Det er elever ved yrkeslinjen IKT- og servicefag ved Sentrum videregående som holder kursene og det er bibliotekets egen IKT-lærling som har en-til-en veiledning, også kalt «tekniske timer».

Fra et sporadisk tilbud til et systematisk tilbud
Veiledningstilbudet i Kongsvinger startet i 2010, hvor biblioteket drev med generell veiledning og individuell opplæring ved behov og etter avtale. De opplevede ofte at innbyggerne kom fra andre offentlige instanser som for eksempel NAV, for å få bistand og veiledning. De opplevde også at det ofte var de samme innbyggerne som benyttet tilbudet. Biblioteksjef Stine Raaden og bibliotekar Marianne Skog Eltvik så at det var et behov for å kunne tilby innbyggerne mer systematisk opplæring over tid. Derfor søkte de om tilskuddsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) høsten 2017.

Tilskuddet de fikk innvilget gikk til blant annet til annonsering av tilbudet i ulike kanaler, til kurspakker innen veiledning og veiledningsrollen fra Promenaden ressurssenter og de fikk hjelp fra Spire kommunikasjon til å utvikle en grafisk profil for plakater. Promenaden utviklet også et verktøy for å måle effekten av opplæringen på kursene. Kongsvinger ønsket nemlig at både den kvantitative og kvalitative effekten av kursene skulle måles. Hvor mange kurs gjennomføres, hvor mange deltok og opplever deltakerne at de blir bedre – får de mer digital kompetanse?

Forankring i Digitale Kongsvinger
For å utvikle et mer systematisk veiledningstilbud og gjøre det mer kjent, begynte biblioteket med å kontakte relevante samarbeidspartnere slik at de kunne henvise og informere innbyggere om veiledningstilbudet ved biblioteket. De informerte politiet, NAV, hjemmebaserte helsetjenester, flyktning- og inkluderingsenheten i kommunen og voksenopplæringen. De gav også servicetorget mye informasjon om tilbudet. Det var viktig at servicetorget ikke bare hadde flyers og plakater om tilbudet, men at de aktivt opplyste innbyggerne de traff og som kunne trenge økt digital kompetanse. Flere foreninger og frivillige organisasjoner i kommunen ble også besøkt og informert.

Da biblioteket fikk innvilget tilskudd fra KMD, så både programledelsen i Digitale Kongsvinger og biblioteket det som naturlig at veiledningstilbudet ble en del av kommunens overordnende digitaliseringsprosjekt. Digitale Kongsvinger er et stort program som inkluderer ca. 20 ulike digitaliseringsprosjekter som pågår i kommunen. Inkluderingen i Digitale Kongsvinger ble et viktig vendepunkt for veiledningstilbudet. De andre digitaliseringsprosjektene ble oppmerksomme på og så nytten av veiledningstilbudet, som skal bidra med å skape en mer digital kompetent befolkning som kan bruke de nye digitale tjenestene. Slik ble veiledningstilbudet en del av en større helhet og ikke lenger ett enkeltstående tiltak. Når kjennskapen og anerkjennelsen av tilbudet økte på tvers av de andre tjenesteområdene i kommunen, bidro dette til at de andre områdene informerte mer om tilbudet til sine målgrupper og brukere.

– Gjennom deltakelse i Digitale Kongsvinger fikk vi også tilgang til en rekke prosjektverktøy som blant annet bidro til at vi tenkte mer på veiledningstilbudet som et prosjekt der vi blant annet måtte, identifisere interessenter, gevinster, risiko og utarbeide kommunikasjonsplan etc. Alt dette var veldig nyttig og lærerikt for oss, forteller biblioteksjef og prosjektleder Stine Raaden.

 

På spørsmål om hvorfor biblioteket har tatt på seg rollen med å drive og koordinere veilednings-tilbudet, forteller Stine at de ser på biblioteket som kommunens lærings- og kompetansesenter og at det er et egnet sted for et slikt tilbud. I tillegg er biblioteket i Kongsvinger fysisk bygget og utformet for å ha slike tilbud til sine innbyggere. –Biblioteket har en sentral rolle, det har høy troverdighet, det er gratis for innbyggerne og det er lav terskel for å delta og benytte tilbudene i biblioteket. Det som virkelig har vært viktig for oss var å få satt veiledningstilbudet i system med resten av tjenestene og digitaliseringsarbeidet i kommunen, forklarer Stine.

