Når kommuner og fylkeskommuner går nye veier for å møte de behovene innbyggere og næringslivet har, styrker innovasjon lokalsamfunnene.

I 2018 målte KS for første gang innovasjonstrykket i kommuner og fylkeskommuner. Den undersøkelsen viste at tre av fire kommunale virksomheter hadde gjennomført og tatt i bruk innovasjoner de to foregående årene. Resultatene viste også at kommuner og fylkeskommuner lærer av hverandre, og er gode på gjenbruk.

Innovasjonsbarometeret 2020

Innovasjonsbarometeret 2020 er en oppfølging av undersøkelsen i 2018, og gir oss mulighet til å sammenligne resultater over tid. Nytt av året er det at vi denne gangen måler innovasjon i flere kommunale sektorer. I tillegg til helse/omsorg og oppvekst/utdanning, har vi denne gangen også tatt med sosial sektor, teknisk sektor og kultursektoren.

Innovasjonsbarometeret 2020 viser at innovasjonstrykket fremdeles er høyt i kommunesektoren. Det samlede resultatet ligger omtrent på samme nivå som i 2018. Tre av fire virksomheter har innført en eller flere innovasjoner de to siste årene. Mest aktivitet er det i sosial sektor.

Nesten nitti prosent av virksomhetene som har innført minst én innovasjon i løpet av de to siste årene oppgir at deres nyeste innovasjon griper direkte inn i arbeidsplassens kjerneoppgaver.

Les om Holmlia bibliotek som tenker nytt

Prosess- og organisasjonsendringer er vanligst

Nye måter å organisere arbeidet på er den hyppigst gjennomførte innovasjonen. Nesten seksti prosent av virksomhetene har gjort endringer i prosesser eller organisering. Tilsvarende andel ved forrige undersøkelse var sekstitre prosent, men resultatene er ikke helt sammenlignbare siden vi denne gangen har målt innovasjonsgrad i flere sektorer. 

Litt mer enn en fjerdedel av de nyeste innovasjonene i kommunal sektor omfatter to eller flere innovasjonstyper. Det betyr at andelen som har innført mer enn en type innovasjon har steget med
ti prosent siden 2018. I 2018 svarte 16 prosent at de har innført to eller flere innovasjonstyper, i Innovasjonsbarometeret 2020 svarer 26 prosent dette.

Et interessant funn er at andelen virksomheter som svarer at de har innført helt nye løsninger (første av sitt slag) ikke har gått opp siden 2018, snarere har den gått litt ned. Noen færre svarer også at den nyeste innovasjonen er inspirert av andre, men tilpasset egen virksomhet.

Norsk kommunesektor ligger fremdeles høyest i Norden når det gjelder å kopiere andres løsninger. Andelen innovasjoner som er kopierte i Norge er om lag dobbelt så høy som i de øvrige nordiske landene. Det betyr også at vi har den laveste andelen av både helt nye og av tilpassede innovasjoner. Kopiering og deling av innovasjoner er en smart og effektiv måte for å unngå parallelle utviklingsløp, men det kan være grunn til å stille spørsmål ved hvorfor så få virksomheter klarer å utvikle helt nye løsninger.

Størrelse betyr mer enn tidligere

Som i 2018 så viser også resultatene i Innovasjonsbarometeret 2020 at andelen som har innført en eller flere innovasjoner stiger med antall ansatte i virksomheten. I den nye undersøkelsen  forsterkes tendensen til at det skjer mer innovasjon i større virksomheter enn i små. I de største virksomhetene med over sytti ansatte har 80 prosent innført minst én innovasjon, mens tilsvarende tall for mindre virksomheter med inntil ti ansatte er 70 prosent.

Vi ser også tendenser til at forskjellene mellom store og små kommuner har økt de to siste årene.  Det er flere egenutviklede innovasjoner i store kommuner, og virksomheter i mellomstore og store kommuner sprer oftere egne innovasjoner. Det er de største virksomhetene som i størst grad sprer egne innovasjoner slik at andre kan gjenbruke deres løsninger. Virksomheter i store kommuner oppgir færre barrierer mot innovasjon enn virksomheter i mindre kommuner.

Høyt trykk i sosial sektor

Høyest innovasjonstrykk finner vi i sosial sektor, der hele 87 prosent av virksomhetslederne svarer at de har innført minst en innovasjon de to siste årene. Respondentene i denne sektoren er hovedsakelig kommunale NAV-ledere og barnevernsledere. 

Dette resultatet er interessant sett i lys av undersøkelsen KS har gjort om lokalpolitikernes roller i kommunale innovasjonsprosesser. I det politiske Innovasjonsbarometeret ble ordførerne bedt om å identifisere hvilke områder kommune- eller fylkesting har tatt initiativ til å finne nye løsninger innenfor. Kun 15 prosent av ordførerne svarer at de har tatt initiativ til innovasjoner i sosial sektor. Helse- og omsorg er den sektoren som ordførerne har mest oppmerksomhet rettet mot (84 %), etterfulgt av utdanning- og oppvekst og teknisk sektor.

Politisk innovasjonsbarometer 2020

Innovasjon i kommunal sektor skjer over hele landet

Resultatene viser at virksomheter på Østlandet er hakket mer innovative enn i resten av landet. Det er likevel ikke store forskjeller mellom landsdelene.

Kommuner og fylkeskommuner lærer av hverandre

Gjenbruk av andres ideer og løsninger kan spare offentlig sektor for utviklingskostnader. En god delings- og læringskultur bidrar til at vi kan unngå å gjøre feil andre har gjort, og lære bedre underveis. Gjenbruk fører oss raskere til målet - som alltid er å endre for å forbedre. 

De aller fleste tilpasser andres løsninger eller kopierer

I Innovasjonsbarometeret 2020 har vi spurt virksomhetene om de var de første til å utvikle og innføre den siste innovasjonen, om den siste innovasjonen var inspirert av andres løsninger, men vesentlig tilpasset, eller om innovasjonen er en kopi av hva andre har gjort. Vi har også spurt om virksomhetene har gjort noe aktivt for å spre innovasjoner til andre.

Andelen virksomheter som svarer at de har innført helt nye løsninger (første av sitt slag) har ikke gått opp siden 2018, som nevnt tidligere har den gått litt ned. Noen færre svarer også at den nyeste innovasjonen er inspirert av andre, men tilpasset egen virksomhet. 

Disse resultatene viser at 8 av 10 av de nyeste innovasjonene er gjenbruk av andres idéer. 43 prosent av de nyeste innovasjonene er inspirert av andres løsninger, men vesentlig tilpasset egen arbeidsplass. 41 prosent svarer at den nyeste innovasjonen på deres arbeidsplass i stor grad er en kopi av hva andre har utviklet. 

Fordelt på de ulike sektorene så er resultatene relativt like, men to ting skiller seg ut:
I sosial sektor, som vi så ovenfor har det høyeste innovasjonstrykket, svarer langt over snittet av  lederne at dere virksomhet var den første til å utvikle og innføre den nyeste innovasjonen. Det andre som skiller seg ut, er at over halvparten av de nyeste innovasjonene i teknisk sektor i stor grad er kopier av andres løsninger. 

Det er flere egenutviklede innovasjoner i de store kommunene enn i de små. 

Når vi ser på samme målgruppe som i 2018, så har andelen som svarer at de har kopiert andres løsninger gått opp fra 32 til 39 prosent i 2020. 

Spredning av innovasjoner

Kopiering og tilpasning av andres innovasjoner forutsetter at kommuner og fylkeskommuner deler og sprer kunnskap. Ved å dele, spre og samarbeide på tvers av kommuner og fylkeskommuner, kan de gode løsningene tas i bruk og skape verdi flere steder. Det skaper verdier i hele Norge.

Kommunesektoren deler kunnskap og erfaringer, lokalt og nasjonalt

Det er mange spredningsagenter i kommunal sektor, og mange bruker mye ressurser på å dele sin kunnskap med andre. Kommunesektoren har alltid hatt tradisjon og kultur for å dele kunnskap, erfaringer og resultater regionalt og nasjonalt. Viljen til å inspirere, dele og spre er et av de elementene som skiller innovasjon i kommunesektoren fra privat sektor. 

Gjenbruk av andres gode løsninger handler likevel ikke bare om at ledere og medarbeidere fanger opp gode ideer. Vel så viktig er det å ha kunnskap om hvordan man tilpasser andres løsninger til egen virksomhet. Center for Offentlig Innovation i Danmark har utviklet en guide som hjelper offentlige virksomheter med å dele egne innovasjoner og gjenbruke andres. 

I Innovasjonsbarometeret 2020 har vi spurt lederne av virksomheter som har innført minst en innovasjon om de har gjort noe aktivt for å spre erfaringer slik at andre kan gjenbruke løsningene.

Resultatene viser at nærmere fire av ti virksomhetene har gjort noe aktivt for å spre den nyeste innovasjonen. Det er noe mer spredning av innovasjoner i sosial sektor enn i de øvrige, etterfulgt av helse- og omsorg.

Når vi sammenligner med resultatet i 2018 så har andelen som har gjort noe aktivt for å spre den nyeste innovasjonen gått litt ned. 

Sosial sektor mest aktiv i spredning av innovasjoner

Samlet og på tvers av sektorene så svarer 32 prosent av virksomhetslederne at de ikke har gjort noe aktivt for å spre egen innovasjon. Det er interessante forskjeller mellom sektorene.

Mens 45 prosent av lederne i sosial sektor svarer at de har forsøkt å spre den nyeste innovasjonen, svarer nesten like mange (41 prosent) i teknisk sektor at de ikke har gjort det. I oppvekst- og utdanningssektoren svarer hele 28 prosent av virksomhetslederne at det ikke har vært relevant for dem å spre den nyeste innovasjonen.

Forskjeller i hvilke typer innovasjoner som spres mest

Innovasjonsbarometeret 2020 viser at de ulike innovasjonstypene spres i forskjellig grad. Vi ser samme mønster som i 2018, men det er likevel litt overraskende at tjenesteinnovasjoner og organisatoriske endringer spres mye mer enn produkt- og kommunikasjonsinnovasjoner. Endringer i tjenester og organisering kan i utgangspunktet virke vanskeligere å overføre fra en virksomhet til en annen, enn et produkt eller en ny måte å kommunisere med innbyggere og næringsliv på. Forskjellene kan ha flere årsaker, og en av dem kan henge sammen med funnene over, der vi så at teknisk sektor, som ofte innfører nye produkter og tekniske løsninger, i minst grad gjør noe aktivt for å spre den nyeste innovasjonen.

Spredning av innovasjoner skjer først og fremst i (fylkes)kommunale nettverk, på hjemmesider, og på seminarer og konferanser. Temanettverk med liknende utfordringer betyr mye for overføring av kunnskap og erfaringer mellom kommuner og fylkeskommuner.  

Størrelse har betydning for spredning

Nesten halvparten av de største virksomhetene (70 ansatte eller flere) har aktivt spredd innovasjoner, mot en tredjedel av virksomheter med færre ansatte. Det er virksomheter i de mellomstore kommunene som leder an i spredningen av innovasjoner.