Publisert: 07.02.2020
Høsten 2019 ble det samlet inn data til Norges første politiske innovasjonsbarometer – en undersøkelse av lokalpolitikernes roller i kommunalt innovasjonsarbeid.
Undersøkelsen ble sendt til 439 ordførere og fylkesordførere som har sittet i vervet i perioden
2015 – 2019. Vi fikk svar fra 139 av disse, noe som utgjør trettito prosent. Alle fylker utenom Oslo er representert, og undersøkelsen er representativ ut fra kommunestørrelse og beliggenhet.
Hvordan er innovasjon definert?
I undersøkelsen er «innovasjon» definert som nye eller vesentlig endrede
- tjenester
- produkter
- prosesser eller måter å organisere arbeidet på
- måter å kommunisere med omverdenen på
Innovasjonen skal være ny for kommunen/fylkeskommunen, men kan være utviklet eller brukt før av andre.
Hovedresultater - kommunesektoren fornyes
De aller fleste kommuner og fylkeskommuner har enten en innovasjonsstrategi/plan eller jobber med innovasjon til sammen 83 prosent. Blant dem som har en strategi så er flertallet av dem politisk vedtatt. Omtrent en fjerdedel er både politisk og administrativt vedtatt.
Flere større kommuner (mer enn 10 000 innbyggere) enn mindre har en innovasjonsstrategi/plan.
Vi har spurt ordførerne om hva som er det viktigste formålet med kommunens/fylkeskommunens innovasjonsarbeid. Flere svar var mulig.
Et stort flertall av ordførerne oppgir at innovasjonsarbeidet har som hovedformål å ta i bruk ny teknologi og øke kvaliteten i tjenestene. Viktige mål er også å styrke samarbeid på tvers – internt i kommunen og med andre offentlige aktører, samt løse samfunnsutfordringer sammen med aktører i lokalsamfunnet. Litt over en tredjedel svarer at økt samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner er et mål i innovasjonsarbeidet. En klart lavere andel av de minst sentralt beliggende kommunene oppgir dette som et viktig formål.
Nye utfordringer krever nye løsninger
Vi har ikke spurt ordførerne direkte hva som er de viktigste årsakene til at deres kommuner og fylkeskommuner satser strategisk på innovasjon. Fra tilsvarende undersøkelse blant rådmenn i 2018 oppgir et stort flertall av rådmennene at den viktigste årsaken er samfunnsutfordringer som ikke kan løses ved å gjøre mer av det samme.
Et samlet inntrykk av undersøkelsen blant ordførerne viser, som rådmannsundersøkelsen, en tydelig bevissthet om at stadig mer komplekse oppgaver legger press på ressurser – og krever nytenkning og innovasjon. Det trengs andre grep enn ren effektivisering for å klare og levere flere og bedre tjenester med færre ressurser, og møte forventninger fra innbyggere og næringsliv.
Politikernes involvering i kommunale innovasjonsprosesser
Hele 87 % av kommunestyrene/fylkestingene har i perioden 2015-2019 tatt initiativ til innovasjon.
Det er interessant å vite innenfor hvilke områder kommunestyret/fylkestinget har tatt initiativ til å finne nye løsninger. Ordførerne ble derfor bedt om identifisere hvilke sektorer de har hatt spesiell oppmerksomhet mot. Flere svar var mulig.
Resultatene viser at de folkevalgte har hatt størst oppmerksomhet rettet mot helse og omsorg, men også oppvekst/skole og teknisk sektor er prioritert.
Lokalpolitikerne tar ikke bare initiativ til innovasjoner, et høyt antall ordførere har også vært direkte involvert i innovasjonsprosesser. I undersøkelsen er de bedt om å gi eksempler på nye løsninger de har vært involvert i. Samordning av tjenester innenfor området barn og oppvekst nevnes av mange. Flere trekker også frem nye samarbeid med andre offentlige aktører, med lokalt næringsliv og frivilligheten, samt nye løsninger for å skape bærekraftige byer og tettsteder. Flere ordførere oppgir at de har vært med på å utvikle nye metoder for innbyggerdialog, både i arbeidet med ny kommuneplan, og i andre prosjekter.
Ordførerne som i undersøkelsen oppgir at de har vært involvert i en innovasjonsprosess er også bedt om å svare på hvem som var pådriver for å få frem nye løsninger. De ble bedt om å markere for inntil tre av de mest vesentlige faktorene.
Resultatene viser at politisk ledelse har vært pådriver for nær 2 av 3 av de nyeste innovasjonene. Halvparten oppgir at den administrative ledelsen i kommunen var pådriver, og nesten tretti prosent svarer at medarbeiderne var viktige pådrivere i den nyeste innovasjonsprosessen de var involvert i.
Svarene fra ordførerne viser at kommunestørrelse og beliggenhet har betydning for hvem eller hva som har vært pådriver for den nyeste innovasjonen de har vært involvert i. I de minste kommunene svarer ordførerne at den viktigste driveren er økonomi. Ingen av ordførerne i de største kommunene svarer dette. En større andel av ordførerne i de mellomstore kommunene svarer at tjenestemottakerne/innbyggere var pådriver for den nyeste innovasjonsprosessen de deltok i, enn i de store kommunene. Når vi sjekker mot beliggenhet, så viser resultatene at femten prosent av ordførerne i de minst sentrale kommunene svarer at arbeidskraftutfordringer var pådriver for den nyeste innovasjonen de var involvert i.
Samarbeid med andre i innovasjonsprosesser
Ofte er samarbeid med aktører utenfor egen organisasjon helt avgjørende for å finne nye løsninger på komplekse problem. Samarbeid utvider horisonter, og bidrar til at det ikke er kommunen/fylkeskommunen alene som definerer behov og løsninger ut fra eget perspektiv.
Vi har spurt ordførerne som svarte at de har vært involvert i innovasjonsprosesser om kommunen/fylkeskommunen samarbeidet med andre, og da eventuelt hvilke aktører de har samarbeidet med. Flere svar var mulig.
Nesten seksti prosent samarbeidet med andre kommuner i den nyeste innovasjonsprosessen.
Førtitre prosent svarer at kommunen har samarbeidet med næringslivet. Andelen ordførere som har svart at de har samarbeidet med næringslivet stiger med kommunestørrelsen. En drøy tredjedel av ordførerne i de minste kommunene svarer dette, mot femtifem prosent i de største (10.000 innbyggere eller mer).
Trettifire prosent av ordførerne svarer at de har samarbeidet med arbeidstakerorganisasjoner eller tillitsvalgte i den nyeste innovasjonsprosessen.
Andelene som har samarbeidet med frivillige foreninger/organisasjoner øker med kommunestørrelse. Blant de minste kommunene svarer elleve prosent at de har gjort dette, mens for de største (10 000 innbyggere eller mer) er denne andelen på trettifem prosent
Det samme mønsteret ser vi når vi sjekker mot sentralitet. Av de minst sentralt beliggende (nivå 6) svarer åtte prosent at de har samarbeidet med frivillige organisasjoner, mot trettito prosent i de mest sentralt beliggende kommunene (nivå 1-3).
Hva hemmer og hva fremmer innovasjon?
Hele nittifem prosent av ordførerne svarer at ny teknologi i stor eller nokså stor grad fremmer innovasjon. Nesten like mange svarer at kommunens/fylkeskommunens politiske vedtak og prioriteringer fremmer innovasjon i veldig stor grad. Ledernes og medarbeidernes medvirkning, samarbeid på tvers av sektorer, samarbeid med kunnskapsmiljøer, og innbyggernes forventninger og medvirkning blir også fremhevet som viktige drivkrefter for å finne nye løsninger.
Begrensede økonomiske ressurser er den faktoren som oftest nevnes som en hemmer i arbeidet med innovasjon i kommunen/fylkeskommunen. Videre svarer nesten halvparten av ordførerne at lover og nasjonalt fastsatte krav hemmer innovasjon. Dette er et viktig signal om at nødvendige endringer er avhengige av mer lokalt selvstyre, og at bl.a. øremerking og bemanningsnormer vanskeliggjør kommunesektorens helt avgjørende bidrag i fornyelsen av offentlig sektor.
Politisk kultur for innovasjon
Innovasjon er forandring som fører til at for eksempel tjenester og prosesser blir løst på nye og mer hensiktsmessige måter – nytt, nyttig og nyttiggjort. Folkevalgte er viktige for å fremme innovasjon, ikke minst for å etterspørre og verdsette nye ideer, peke på utviklingsområder fremfor besparelser og investere i det nye. Dersom vi skal lykkes med å utvikle noe nytt, må vi også tørre å bevege oss inn i det ukjente. Det betyr at vi noen ganger vil gjøre feil, og ikke får de resultatene vi håpet på.
I undersøkelsen blir ordførerne bedt om å si seg enig eller uenig i flere påstander om innovasjonsarbeidet i egen kommune/fylkeskommune.
Hele åtti prosent av ordførerne sier seg enig i at det vanligvis er bred politisk oppslutning om store endringsprosjekter i deres kommune/fylkeskommune. Noen færre er enig i at en ikke opplever noen problemer med å samarbeide internt i kommunestyret/fylkestinget. Flere enn tre av fire ordførere svarer at kommunestyret/fylkestinget etterspør nye løsninger på utfordringer i egen kommune/fylkeskommune.