Tett samarbeid med IKT- og servicefag ved Sentrum videregående skole
I arbeidet med å identifisere samarbeidspartnere etablerte biblioteket et godt samarbeid med Sentrum videregående skole og elevene fra 2. klasse IKT-servicefag. I samarbeid med skolen har biblioteket sørget for at elevene får godkjent veiledningen som en del av den yrkesfaglige fordypningen i utdannelsen de tar. Nå er det elever ved yrkeslinjen som i hovedsak er kursholdere og veiledere på kursene som biblioteket arrangerer.  

Biblioteket la til rette for at elevene på denne linjen fikk opplæring og kurs i veilednings­rollen og hvordan de bør veilede målgruppen i digital kompetanse. Samarbeidet har blitt en vinn-vinn situasjon for skolen, elevene og biblioteket. Elevene får praksis og trening i veiledning og IKT, og biblioteket kan gi et omfattende kurstilbud til innbyggerne. Både på våren og høsten 2018 ble det gjennomført hele 16 kurs i grunnleggende digital kompetanse. Kursene bygger i hovedsak på ressursene som er tilgjengelige på www.digidel.no.

– Vi bruker en del tid på å følge opp elevene, men det er virkelig verdt det og det blir et bedre tilbud når vi kan ha såpass mange veiledere som hjelper til under kursene, forteller Marianne Skog Eltvik. Marianne, som i mange år har hatt ansvar for både kurstilbudet og en-til-en veiledningen i biblioteket, studerer nå pedagogikk ved siden av bibliotekarjobben. Målet er at hun fra neste år skal kunne overta opplæringen av elevene fra IKT-servicefag før de går inn i rollen som veiledere og kursholdere.

Veien videre og utviklingen av veiledningstilbudet
Så lenge biblioteket har et godt samarbeid med Sentrum videregående skole kan de opprettholde dagens tilbud. Når det gjelder veien videre og utviklingen av tilbudet, ser både Stine og Marianne for seg at de etter hvert vil justere litt på innholdet i kursene. –Når den digitale kompetansen blant innbyggerne øker, kan vi tilby kurs med litt annet innhold, men vi må beholde noen av de grunnleggende kursene for nye deltakere, forteller Stine. Biblioteket har en dialog med NAV i Kongsvinger om hvordan de kan bidra inn i tilbudet og presentere sine digitale tjenester. Stine har også en dialog med helseenheten, og har en drøm om at helsetjenenesten kan få opplæring i noen av de grunnleggende kursressursene på digidel.no, slik at de selv kan veilede brukerne som de besøker og som de ser at mangler grunnleggende digital kompetanse. På sikt vil helsetjenestene kunne tjene på dette når velferdsteknologiske løsninger blir tatt i bruk.

–Blinde og svaksynte er også en målgruppe vi ikke må glemme, og kommunen plikter å ha et opplæringstilbud til denne gruppen, forteller Stine. Derfor vil biblioteket undersøke hvordan det kan gjøres og hvem som kan bidra med å utarbeide og gjennomføre et kursopplegg  for denne målgruppen.

Kongsvinger er en kommune med store avstander. Det pågår et arbeid med bredbåndsutbygging, og biblioteket vurderer om det er mulig å få til et «omreisende tilbud» for de som ikke klarer å reise til bibliotekets lokaler for å delta på kurs eller en-til-en veiledning.

Biblioteket vet at også unge er en målgruppe for veiledningstilbudet i digital kompetanse. – Vi ser at flere unge er gode på IKT, men i møte med det offentlige digitale Norge kommer de til kort, forteller Stine. Derfor vurderer biblioteket om de skal lage et lite tilbud som er rettet mot ungdom. For at tilbudet skal treffe denne målgruppen tror biblioteket at et «ungdom-til-ungdom»-tilbud kan være lurt.

–Et tilbud der en ungdom selv kan fortelle andre ungdom om sin reise og sitt møte med offentlig digitale tjenester som man må ta i bruk (f.eks. Lånekassen, Skatteetaten, NAV etc.), forklarer Marianne. Ettersom biblioteket allerede har et godt samarbeid med Sentrum videregående skole, ligger forholdene godt til rette for å nå den unge målgruppen med et slikt tilbud, og det blir spennende å se hva Kongsvinger bibliotek får til videre.

Se presentasjonen som Marianne Skog Eltvik presenterte på erfaringssamlingen til KS 29.11.18