Metodeskriv for undersøkelse blant enhetsledere

Bakgrunn 

Ipsos har på oppdrag fra KS samlet inn data til Innovasjonsbarometeret 2024. Dette er en undersøkelse som kartlegger innovasjonsarbeid i kommunal og fylkeskommunal sektor i Norge. Innovasjonsbarometeret 2024 bygger videre på tilsvarende undersøkelse gjennomført i 2018 og 2020. Innovasjonsbarometeret består av to nettbaserte undersøkelser blant:  

1. Kommunedirektører og fylkeskommunedirektører
2. Enhetsledere i kommunale og fylkeskommunale enheter innen sektorene helse/omsorg, utdanning/oppvekst, sosial, kultur og teknisk.  

I begge undersøkelsene er temaet innovasjonsarbeid i kommuner og fylkeskommuner.  

Undersøkelsen til enhetsledere bygger i stor grad videre på den forrige undersøkelsen gjennomført i 2020, med et mål om å undersøke utvikling over tid. Undersøkelsen rettet mot kommunedirektører og fylkeskommunedirektører er ny, men henter inspirasjon fra en undersøkelse fra 2018 rettet mot rådmenn og fylkesrådmenn.  

Definisjon av innovasjon  

I undersøkelsen er innovasjon definert som nye eller vesentlige endrede tjenester, produkter, prosesser eller måter å organisere arbeidet eller kommunikasjon med omverden på i kommunen/fylkeskommunen (for eksempel andre kommuner/fylkeskommuner, tjenestemottak, innbyggere eller næringsliv).  

Definisjonen av innovasjon følger tre prinsipper: 

• Det handler om å skape noe nytt, ved å finne nye løsninger på store og små utfordringer.
• Den nye løsningen skal være nyttig, altså være forankret i reelle behov og løse problemer.
• Den skal være nyttiggjort, altså tatt i bruk på en slik måte at den skaper verdi. 

Innovasjonene skal være nye for arbeidsplassen selv, men kan være utviklet eller brukt før av andre. Både innovasjoner som arbeidsplassen selv har funnet på og innovasjoner som følger av andres krav eller idéer til arbeidsplassen tas med. 

I undersøkelsen rettet mot enhetsledere er det et kriterium at innovasjonen det refereres til skal være tatt i bruk i løpet av de siste to årene. 

Definisjon av undergrupper 

Kommunens sentralitet
Ipsos benytter SSBs sentralitetsindeks til å dele utvalget opp etter sentralitet. Indeksen angir et indeksert tall mellom 0 og 1000 for hver kommune, der 0 er minst sentralt og 1000 er mest sentralt. I samsvar med Innovasjonsbarometeret 2020 er det delt opp i fire kategorier. 

Kommunestørrelse
Ipsos har delt inn kommunene i tre undergrupper etter størrelse. Det er de samme inndelingene som i Innovasjonsbarometeret 2020. Merk at fylkeskommuner, som større administrative enheter, er inkludert i kategorien “store kommuner”. Inndelingen er som følger:  

Landsdeler
Kommuner og fylkeskommuner er gruppert etter landsdel for å ha tilstrekkelig grunnlag for å bryte ned på geografi. Nedenfor følger oversikt over grupperingen:  

Sektorer
Virksomhetene er gruppert i fem hovedsektorer. Hver av sektorene består av følgende type virksomheter 

Antall ansatte
I rapporten refereres det også til antall ansatte. Dette gjelder kun ansatte på den spesifikke arbeidsplassen, og ikke for eventuelle under- eller overliggende institusjoner eller enheter. Kategoriene som benyttes er 1-10, 11- 20, 21-40, 41-69 og 70 eller flere ansatte.  

Metode og gjennomføring 

På samme måte som Innovasjonsbarometeret 2020, ble årets barometer gjennomført elektronisk, med utsendelse av invitasjon per e-post med lenke til en webundersøkelse. Undersøkelsen blant kommunale og fylkeskommunale enhetsledere ble sendt ut 12. august og var i felt (åpen for besvarelse for respondenter) til og med 2. september 2024. E-posten ble sendt direkte til enhetslederne. Det ble gjennomført to purringer per e-post i løpet av feltperioden. Invitasjon og spørreskjema finnes som vedlegg 1 og 2. 

