Forbedringsarbeidet er godt forankret i Oslo

Oppstarten av læringsnettverket i Oslo skulle egentlig ha vært i vår, men ble utsatt. Ventetiden har blitt brukt godt, og forbedringsarbeidet er nå svært godt forankret hos alle som skal være med. Det kom tydelig fram i innleggene på den første samlingen på Gardermoen 30. og 31. august.

De to lederne for satsingen, Sigrid Askum i KS og Anders Vege fra Folkehelseinstituttet, ønsket de 80 deltakerne velkommen.

- Effekten kommer ikke umiddelbart, dere må regne med at ting tar tid. Det er viktig at lederne etterspør resultater. De er derfor invitert med på første og tredje samling. Vær også bevisst hvilke endringer det er snakk om før dere gir dere i kast med arbeidet, rådet Askum deltakerne i forbedringsteamene.

B-mennesker i bydel Nordstrand
- Jeg tror ikke vilje og evne til forandring oppstår av seg selv. Vi snakker om mening, mestring og mot – m3. Medarbeiderne må gjøres i stand til å mestre, og så skal vi helst gjøre det på en slik måte at de skjønner meningen bak. Og hvis vi klarer å trygge de på at dette fikser du, så har de kanskje også mot til å stå i endringen, sa bydelsdirektør Tore M. Andresen i bydel Nordstrand.

I september i fjor satte ledere og tillitsvalgte i bydelen seg ned for å se på organiseringen. Det ble bestemt at fra 1. januar 2017 skulle organisasjonen være annerledes. Utgangspunktet var at bydelen i hovedsak har fire typer brukere. Nå er de ansatte tverrfaglig organisert, og det er laget en organisasjon som er myndiggjort og selvstendig med en stab som skal støtte og motivere.

- Vi skal skape en større B for bruker. De har ikke tid til å vente – brukerne våre trenger oss nå, sa Andresen.

Utfordringen er å ikke slippe taket
Klinikkleder Lena Gjevert ved Medisinsk klinikk på Oslo universitetssykehus (OUS) understreket at forbedringsarbeid må starte «hjemme». Om vi ikke selv bruker de verktøyene vi ønsker at andre skal bruke, så fungerer det ikke. For å lykkes, må alt forbedringsarbeid etterspørres av ledere og ansatte. Man må ha fakta og måle for å se om endring er forbedring. Å feile er menneskelig, det gir anledning til forbedring. Det handler om atferdsendring og ledelse.

- Ledelse er for meg å motivere, skape dialog, være prosessorientert og å virke gjennom andre. Det er å skape møteplasser og arenaer for andre slik at de kan lykkes. Det handler også om å få de ansatte til å våge mer enn de har våget før, og om å gi muligheten til å endre retning på et verdig vis, understreket Gjevert.

Hun avsluttet med å si at altfor ofte velger vi den oppgaven som haster mest, på bekostning av de oppgavene som ikke er like akutte, men som kan være mye, mye viktigere.

Sårbare pasienter
Heldigvis har sykehuslegen en rolle i det gode pasientforløp, slo Morten Mowe, assisterende klinikkleder ved Medisinsk klinikk på OUS fast.

- Eldre pasienter er sårbare som følge av aldringen og tåler mye mindre enn andre. Pasientene har flere sykdommer samtidig som krever akutt behandling – det er krevende. Når noe skjer, så får disse pasientene et mye raskere funksjonstap. Akutt sykdom hos gamle arter seg på en annen måte enn hos yngre. Alvorlige tilstander kan lett skjules bak andre tilstander. 40 prosent av de som er eldre enn 75 år og kommer inn med hjerteinfarkt har ikke brystsmerter. Alt dette fører til at den gamle pasienten er både kompleks og komplisert, og vi må være ekstra årvåkne, sa Mowe.

Et godt pasientforløp starter før innleggelse på sykehus, og det krever samarbeid mellom fastlege og sykehuslege. Et godt pasientforløp krever også samarbeid mellom sykehuslege og hjemmesykepleie, sykehjem og helsehus – og samarbeid med pasient og pårørende.

- At jeg sier dette, fører ikke automatisk til et godt pasientforløp. Det kommer an på hva vi fyller arbeidet med, konstaterte Morten Mowe.

Fastlegens rolle i det gode pasientforløp
Eldre og kronisk syke med sammensatte lidelser er en pasientgruppe som det er lett å glemme. De tar ikke alltid kontakt med fastlegen sin og er ofte avhengige av hjelp fra andre.

Ellen Fagerberg, fastlege ved Abildsø legekontor og praksiskonsulent ved OUS, mener at fastlegene likevel har god oversikt over denne pasientgruppen – og de ønsker å bidra til utviklingen av gode pasientforløp.

- Jeg ønsker å være en del av primærhelsetjenesten, jeg vil ikke være en silo ved siden av. Og jeg er ikke et unntak, det er mange av oss. De aller fleste fastlegene ønsker å være en del av dette arbeidet, og det er en forutsetning for at vi skal få ting til, sa Fagerberg. 

Presentasjoner fra samlingen og oppgaver:
Anders Vege_Læringsnettverk som metode
Ellen Anita Fagerberg_Fastlegens rolle i det gode pasientforløp
Kari Os Eskeland_Pasient- og brukerrollen
Lena Gjevert_Utfordringen er å ikke slippe taket
Michael de Vibe_Gode pasientforløp
Morten Mowe_Sykehuslegens rolle
Rudi Kirkhaug_Endringsledelse
Sigrid Askum_Pasientforløp så viktig

Arbeidsark mål og oppfølging
Oppgave mellom 1 og 2 samling