Publisert: 26.09.2022
KS og kommunesektoren setter pris på å ha blitt involvert tidlig i personvernkommisjonens viktige arbeid
KS ved SkoleSec-prosjektet fikk i desember 2021 oppdrag fra personvernkommisjonen om å utarbeide en rapport med blant annet oversikt over omfanget av applikasjoner og systemer som elever og barn blir registrert i, hvilke prinsipielle spørsmål som reises og hvilke kriterier som legges til grunn i valg av ulike applikasjoner og systemer. KS ble også bedt om å drøfte utviklingen i skolen på lang sikt. Nå er rapporten overrakt regjeringen.
Rapporten fra KS viser omfattende bruk av applikasjoner og systemer i skolesektoren. Løsninger er i raskt tempo tatt i bruk både før, under og etter pandemien, men det er ikke i samme tempo sikret god og trygg forvaltning av alle løsningene. Etterslepet i kommunene er stort, og kompleksiteten, samt tids- og ressursbruk, for å sikre god forvaltning er betydelig. Mange kommuner har verken ressursene eller kompetansen.
Skolesektoren forholder seg til et utfordrende og mangfoldig digitalt landskap
Den teknologiske utviklingen i skolesektoren, og bruken av digitale læringsteknologier, har økt betraktelig de siste årene. Samtidig stilles det strenge krav til kommunene om hva som må være på plass for å ivareta elevenes personvern. Blant annet må kommunen ha full oversikt over sine leverandører og avtaler. Med hyppige endringer og rask utvikling er det svært utfordrende for små og store kommuner å vurdere hvordan barnas personvern påvirkes og sørge for vedvarende personopplysningssikkerhet.
- Digitalisering er kostbart. Bruk av digitale verktøy og digital kompetanse er nedfelt i læreplanverket. Dersom målene skal nås på en trygg måte må det stilles ressurser til rådighet. Hvis det ikke skjer, har vi grunn til å tro at dagens praksis med usikre «gratisløsninger» og økende sprik mellom kommunene vil øke, sier Christian Sørbye Larsen, prosjektleder for SkoleSec.
Usikkert hva slags informasjonsinnhenting som gjøres av den enkelte elev
En sentral utfordring er usikkerhet om hvilken informasjon leverandørene innhenter om den enkelte elev, og hvordan denne informasjon videreformidles og brukes til andre formål enn opplæring og oppgaveløsning. Dette skyldes blant annet omfattende bruk av gratisløsninger i skolen, der data om elevene i mange tilfeller deles med tredjepartsleverandører. Disse leverandørene kan igjen bruke dataene til andre formål, som for eksempel målrettet annonsering. En annen utfordring er bruken av store kontorstøtteløsninger i opplæringen. Disse er gjerne utformet for andre formål enn kun opplæring, og samler derfor inn flere opplysninger enn det som er nødvendig i et opplæringsøyemed.
- En fortsettelse av dagens praksis, der vi ikke vet sikkert hva slags profilering og informasjonsinnhenting som gjøres av hver enkelt elev, vil fortsatt være en utfordring om 10-15 år dersom vi ikke får på plass mer strukturerte og samordnede satsinger, sier Christian Sørbye Larsen.
Glade for at utfordringene settes på agendaen
- KS og kommunesektoren setter pris på å ha blitt involvert tidlig i personvernkommisjonens viktige arbeid, og er glad for kommisjonen setter tydelig fokus på utfordringene i skolesektoren. Det må en større politisk forankring til for digitalisering av hele oppvekstsektoren skal vi løse de forvaltningsmessige utfordringene som sektoren står overfor, sier Asbjørn Finstad, avdelingsdirektør for Strategisk IKT og digitalisering i KS.
KS ved SkoleSec-prosjektet har invitert medlemmer fra personvernkommisjonen til et webinar senere denne høsten, for å drøfte status for personvernet i skolesektoren. Mer informasjon og påmelding kommer.
KS' rapport til personvernkommisjonen kan leses i sin helhet HER.