Målgruppe 

Som i 2020 ble undersøkelsen rettet mot ledere i fem sektorer; helse/omsorg, utdanning/oppvekst, sosial, kultur og teknisk. Nedenfor følger en oversikt over de typer stillinger undersøkelsen rettet seg mot, fordelt på sektor: 

Listegrunnlag

Listegrunnlaget som ble benyttet i enhetslederundersøkelsen ble hentet inn gjennom å benytte offentlig tilgjengelig informasjon, fra en rekke kilder. Disse kildene omfatter KF (Kommuneforlaget), Grunnskolens informasjonssystem (GSI), Pedlex og kommunenes egne hjemmesider, men også mer målrettet søk, f.eks. på enkeltinstitusjoners hjemmesider, samt nettsøk for å finne navn/e-poster i stillingsannonser o.l.   

Det varierer en del mellom ulike arbeidsplasser og sektorer hvor godt listegrunnlaget har vært. Lister fra utdannings-/oppvekstsektoren er stort sett lett tilgjengelig over hele landet, helse/omsorg er også relativt lett å oppdrive. Tilgjengeligheten til listegrunnlag fra kultursektoren varierer noe geografisk, mens teknisk sektor og sosialsektoren byr på de største utfordringene. For sosialsektoren er det flere kommuner der NAV-leder og leder for barnevernstjenester ikke er offentlig tilgjengelig. Når det gjelder teknisk sektor er utfordringen snarere at det i mange kommuner ikke finnes enkle oppslagsverk som kartlegger lederne i sektoren.  

Det varierer mellom kommunene hvor godt tilgjengelig listene er. Noen kommuner mangler ansattsøk og har heller ikke gode organisasjonskart som viser navn på en ansatt som har ansvar for en enhet. Det gjør det krevende å finne frem til rett person. Enkelte kommuner har ikke e-post lett tilgjengelig, noen krever at man klikker på en lenke der man kan skrive direkte til personen. Dette gjør innsamlingen mer tidskrevende.   

I flere kommuner bar listene preg av å ikke være oppdatert på en stund. Det ble da nødvendig å dobbeltsjekke via sekundære kilder (f.eks. LinkedIn) at personen fortsatt er i samme stilling. 

Vurdering av representativitet og vekting 

Undersøkelsen blant enhetsledere ble sendt ut til totalt 11378 e-postadresser. Vi registrerte 839 tilfeller av feil e-postadresse, enten fordi e-postadressen ikke eksisterte eller var skrevet feil. Dette utgjorde totalt 7 % av den opprinnelige utsendelseslisten. Disse er holdt utenfor i beregningen av svarprosent siden invitasjonen ikke nådde en mottaker. Fratrukket feil adresser var det 10539 ledere/enheter som ble invitert til å delta i undersøkelsen. Vi mottok svar fra 2038. Dette utgjør en svarprosent på 19 %. Dette er noe lavere enn ved forrige undersøkelse i 2020, da svarprosenten var på 26 %. Det er viktig å påpeke at dette ikke er unikt for denne undersøkelsen – svarprosenten ved både onlineundersøkelser basert på lister, så vel som andre typer undersøkelser, har gått gradvis ned i de senere år.  En svarprosent på 19 % er på et tilfredsstillende nivå når vi sammenligner med lignende undersøkelser gjennomført relativt nylig.  

Som ved 2020-utgaven av undersøkelsen er utvalget vektet i henhold til den sektorvise fordelingen i listegrunnlaget. Vi mener dette er hensiktsmessig selv om det ikke foreligger informasjon om den totale populasjonen av kommunale og fylkeskommunale virksomheter. Listegrunnlaget er bygget opp ved å systematisk hente inn all offentlig tilgjengelig informasjon fra alle landets kommuner, og vi vurderer det slik at vi så godt det lar seg gjøre har opparbeidet et listegrunnlag som speiler populasjonen av virksomheter. Å vekte mot den sektorvise fordelingen i listegrunnlaget har da den funksjon å utjevne forskjeller i svarprosent blant de ulike sektorene. Det er ikke vektet på geografiske kjennetegn som fylke, da utvalget i stor grad samsvarer med den fylkesvise fordelingen i listegrunnlaget (se vedlegg 3). Videre samsvarer utvalgets sektorvise fordeling per landsdel i stor grad med fordelingen i listegrunnlaget (se vedlegg 4).

Vedlegg 1: Invitasjon (PDF)

Vedlegg 2: Spørreskjema (PDF)

Vedlegg 3: Fordeling av svar per fylke – listegrunnlag og utvalg (PDF)

Vedlegg 4: Fordeling av svar fordelt på sektor/landsdel - listegrunnlag og utvalg (PDF)