommuner, og at de har et realistisk syn på hva dere kan samarbeide om.
Avtalen bør være skrevet både på norsk og ukrainsk.
-
3. Eksempler på aktiviteter
KS har i samarbeid med Association of Ukrainian Cities (AUC) utarbeidet en modell for samarbeid mellom norske og ukrainske kommuner.
Modellen er ment som inspirasjon og er delt inn i kortsiktige og langsiktige aktiviteter.
Dere må fylle samarbeidet med det innholdet dere finner mest relevant, basert på forutsetninger, prioriteringer og sammenfallende ønsker i deres respektive kommuner. Det er viktig at kommunesamarbeidet skal være nyttig for begge kommuner. Det er derfor lurt å velge aktiviteter som gir et gjensidig utbytte.
Kortsiktige aktiviteter
Ukrainske kommuner har ulike behov, avhengig av hvor kommunen befinner seg i landet og avstanden til frontlinjen, og i hvilken grad den er berørt av krigshandlinger. Ukrainske kommuner kan klassifiseres i tre kategorier:
- Kommuner som har vært under okkupasjon, og som ofte har betydelig fysisk ødeleggelse
- Kommuner som ligger ved/i nærheten av frontlinjen, eller nær grensen mot Russland, og har opplevd langvarige kamphandlinger og som ofte har betydelig fysisk ødeleggelse
- Kommuner i «trygge» områder, hvor den fysiske ødeleggelsen er begrenset, men som har mange administrative og organisatoriske utfordringer som følge av tilstrømming av internt fordrevne, flytting av virksomheter og en vanskelig økonomisk situasjon.
Så lenge krigen pågår vil muligheten for utstrakt samarbeid og fysiske møter mest sannsynlig være begrenset. På kort sikt kan dere for eksempel sette i gang lavterskel-aktiviteter rettet mot barn og unge, og/eller bistå med å avhjelpe akutte behov, avhengig av hva dere har mulighet til. Kortsiktige aktiviteter kan for eksempel være:
- Politisk og moralsk støtte
- Aktiviteter rettet mot ungdom og barn, inkludert samarbeid mellom kommunenes skoler (brevveksling, felles online-timer)
- Aktiviteter som involverer kulturinstitusjoner
- Levering av nødvendig utstyr (eventuelt fra overskuddsmateriell i kommunen deres), slik som varmeapparater, generatorer og liknende
- Husholdningsartikler og klær til lokalbefolkningen og flyktninger
For alle de ovennevnte aktivitetene kan det være lurt å involvere lokalsamfunnet, lokalt næringsliv, interkommunale selskaper og frivillige organisasjoner i kommunen. Samarbeid med andre aktører i kommunen kan for eksempel gjøre det mer overkommelig å samle inn og transportere utstyr til den ukrainske samarbeidskommunen. Det er imidlertid viktig å avklare grensegangen mellom kommunens og frivillighetens/andre aktørers rolle og ansvar på et tidlig tidspunkt. Det kan også være lurt å samarbeide med andre norske kommuner dersom dere har mulighet til å sende nødvendig utstyr til Ukraina.
Ukrainske flyktninger og andre med relasjoner til Ukraina kan være en ressurs i dette arbeidet, spesielt når det gjelder språk og kommunikasjon.
Langsiktige aktiviteter
Når situasjonen i Ukraina åpner for fysiske besøk og gjennomføring av mer omfattende aktiviteter, vil KS og AUC legge til rette for utvikling av mer langsiktige samarbeidsaktiviteter mellom norske og ukrainske partnere. Slike aktiviteter kan inkludere samarbeid innenfor kommunale kjerneoppgaver som byutvikling, kommunale tjenester, styrking av lokaldemokratiet, samfunnssikkerhet og beredskap mv.
Vi vil trekke fram to viktig mål med det langsiktige samarbeidet: kapasitetsbygging i den ukrainske kommuneadministrasjonen, innenfor spesifikke sektorer og som i kommunen som helhet, og å bistå den ukrainske kommunen med å tilpasse seg til en integrering inn i Europa.
Langsiktige aktiviteter kan omfatte:
- Samarbeid om utvikling av strategier og utviklingsplaner, særlig relatert til gjenoppbygging og/eller modernisering av den ukrainske kommunen
- Utveksling av erfaringer og kunnskap innen spesifikke temaområder, som innbyggermedvirkning, vann og avløp, avfallshåndtering mv.
- Organisering studiereiser, seminarer og workshops i både Ukraina og Norge for å legge til rette for erfaringsutveksling og styrke det institusjonelle samarbeidet
- Praksisplasser for ukrainske kommuneansatte i den norske samarbeidskommunen som en måte å utveksle kompetanse og kunnskap. Praksisplasser norske kommunalt ansatte i Ukraina kan også vøre en mulighet
- Samarbeid og utveksling innenfor utdannings- og kultursektoren for å involvere store deler av lokalbefolkningen i begge kommuner
-
4. Suksesskriterier for å lykkes
For å lykkes med et kommunesamarbeid er det viktig å forplikte seg politisk til et langvarig samarbeid. Samarbeidet må få et tydelig innhold, med jevnlige aktiviteter.
