Publisert: 25.06.2021
Intensjonen med barnevernsreformen fra statens side er å gi kommunene incentiver og muligheter til mer forebygging og mer samarbeid på tvers av tjenester. Selv om reformen først og fremst regulerer barnevernet, er det enighet om at målene best oppnås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren.
Les mer om reformen på Bufdirs nettsider Hvordan vil de økonomiske konsekvensene av barnevernreformen bli for din kommune?Mål med barnevernsreformen
- Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
- Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
- Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
- Ressursbruken og oppgaveløsningen barnevernet skal bli mer effektiv
De viktigste endringene i ansvarsfordeling mellom stat og kommune
Innsatsområder og grunnpilarer
Arbeidet med reformen skal konsenteres rundt noen innsatsområder; barnas behov skal stå i sentrum; tydelig ansvarsdeling mellom stat og kommune; styrking av utdanning og kompetanse blant barnevernsansatte og lokal forankring og styring.
Grunnpilarene i reformen er forebygging og tidlig innsats; helhetlig tjenestetilbud; samarbeid på tvers av sektorer; kommunal styring og samarbeid på tvers av kommuner.
Økonomiske rammebetingelser
Hva skal til for å lykkes med arbeidet?
God ledelse og styring er avgjørende for å lykkes med reformen, både når det gjelder barnevernet og det samlede familiestøttende arbeidet i kommunen. Samhandlingen mellom kommuner og det statlige barnevernet er også viktig.
Hvordan kan kommunene forberede seg?
Gjennom å:
- legge til rette for en løpende dialog mellom politisk, administrativ og faglig ledelse om styring, strategiske valg og ressurser i barneverntjenesten, som en del av det helhetlige forebyggende arbeidet med barn og unge i kommunen.
- kartlegge behov og tilgang på lokale hjelpetiltak på tvers av tjenester.
- søke samarbeid med andre kommuner! Her er mange kommuner godt i gang.
- bli godt kjent med egen kommunes forbruksmønster av statlige tjenester.
Forebygging og tidlig innsats
Forebygging og tidlig innsats vil kunne spare kommunene for mer inngripende og dyre tiltak som institusjonsplasser. Det vil imidlertid ta tid å få utnyttet det økonomiske handlingsrommet som kommunene får med økte overføringer i rammen. Flere ressurser er bundet opp i barn som i dag er plassert i fosterhjem eller institusjon.
Selv om en omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal være midlertidig, er det stor sannsynlighet for at for eksempel barn som nå er to år og plassert i fosterhjem, vil kunne bli boende i dette fosterhjemmet til de blir 19-20 år. I tillegg vil det også i fremtiden være barn, som til tross for forebyggende tiltak, må flytte i fosterhjem eller i institusjon for kortere eller lengre tid.
Aktivt lokalpolitisk eierskap
Et aktivt politisk eierskap til barnevernet er viktig for å nå målet om et bedre barnevern. Kommunestyret må ha god kunnskap om tilstanden i barneverntjenesten for å kunne ta overordnet ansvar for at tjenesten har riktig kapasitet og kompetanse og yter forsvarlige tjenester. Kunnskap om tjenesten er også viktig for god samordning av kommunenes samlede tjenester til barn og unge.
I forslaget til ny barnevernslov som kommer våren 2021 blir det lagt til rette for at kommuneledelsen i større grad kan lede barneverntjenesten på lik linje med andre tjenester.
Rapportering om tilstanden i barnevernstjenesten
Sommeren 2020 vedtok Stortinget at kommunestyret minst en gang i året skal få en rapport om tilstanden i barneverntjenesten. Tilstandsrapporteringen skal bidra til økt bevissthet i kommunene om hva som er godt barnevern. Statistikk og tallinformasjon bør inngå i rapporten. I tillegg bør rapporten innholde informasjon om hva som ligger bak tallene, utfordringer i kommunen, og hvordan barnevernet og andre tjenester arbeider for å møte disse.
Erfaringer fra blant annet KS' Barnevernløft og Fylkesmannens (Statsforvalterens) dialogmøter med kommunene har vist at når barnevernleder selv presenterer status for tjenesten og er tilgjengelig for spørsmål fra politikerne, bidrar dette til at politikerne får kunnskap og engasjement som legger til rette for politisk eierskap.
Nasjonal koordineringsgruppe
Barnevernsreformen
Barnevernsreformen skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet. Målsettingen med reformen er å styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats. Reformen trer i kraft i 2022.
- Barnevernsreformen – beregning av fremtidige utgifter
- Informasjon om reformen (Bufdir)
- Barnevernsreformen må være fullfinansiert
- Video: Kai Agnar Finsnes (BFD) om forskjeller mellom forsøket med økt ansvar for barnevernoppgavene og barnervernsreformen
- Hva skiller forsøket fra reformen?
- Høringsuttalelse til forslag til en kvalitets- og strukturreform i barnevernet
- Sluttrapport fra følgeevaluering - Forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet