Publisert: 26.11.2021
Det overordnede målet med reformen er et bedre barnevern, der tjenestetilbudet skal kunne tilpasses lokale behov, med større vekt på forebygging og sammenheng i alle tjenester og tilbud til barn og unge.
Gjennom reformen vil kommunene få fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem. Det vil bli økte kommunale egenandeler for bruk av spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak vil reduseres. Parallelt med endringene i egenandeler vil det også foretas en innlemming av midler til øremerkede stillinger, og refusjonsordningen for forsterkning av ordinære fosterhjem avvikles.
Les mer om barnevernsreformen her
Se opptak av Webinar om barnevernsreformen - en oppvekstreform
Her finner du oversikten over programmet på webinaret
Kompensasjon for økte utgifter
Kommunene vil bli kompensert for økt økonomisk ansvar for barnevernet gjennom en økning i rammetilskuddet.
Når reformen er innført innebærer dette en flytting av 2,1 mrd. fra staten til kommunene. Dette fordeler seg slik:
- 1,7 mrd. for økte egenandeler av statlige tiltak
- 400 mill. for overføring av ansvar for hjelpetiltak, veiledning av fosterhjem og at refusjonsordningen opphører
I 2022 beregnes den totale størrelsen på innlemmingen til å være 1,3 mrd. fordi:
- Plasseringer i beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem som er gjort før 1. januar 2022 utløser dagens takst på egenandel (dette gjelder ikke for institusjonsopphold)
- Overføring av ansvaret for hjelpetiltaket PMTO fra Bufetat til kommunene er utsatt til 2023
Kompensasjonen blir fordelt med utgangspunkt i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Fra 2023 vil det økonomiske opplegget for kommunene knyttet til barnevernreformen økes til 2,1 mrd.
Egenandelene endres
Kommunene må betale høyere egenandeler enn det de gjør i dag for spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak. Dette beløpet kompenseres det for. Totalt utgjør dette 0,9 mrd. kr i 2022. Hver enkelt kommune får en rammeøkning som tildeles 50 % gjennom inntektssystemet og 50 % gjennom en overgangsordning som baserer seg på kommunens faktiske bruk av bufetat sine tiltak som omfattes av egenandel i 2021. Overgangsordningen gjelder årene 2022 til 2024.
De konkrete egenandelene for statlige tiltak vil fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Nivået på og innrettingen av egenandelene ble drøftet i Prop. 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernsloven (Barnevernsreform) (se side 87, 100 og 120).
Refusjonsordning for forsterkning av ordinære fosterhjem
Refusjonsordningen for forsterkning av ordinære fosterhjemrefusjonsordningen avvikles. Kommunene vil kompenseres for dette gjennom en tilsvarende reduksjon i Bufetats utgifter. Dette beløpet er beregnet til 365 mill. kr.
Øremerkede stillinger
Det har over flere år blitt gitt midler til øremerkede stillinger for å styrke den kommunale barneverntjenesten. Øremerking av stillinger er et sterkt statlig styringsvirkemiddel av hvilke innsatsfaktorer kommunene benytter til å løse sine lovpålagte oppgaver. Øremerkede stillinger innlemmes i kommunerammen etter delkostnadsnøkkel barnevern. I 2021 anslås bevilgningen til dette å være totalt 820. mill. kr.
Tallene er foreløpige
Det er gjort en foreløpig beregning av hva den enkelte kommune kan forventes å få i 2022. Det tas forbehold om at alle tall ikke er kvalitetssikret og at det endelige bildet kan være annerledes enn det som fremgår her.
Figuren er klikkbar. Trykk på pilene nederst i høyre hjørne for å få et større bilde. Verktøyet er under utvikling, så kom gjerne med konkrete innspill til forbedringer.
NB! Tallene er oppdatert 26.11.2021
Vi anbefaler videre den enkelte kommune å oppsøke mer informasjon på nettsidene til Bufdir om reformen. Der kan hver enkelt kommune blant annet finne oversikt over omfang av bruk av statlige tjenestetilbud i 2020.
