Alle kommunene har arbeidet mye med samskaping, da dette har vært et helt sentralt fokus i Pilotprosjektet. Deltakerne har fått kjennskap til nye verktøy, og det meldes tilbake at det er etablert nye samarbeidsformer ved bruk av f.eks. workshops og idédugnader. 

Steinkjer og Inderøy kommuner har arbeidet med prosjektet Drømmefangst for samskaping, samhandling og medvirkning.  

Kommunene har arbeidet målbevisst med medvirkning gjennom å imøtekomme prinsippet om at “den som berøres skal høres”, og gjelder både barn, unge og voksne. Det er hovedsakelig benyttet intervju, observasjon og spørreundersøkelser tilpasset målgruppene. Medvirkning har skjedd i både formelle fora som f.eks. elevråd, ungdomsråd og FAU, men også rettet mot enkeltgrupper som har vært berørt. Det er også lagt planer for medvirkning i evalueringsarbeidet for Pilotprosjektet i noen kommuner. 

De aller fleste kommunene har hatt politisk representasjon i kommunegruppene, referansegrupper og arbeidsgrupper, og slik sett kommet et godt stykke på vei i samspillet mellom politikk og administrasjon. 

Forankring kan ha ulike betydninger i denne pilotens sammenheng; politisk og/eller administrativ forankring og begrunnelse i fasen før oppstart av piloten eller forankring i pilotperioden. Det handler også om faglig forankring i personalet i oppstarts- og/eller gjennomføringsfasen. 

De fleste kommunene har kommet langt i arbeidet med forankring i kommunens planverk og/eller har hatt piloten oppe som egen sak i politiske fora i perioden. Kommuner melder tilbake at det har vært både høringer og drøftinger med utvalgsledere og kommunalsjefer, noe som tyder på et samspill mellom det administrative og politiske området. 

Et par kommuner melder at politisk forankring har vært noe utfordrende av ulike årsaker. 

Begrunnelser for å gå inn i denne piloten er lite omtalt i de kommunale rapportene. I den grad det er nevnt handler dette om samhandlingsmotiv, inkludering, økt aktivitet og kapasitet i kulturskolen, opprettholde bolyst, folkehelseperspektiv, erfaringer og funn i tidligere prosjekter som grunnlag for videre utvikling i piloten. Ås kommune skriver spesifikt at samskaping er et gjennomgående prinsipp i kommuneplan og Kommune 3.0. 

Alle kommunene har hatt kommunegruppe med en bred sammensetning fra både administrativt og politisk nivå. I tillegg har de aller fleste opprettet referansegruppe, arbeidsgruppe, prosjektgruppe, plangruppe eller andre grupper ut fra behov som utkrystalliserte seg i deres pilot.  

Gruppene har vært organisert slik at driverne av gruppene har kommet fra de som har sittet nærmest Pilotprosjektet og disse har arbeidet både oppover og nedover i de ulike organisasjonene/ institusjonene. Implementering i aktuelle planverk har vært en prioritert oppgave. 

De ulike gruppene har arbeidet med høringer, hatt idedugnader, intervju og ikke minst arbeidet med samskaping. Asker kommune summerer opp det som har vært sentralt i arbeidet for mange av kommunene og som har vært avgjørende for å kunne samskape et felles tjenestetilbud: 

• Å bli kjent med hverandre og med hverandres virksomheter  
• Å identifisere styrker og utfordringer i egen og i hverandres virksomheter  
• Å skape felles interesse og nysgjerrighet for å være sammen om et utviklingsprosjekt  
• Å være i prosess og finne retning for prosjektet

Prosjektet har bidratt til å se mer helhet og sammenheng - planer som snakker sammen er en effekt av dette. Inderøy kommune har satt denne piloten og andre prosjekt inn under ABSOLUTT-programmets paraply. Forankring både i det politiske og det administrative nivå er avgjørende for å lykkes. Her legges rammene for forventninger og ønsket retning til ansatte og andre involverte. 

Nes kommune rapporterer tilbake at “Det har vært helt avgjørende at vi har hatt støtte fra kommunaldirektør og hans ledergruppe. Det har gjort at vi kan ta den plassen vi trenger i prosjektet, samt at det er gitt rammer for å kunne lykkes”. 

Flere kommuner peker på at piloten har bidratt til at de har fått et annet syn på utvikling; dette kan ikke gjøres alene, men krever samhandling og samskaping med flere for å favne bredere.  