Det er viktig å være klar over mulige kommunikasjonsutfordringer. Det er relativt lave engelskkunnskaper i den ukrainske befolkningen, og dette gjelder også ukrainske ordførere og kommunalt ansatte. Det vil derfor ofte være nødvendig med tolketjenester når dere skal avholde møter, og det er lurt å avklare med den ukrainske kommunen om hvem som eventuelt skal stille med tolk. Ved digitale møter kan dere bruke møteplattformer som har mulighet for å endre lydkanaler, dersom tolken kan simultanoversette.
10 suksessfaktorer
Videre har Council of European Municipalities and Regions laget en 10-punktsliste over suksessfaktorer for et godt kommunesamarbeid over landegrenser.
- Finn riktig partner(e)
- Involver innbyggerne og hele lokalsamfunnet
- Inkluder en europeisk dimensjon
- Definer felles mål
- Lag en dedikert støttefunksjon eller arbeidsgruppe
- Involver skoler og ungdom
- Ta opp viktige samfunnsutfordringer
- Planlegg for en bærekraftig relasjon
- Tenk langsiktig og bygg et grunnlag for nye aktiviteter
- Sett opp et budsjett og få på plass tilstrekkelige økonomiske rammer for samarbeidet.
-
5. Finansiering
For samarbeidsprosjekter som involverer utveksling for barn og unge kan dere søke om finansiering fra Erasmus+ ungdom. Programmet har søknadsfrister fire ganger i året, til ulike former for samarbeid og utveksling. erasmusplussungdom.no
Dersom kommunen din samarbeider med en frivillig organisasjon, kan det være aktuelt å se om det er relevante utlysninger i DFØs database over tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner. https://tilskudd.dfo.no/ordninger
Se også Nordisk Ministerråd, som har tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner Norden, Baltikum og Ukraina.
Europarådet har en pågående utlysning for prosjektstøtte til frivillige ungdomsorganisasjoner i Ukraina. Special call Ukraine - European Youth Foundation (coe.int)
I tillegg kan det for enkelte samarbeidsprosjekter være aktuelt å utfordre lokalt næringsliv til å bidra.
Om kommunesektoren i Ukraina
Det kan være nyttig å ha kjennskap til kommunesektoren i Ukraina. Da bør vi starte med desentraliseringsreformen som ukrainske myndigheter lanserte i 2014. Reformprosessen innebar både kommunesammenslåinger og overføring av oppgaveansvar og finansiering fra sentralt til lokalt nivå. Det var godt nytt for lokaldemokratiet i Ukraina og innbyggernes muligheter for å påvirke kommunen de bor i, og tjenestene de mottar.
Reformen har allerede gitt resultater og betydelige fremskritt for lokal og regional utvikling, på tross av at Ukraina har kjempet en krig mot Russland siden 2014. Representanter for Europarådet har omtalt desentraliseringsreformen som en av de mest vellykkede reformene som er gjennomført i Ukraina. Innbyggernes tillit til de lokale myndighetene har økt som følge av reformen, noe som også har påvirket de lokale myndighetenes styringsevne på en positiv måte.
Tre myndighetsnivåer
Det offentlige administrasjonssystemet i Ukraina er delt mellom sentralregjeringen og tre nivåer av subnasjonale myndigheter. Landet er delt inn i 24 regioner (oblast), den autonome republikken Krym og to byer med særskilt status (Kyiv og Sevastopol). Regionene er videre inndelt i 136 distrikter (rajon), som i forbindelse med desentraliseringsreformen ble redusert fra 490. På lokalt nivå er det 1.469 kommuner (hromada), som før desentraliseringsreformen talte 11.250.
Regionene, distriktene og kommunene har folkevalgte styrer, men regions- og distriktsstyrene har ingen utøvende administrasjon. De utøvende organene på region- og distriktsnivå er lokale statsadministrasjoner, som utfører ulike oppgaver for staten, og er finansiert over statsbudsjettet. Ukrainske myndigheter har en uttalt ambisjon om å gjøre endringer på det regionale nivået.
Valg til regions-, distrikts- og kommunestyrene finner sted hvert femte år, og avholdes som regel samtidig. I kommunevalget er det også direkte valg av ordfører.
Mange ukrainske kommuner har et ungdomsråd, som velges for to år. Ungdomsrådsordningen er regulert i lov og forskrift.
Mer ansvar og flere oppgaver
Økte statlige overføringer til kommunene har gitt dem større handlefrihet, samtidig som de har fått mer ansvar og flere oppgaver, som blant annet er blitt overført fra distriktsnåvet. Kommunen har ansvar for sentrale velferdstjenester som barnehage, skole, barnevern, helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester, kulturtilbud, samt å legge til rette for fritidsaktiviteter. Videre har kommunen ansvar for forvaltning av kommunal eiendom, samfunns- og arealplanlegging, vann-, avløp-, varme- og avfallstjenester, offentlig transport og vedlikehold av veier.
I forbindelse med krigsloven som ble innført etter Russlands storinvasjon i februar 2022, har kommunene i tillegg fått ansvar for å ivareta internt fordrevne, sivilbeskyttelse, finansiering av territorialforsvaret, samt kartlegge og håndtere ødeleggelser som følge av krigshandlinger.