Transport i et aldersvennlig lokalsamfunn

Mange eldre opplever en følelse av frihet når de går ut av yrkeslivet. De har tid og ressurser til å være aktive på nye arenaer. De kan reise, lære seg nye ting, delta i frivillig arbeid eller ta seg god tid med venner og barnebarn. Tilgjengelig transport er avgjørende for at eldre skal kunne bruke og ta del i kommunens tilbud.

Aldersvennlig utvikling av byer og steder kan ta utgangspunkt i spørsmålene «Hvordan sørger vi for at eldre kommer seg ut og rundt?» og «Hvordan sørger vi for at eldre har steder de ønsker å dra, og føler seg velkomne?»

Nasjonal transportplan (NTP) har et overordnet mål om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. En enklere reisehverdag er et av målene som gjelder alle transportformer. Dette passer godt sammen med målene om aldersvennlighet, som blant annet helsefremmende og sykkelvennlig planlegging, nærhetsbyen og fortetting ved knutepunkter.

Foto: N/A

Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050.

• Enklere reisehverdag og økt konkurran-seevne for næringslivet.
• Mer for pengene.
• Effektiv bruk av ny teknologiNullvisjon for drepte og hardt skadde.
• Bidra til oppfylling av Norges klima- og miljømål.

For å kunne fortsette å være aktive i samfunnet, er eldre mennesker avhengige av gode transportløsninger. Det vil si kollektivtransport, senior transportservice og gangbare nabolag, ikke bare private biler.

Det arbeides stadig for at kollektivtransportsystemet skal være universelt utformet. Dette kan bidra til å øke tilgjengelighet til og gjøre det enklere for eldre å reise kollektivt.

For noen eldre vil tilrettelagt transport (TT-ordning) kunne bidra til en bedre hverdag. Men dette er et kostbart tilbud. Selv om dette skal være en ordning for dem som har en funksjonsnedsettelse og som ikke kan reise med kollektivtransport, vil noen TT-brukere kanskje kunne ha like god nytte av ulike løsninger for bestillingstransport.

Bestillingstransport kan potensielt erstatte både kollektivlinjer og TT-turer for deler av befolkningen utenfor de mest sentrale områdene og i spredtbygde strøk. Slike tilbud kan oppleves som bedre for mange ved at man kan få kortere ganglengder og hjelp til bæreposer, mens det å måtte bestille på forhånd eller at man får en potensiell reduksjon i antall tilgjengelige, daglige avganger kan oppfattes som negativt av andre. 

Når man blir eldre kan det være vanskelig å tilpasse seg store endringer og nye løsninger i transportsystemene. Dette kan få betydning for hvor mye de reiser og hvor sosiale de kan være. Samtidig kan selvkjørende biler og mer automatisering bety mer tilgjengelig transport for eldre som klarer å tilpasse seg den.  

Det er stor variasjon i kollektivtransporten i ulike deler av Norge, både hvordan den er organisert, antall og omfang av kollektivtransportlinjer, antall passasjerer og hvilke
transportmidler som benyttes. Dermed vil tiltak og virkemidler som er egnet til å skape et aldersvennlig transporttilbud variere.

Hvordan utvikle et aldersvennlig transporttilbud

Fokuset på rimelig og tilgjengelig transport står sentralt i arbeidet med å skape aldersvennlige steder. Uansett hvor rikt nærområdet er på tilbud og tjenester er det grunnleggende for vår
følelse av mestring og livskvalitet at vi kan komme dit vi vil når vi har behov for det.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Norges ambisjoner om å redusere bilbruken i byområdene skaper også behov for nye transportløsninger. Mange eldre kjører ikke bil selv og er helt avhengige av å gå, sykle eller bruke offentlig transport. Rimelig og tilrettelagt transport er derfor avgjørende for at eldre skal kunne bruke og ta del i tilbudene i kommunen. Transportsystemets utforming er derfor avgjørende for om og hvordan eldre kan delta på ulike aktiviteter.