For å se på rolleforståelse, og hvilket ansvar ordførerne oppfatter at de selv har i kommunalt innovasjonsarbeid, spurte vi også om lokalpolitikerne følger opp hvilke effekter de nye løsningene har. Nærmere nitti prosent svarer at de etterspør resultater etter innføring av innovasjoner.
Svarene viser videre at det er stor enighet blant ordførerne om at politikernes primære oppgave er å være igangsettere av kommunale innovasjoner. Knappe tre fjerdedeler mener at administrasjonen legger til rette for politisk initiert innovasjon. I langt de fleste kommuner/fylkeskommuner følger politikerne innovasjonsprosessene helt ut i drift.
Et interessant funn i undersøkelsen er at 69 % av ordførerne sier at de trenger mer kunnskap om hvordan de kan ta initiativ til innovasjon i kommunen/fylkeskommunen. Dette trenger ikke bety at lokalpolitikerne ikke er innovative, det kan like godt være et uttrykk for at mange ser behovet for å utvikle seg i denne rollen. Kommunestørrelse er avgjørende for svarene også her. Åtti prosent av ordførerne i de minste kommunene svarer at de ikke har tilstrekkelig kunnskap, mot knapt seksti prosent i de største. Et lignende mønster ser vi også når vi sjekker mot sentralitetsnivå. Jo mer sentralt kommunen ligger, jo større andel av ordførerne svarer at de har tilstrekkelig kunnskap til å ta initiativ til innovasjoner.
Politikerne verdsetter initiativtagende medarbeidere
KS innovasjonsbarometer 2018 viste at medarbeiderne har en nøkkelrolle i å sette i gang og gjennomføre innovasjoner i kommunal sektor. Dette er et viktig funn fordi det viser at innovasjon i kommuner og fylkeskommuner ikke er avhengig av eksperter eller ildsjeler alene. Kommunesektoren har de ressursene som trengs for å sette i gang og gjennomføre endringer. En viktig oppgave for ledere er derfor å etterspørre og verdsette nye løsninger fra de ansatte.
Vi har spurt ordførerne hvordan de forholder seg til nye initiativ fra administrasjonen, og om de aktivt oppfordrer til gjenbruk av andres løsninger.
Resultatet viser at hele nittien prosent av ordførerne er enig eller delvis enig i påstanden om at kommunestyret/fylkestinget verdsetter medarbeidere som tar initiativ til å forbedre tjenester og prosesser. Godt over sytti prosent støtter at administrasjonen bruker ressurser på å spre egne innovasjoner til andre, og omtrent like mange er enig i at kommunestyret/fylkestinget oppfordrer til gjenbruk av andres nye løsninger.
Det er viktig at folkevalgte støtter opp under en god delings- og læringskultur i kommunal sektor. Fremover må kommuner og fylkeskommuner løse flere oppgaver med mindre ressurser, og en måte å gjøre det på er å ikke løse samme problem flere ganger. KS innovasjonsbarometer 2018 viste at over åtti prosent av innovasjonene i kommuner og fylkeskommuner var gjenbruk av andres ideer. Gjenbruk skjer enten ved at man er inspirert av andres løsninger, men tilpasser dem til egen organisasjon, eller i stor grad kopierer hva andre har gjort.
Politiske innovasjoner
I undersøkelsen har ordførerne også svart på spørsmål som handler om fornying av egne politiske prosesser. Det kan for eksempel være nye eller vesentlig endrede måter å organisere politiske prosesser på, eller nye eller vesentlig endrede måter å involvere innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner på.
Resultatene viser at hele sekstitre prosent av kommunestyrene/fylkestingene har tatt initiativ til politiske innovasjoner i perioden 2015-2019. Som vi har sett tidligere dreier dette seg ofte om nye måter å involvere innbyggere og næringsliv på. Andelen som svarer at deres kommunestyre har tatt initiativ til politiske innovasjoner stiger med sentralitetsnivå. Tre fjerdedeler av de mest sentralt beliggende kommunene svarer at deres kommunestyre i perioden 2015-2019 har tatt initiativ til politiske innovasjoner.
I undersøkelsen har vi spurt om hvilke aktører som er pådrivere for nye måter å organisere politiske prosesser på. Flere valg var mulig. Administrasjonen eller andre kommunalt ansatte skårer høyest, og har vært pådriver i over seksti prosent av kommunene. Kommunestyret/fylkestinget selv skårer også høyt, og nesten femti prosent svarer at næringslivet har vært pådriver. Flere ordførere i de mest sentralt beliggende kommunene svarer at innbyggerne har vært pådriver for politiske innovasjoner i deres kommune (36 %), enn i de mindre sentralt beliggende. Andelen stiger med sentralitet, og for de minst sentralt beliggende kommunene (nivå 6) svarer kun ti prosent dette.