• Bruk nettstedet anskaffelser.no for å orientere deg om hva som er beste praksis ved anskaffelser.
• Du kan også ha nytte av å Kvikk-guide til anskaffelser av velferdsteknologi.
• Husk på at anskaffelser under 100.000 kroner kan gjøres direkte fra leverandør. Større anskaffelser må skje i henhold til anskaffelsesregelverket.
• Det er vesentlig for kommuner å sørge for at aktuelle leverandører tar hensyn til det regelverk som kommunen har ansvar for å følge innen helse- og omsorg. Dette gjelder både generelle regelverk, men også særskilte regelverk for velferdsteknologi og digitale løsninger.
• Kommunen kan for eksempel stille krav om at «Systemet til enhver tid skal oppfylle og være oppdatert i henhold til gjeldende Lover og forskrifter.»

Norske kommuner som allerede har anskaffet velferdsteknologi har gjort mange erfaringer du kan bruke. Her er noen av dem:

• Tenk på at markedet for velferdsteknologi er stort og varierer mye i modenhet. Det kan være svært nyttig å lytte til andre kommuners erfaringer.

• Sørg for at dere allerede tidlig i prosessen bringer inn personvern og informasjonssikkerhet.

• Bruk av personas og scenarier er et viktig verktøy for å beskrive behovene som skal dekkes.

• Velferdsteknologi handler ikke bare om å kjøpe et produkt eller en tjeneste. Det kan også handle om oppgradering av utstyr, lisenskostnader, support og service. Mye av dette kan bli krevende å få på plass etter at produktet eller tjenesten er kjøpt og etablert.

• Tenk på forvaltning av kontrakten allerede fra starten av anskaffelsesprosessen.

Behov knyttet til fysisk utstyr kan konkret handle om slik som at:

• Det er enkelt å bruke (universell utforming).
• At utstyr som bæres rundt halsen har bruddsikring for å unngå struping.
• At høyttalervolum og mikrofonfølsomhet kan justeres fra responssenter.
• At utstyr det er relevant for har mulighet for to-veis tale.
• At batteridrevne produkter har robust oppetid.
• At det benyttes standardløsninger ved ladebehov.

Eldre med diagnosene demens eller alzheimer som bor hjemme, er vanlige eksempler på innbyggere som kan ha behov for lokaliseringsteknologi.

Yngre med kognitiv svikt som bor alene er et annet eksempel.

Tenk på at lokaliseringsteknologi er et inngripende tiltak, som er regulert i lovverket.

Ved bruk av utstyr som dette er melding om lavt batteri og enkel lading to viktige behov.

Graden av nøyaktighet ved posisjonering er også viktig, og det må være enkelt å avslutte et varsel.

Vanntetthet, støtsikkerhet og å tåle kulde er andre hensyn.

Tenk også på at en enkel løsning for lokaliseringsteknologi, er å bruke en app på en smarttelefon.

Utstyr som dette omtales som trygghetsalarmer og sensorer brukt hjemme eller i institusjon.

Vanlig pasientvarslingsutstyr utsløses når vedkommende trykker på dem. Da kommer det også en bekreftelse på at helsepersonell er på vei. Utstyr som dette omtales ofte som trygghetsalarmer. Da handler det gjerne om utstyr som innbyggeren selv bærer med seg, for eksempel i en snor rundt halsen.

Det kan også være behov for sensorer som varsler ved fall eller dersom en bruker forlater sengen. Det kan dessuten være behov for varsling når en person roper om hjelp.

Sensorteknologi som varsler automatisk, uten at bruker gjør noe for å varsle selv gjennom å trykke på en knapp, kan for eksempel være kameraer som utløses av sensorer når noen passerer en dør eller gjennom et rom. Eller kameraer som settes på av personale ved avtalte tidspunkt. Det kan også være sengematter/sensorlaken som registrerer fravær fra seng eller epilepsianfall. Det kan være falldetektorer som registrerer brå bevegelser etterfulgt av stillstand.

Utstyr som dette bør ikke kunne slås av utilsiktet. Det bør være merket med serienummer og det må være vanntett når dette er et behov.

Brukermanualer bør være enkle med gode illustrasjoner og minst mulig tekst.

Mye kan være aktuelt å tenke på ved innkjøp av utstyr som dette. Det kan handle om mulighet for nullstilling av alarm, mulighet for kommunikasjon med pårørende, varsel ved feil på utstyr og at utstyret som kjøpes inn følger etablerte standarder.

Tenk på om utstyr leveres med veggfeste, og om
kameraer og annet utstyr kanskje bør være enkelt å ta ned når det ikke brukes. Tenk på at det bør være tydelig for bruker og de som befinner seg i rommet når kamera er aktivt/inaktivt. Tenk også på kvalitetskrav til bilder, nattbilder og zooming.

Elektronisk medisineringsstøtte handler om hjelp til å ta medisiner.

Løsningene som finnes har mulighet til å varsle brukeren selv, pårørende eller helsepersonell hvis medisin ikke tas ut av en medisindispenser innen rett tid.

Varslingen til innbyggeren skjer gjennom at den elektroniske medisindispenseren bruker lys, lyd og tekst når medisinen skal tas. Tidspunktene er forhåndsinnstilt.

Elektronisk medisindispenser kan registrere om bruker tar medisinen ut av dispenseren og sender varsel til helsepersonell eventuelt andre etter avtale, dersom medisinen ikke tas ut.

Det finnes ulike typer dispensere som passer til pasienter med ulik grad av behov.

Også ved anskaffelse av elektronisk medisineringsstøtte kan det være relevant å ta utgangspunkt i personaser. Hver kommune må ta stilling til hvilke personaser de anser som relevante for sin anskaffelse.

Se eksempler på personaser her .

Noen eksempler på tjenestemottakere av elektronisk medisineringsstøtte er personer med personlighetsforstyrrelse, personer med rusproblematikk, personer med utviklingshemninger eller kognitive utfordringer som bor alene, samt voksne eller eldre som rett og slett trenger påminnelse om å ta medisiner til rett tid. Noen tjenestemottakere bør ikke ha tilgang på flere medisiner enn eksakt dose til fastsatt tid.

Igjen er brukervennlighet viktig. Dert samme er slikt som batterikapasitet/varsel ved lavt batterinivå/varsel ved feil på lading.

1. Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
2. Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
3. Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften)
4. Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)
5. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
6. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. (helse- og omsorgstjenesteloven)
7. Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)
8. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
9. Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger.

Under selve anskaffelsen og når teknologien skal tas i bruk er det risiko for at ting kan gå galt. Derfor er det viktig å gjøre en ROS-analyse av anskaffelsesprosessen, teknologien som blir valgt og installert, og for hva som kan gå galt hos den enkelte bruker som får teknologi som en del av tjenestene de mottar.

Last ned mal for ROS-analyse (xls)

Personvernkonsekvenser innebærer også en risiko, og det er viktig å ha tenkt gjennom hvilke data som er aktuelle å registrere i den løsningen kommunen planlegger å anskaffe. Begynn på DPIA allerede i anskaffelsesfasen, og ha dette med i dialogen med leverandørene.

Last ned mal for DPIA (xls)