En reise starter i det man går ut av døren og inkluderer alle elementer og transportmidler man er innom før man kommer til målet/destinasjonen. Det er derfor viktig at man tenker tilgjengelighet, universell utforming og inkluderende løsninger når det kommer til utforming av blant annet:

• Gang- og sykkelveier
• Fortau og gågater
• Bussholdeplasser og terminaler
• Krysningspunkt
• Over- og underganger inklusive bruer
• Møblering og servicefunksjoner (toaletter, informasjonstavler med mer)
• Trapper, ramper og heiser helst i nærhet av hverandre
• Belysning
• Informasjon (kart, digitale skjermer/display, høyttalere, skilt med mer)
• Transportmidler (tog, buss, bane, fly, ferje) og overgangen mellom holdeplass/terminal og transportmiddel

Når man skal utvikle aldersvennlig transport er det viktig å starte med behovet og finne ut mer om eldres reisemønster – og behov. Både enkeltpersoner i kommuneadministrasjonen og frivillige lag og organisasjoner kan involveres og bidra i dette arbeidet. Dagens situasjon kartlegges ved å se på hele reisekjeden fra dør til dør. Enkeltelementene i transportsystemet avgjør til sammen om transportsystemet er universelt utformet. Ved å la utvalgte grupper teste dagens reisetilbud og å bruke deres erfaringer får vi vite om de aktuelle gruppene har god og tilgjengelig informasjon om ruter og avganger og om transporten er tilrettelagt for passasjerer med spesialbehov.

Et neste steg kan være å avklare hvordan ansvar og oppgaver er fordelt mellom kommune, fylkeskommune og stat der det er aktuelt å gjøre forbedringer. Kan vi gjøre mer sammen enn hver for oss? Etter ansvarsavklaringen kan prioritering og skreddersøm startes. Det kan være klokt å lage en strategi for tilrettelegging for transport og oppgradering av holdeplasser ut fra hvilke steder den aldrende befolkningen ferdes mest.

Foto: Foto: Adobe Stock

Foto: Adobe Stock

Sjekkliste for aldersvennlig transport

Foto: N/A

• Kan frivillige i kommunen bidra til økt mobilitet blant eldre?
• Er det et godt nok transporttilbud dit eldre ferdes, eller er det aktuelt med bestillingstransport?
• Er informasjon om transporttilbudet tilpasset og testet på målgruppen?
• Finnes det private transportordninger flere bør vite om eller som kan utvides?
• Har våre brukere god og tilgjengelig informasjon om ruter, avganger og tilrettelegging for passasjerer med spesialbehov?
• Har vi prioritert parkering og holdeplasser for personer med spesielle behov i kommunen?
• Er kollektivtilbudet pålitelig med hyppige avganger på hverdager, i helgene og på offentlige fridager?
• Er kjøretøyene rene, godt vedlikeholdte, tilgjengelige og har prioriterte sitteplasser som respekteres.
• Stopper bussen langs fortauskanten på holdeplasser for å lette av- og påstigning og venter med å kjøre til passasjerene har satt seg?
• Holdeplasser og stasjoner har hensiktsmessig beliggenhet, er godt tilgjengelige, trygge, rene, godt belyste, har tydelig skilting og tilstrekkelig med sitteplasser og ly.
• En frivillig transporttjeneste er tilgjengelig der det offentlige transporttilbudet er av begrenset omfang.
• Prioritert parkering og holdeplasser for personer med spesielle behov er tilgjengelige og respekteres.
• Fremstår kommunens steder, plasser og byrom som en invitasjon til å brukes eller avviser de
  mennesker?

Sjekklistene i denne håndboken er ment som gode råd. Det betyr ikke at alt er mulig å gjennomføre.

Eksempelsamling - Transport i et aldersvennlig lokalsamfunn

Foto: Therese Sivertsen & Ståle Bly

Eksempelsamling - Transport i et aldersvennlig lokalsamfunn →

Neste kapittel

6: Samfunnsdeltakelse