Kompetansen på samskaping, medvirkning og prosjektledelse er økt i pilot-perioden og piloten har inspirert til videre samskaping og samhandling på tvers av sektorene. 

Den faktoren som de fleste kommunene nevner på ulikt vis er tidsfaktoren; det å ha nok tid, og finne fellestid på tvers av sektorer, frivillighet og næringsliv til å møtes og arbeide sammen som en gruppe så lenge det ikke følger midler med i piloten. Her trengs planlegging og tidlig involvering for å få en god start. 

Noen kommuner har eksplisitt rapportert et ønske om å arbeide enda mer med medvirkning, og da spesielt fra barn og unge i framtida, og kanskje også la de eldste barna/ungdommene drive prosessene selv. 

Ullensvang kommune skriver i sin rapport: «Prosjektet Framtidas kulturskule blir dels nybrottsarbeid og får funksjon som døropnar for framtidige samskapingsarenaer». 

Piloten i Asker kommune kom i gang med bakgrunn i kommunesammenslåingen i 2020 med ambisjoner om å utvikle et forpliktende og konkret samarbeid innen kommunens nyopprettede tjenesteområde Medborgerskap og innen Oppvekst. 

Viktige metoder i utviklingsprosjektet «Fremtidens kulturtilbud for barn og unge» var samskaping og medvirkning. 

Fremtidens kulturskole i Asker kommune

Prosjektperioden ble for Bodø kulturskole en tid for refleksjon, for målsetting og handling. Mot slutten av prosjektet er det spesielt medvirkning og samskaping som kulturskolen ser på som de viktigste virkemidlene for å holde på en langvarig og verdifull skoleutvikling i fremtiden. Nøkkelen for oss ligger i god dialog, både med elever gjennom opprettelsen av forum for medvirkning og nye møteplasser som «Halvsju», og gjennom opprettelse av gode og regelmessige møtepunkter mellom gamle og nye samarbeidspartnere. 

Fremtidens kulturskole i Bodø kommune

Gjesdal kommune hadde en presentasjon av sin pilot i april –22 hvor målet var at kommunen skulle etablere et tankesett og arbeidsformer som styrket kulturskolens rolle og funksjon som et ressurssenter innen opplæring av kunst og kultur og som en aktør i lokal samfunnsutvikling. Ønsket var at prosjektet skulle munne ut i å fremme inkludering, utligne forskjeller og bidra til gode mestringsopplevelser. 

Prosjektet koblet aktivt på et forskningsmiljø gjennom et samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS). 

Av ulike årsaker måtte Gjesdal trekke seg ut av prosjektet, men det ligger mye godt forarbeid i deres presentasjon som kan være til inspirasjon for andre kommuner. 

Fremtidens kulturskole i Gjesdal kommune

Målet for vår pilot var å lage og prøve ut ein modell mellom kulturskulen og tenesteområde helse. Piloten har bakgrunn i, og er forankra i eitt politisk ønske om redusering av barnefattigdom i Høyanger kommune, og å komme nærmare visjonen “kulturskule for alle”. Ein ønskte i større grad å inkludere og legge til rette for tilbod for grupper med ulike fysiske og psykiske utfordringar. 

Fremtidens kulturskole i Høyanger

Med prosjektet Fremtidens kulturskole har kulturskolen i Inderøy blitt mer synlig og delaktig i utviklingsarbeid, på veg mot en mer samskapende kommune.  

I medvirkningsprosessen Drømmefangst har vi prøvd ut kreativ medvirkning og samskaping med barn og unge.  

I tillegg har Inderøy som mål å utvikle et pedagogisk opplegg, i samarbeid mellom kulturskole og barnehage, for å styrke overgangen mellom barnehage og skole.

Fremtidens kulturskole i Inderøy kommune

Formålet med prosjektet er å sette søkelyset på kulturskolens funksjon, oppgave og rolle i det kommunale tjenestetilbudet. Lillestrøm kulturskole leder prosjektet i Lillestrøm kommune, og ønsker med denne piloten å etablere et helhetlig tjenestetilbud for barn og unge på Frogner, et av kommunens tettsteder.   

Målet er å være en ressurs i et lærende nettverk og å kunne bidra inn i et samarbeid hvor vi med fokus på inkludering, forebygging, mangfold og utenforskap kan øke vår kompetanse i samarbeid med øvrige aktører. 

Fremtidens kulturskole i Lillestrøm kommune

Synliggjøring av det samiske i Målselvsamfunnet og utvikling av samiske kulturfag i Kulturskolen er to sider av samme sak. Tankesettet som ligger til grunn for samskaping har styrket vår tro på at kulturskoleutvikling og samfunnsutvikling er nært knyttet. Framtidas kulturskole skapes ikke av kulturskolen alene, og framtida er nå: Min áigi ovttas/ Vår tid sammen. 

Fremtidens kulturskole i Målselv kommune

Kulturelle møteplasser som er tuftet på samskaping mellom frivillighet og kommune? Utvikle gode kulturelle møteplasser for barn 0-6 år og deres foresatte? Dette har Nes kommune jobbet med i pilotprosjektet KUL.

Fremtidens kulturskole i Nes kommune

Hvordan kan vi få til et bedre samarbeid mellom kulturskole, grunnskole, ungdomsklubb og kulturhus? Dette var utgangspunktet for vårt arbeid i det nasjonale programmet «Fremtidens kulturskole». Og hvordan kan vi bygge det som allerede finnes sammen med noe nytt?   

Vi har tatt utgangspunkt i et eksisterende samarbeid mellom ungdomsskolene i kommunen og Kulturskolen: Valgfaget «Produksjon for scene», og vi har i programperioden lært mye om både egen virksomhet, samskaping og samhandling på tvers av virksomheter, og vi tenker nå annerledes enn vi gjorde i starten av vårt prosjekt. 

Fremtidens kulturskole i Porsgrunn kommune

Prosjektet har vært en døråpner for bredere samarbeid på tvers av sektorer og følgelig økt forståelse for samhandling for utvikling av fremtidens tjenestetilbud. 

Prosjektet har vært rettet mot hovedmålet å «utvikle og teste konsept for samskapende planprosesser med barn og unge.» Vi har jobbet med, og tilegnet oss metoder for gjennomføringer av samhandlingsprosesser som drømmefangst, framtidssafari og tidsreiser. 

Fremtidens kommune i Steinkjer kommune

Samskapingsprosjektet KISS – Korps i skulen er et samarbeid mellom Ringstad Skule, Stranda Kulturskule og Stranda Skulekorps og har følgande målsetting:

• Å gje ei kvalitetsmessig og variert musikkopplæring ved Ringstad Skule. 
• Å auke engasjementet og rekrutteringa til korpsmusikken i Stranda. 
• Å motarbeide utanforskap, mobbing, isolasjon og sosiale skeivheiter i ungdomsgruppa.  

Prosjektet hadde ei uttalt målsetting om at begge skuleslaga skulle gjennomføre prosjektet på ein slik måte at deira eigen identitet vart ivaretatt. 

Fremtidens kulturskole i Stranda kommune

Les mer om KISS - Korps i Skulen

Med bakgrunn i erfaringar frå Kulturbarnprosjektet i 2019 og kjennskap til utfordringa med overgang barnehage-skule, valte Sunnfjord i forpiloten og piloten å ha fokus på kulturarv, folkemusikk/dans og nynorsk språk som overgangsobjekt. 

Vi ville sjå på om dei kunstnariske og kulturelle uttrykka kan bidra til å skape ein opplevd samanheng for barna mellom barnehage og skule. Dette skal virke primært for barna, men også slik at barnehagepedagogane, førsteklasselærarane og foreldra opplever ein auka samanheng. Målet er å førebygge utanforskap og å trygge barn i overgangssituasjonar – spesielt dei sårbare barna. Det er ei utfordring at overgangar er vanskelege i barna sine liv. Som ny og større kommune, med mange barnehagar og skular ynskte vi å lage ein god plan for overgangar, slik at barna opplever tydeleg samanheng mellom barnehage og skule. 

Fremtidens kulturskole i Sounnfjord kommune

I framtida skal Ullensvang kulturskule framstå som ein kulturell livsløpsarena.  

Gjennom brei samhandling og samskaping, skal kulturskulen nå ut til fleire innbyggjarar og bidra til auka livskvalitet, fellesskap, inkludering og oppleving.

Fremtidens kulturskole i Ullensvang kommune

Kulturskolen i Ås er et ressurssenter for alle innbyggere. I samhandling med de andre tjenestene i kommunen bruker vi kultur og vår kompetanse som et verktøy i kampen mot ensomhet og utenforskap. 

Fremtidens kulturskole i Ås kommune