Les mer
-
Uke 10: Stabil industriproduksjon
Petroleumsrettet industriproduksjon økte i januar, mens øvrig industri gikk litt ned. Husholdningenes varekonsum gikk ned, mens boligprisene gikk opp i februar.
-
Uke 9: Økt arbeidsledighet og sykefravær
AKU viser nå et «normalt» nivå på arbeidsledigheten, mens NAV-tallene fremdeles er klart lavere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. Sykefraværet økte klart i 4. kvartal i fjor. Utviklingen i renter og varehandelen spriker.
-
Uke 8: Har fallet i igangsetting av bygg stoppet opp?
Igangsettingen av både boliger og næringsbygg økte i januar. Befolkningsveksten var høy i 2023. Gjeldsveksten var lav og gikk ned i januar for husholdninger og bedrifter, men forble meget høy i kommunesektoren.
-
Uke 7: Svak aktivitetsutvikling
Ingen BNP-vekst gjennom 2023, men vekst gjennom 2022 bidro til vekst i årsgjennomsnittet. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) anslår konsumprisveksten til 4,1 prosent, mens foreløpige tall viser at lønnsveksten i fjor var 5,3 prosent.
-
Uke 6: Lavere konsumprisvekst og økte boligpriser
Konsumprisveksten gikk ned i januar, men er fortsatt høy. Boligprisene gikk derimot opp, men realprisnivået er langt under toppen for to år siden. Lønnsveksten for økonomien i alt ser ut til å ha vært nær frontfagsrammen i 2023.
-
Uke 5: Stabil arbeidsledighet og fallende gjeldsvekst
Arbeidsledigheten endret seg lite fra desember til januar, mens tilgangen på ledige stillinger økte. Gjeldsveksten fortsetter å falle og realgjelda avtar. Flytende renter økte lite i desember, men vil øke mer. Fastrentene har derimot gått ned.
-
Uke 3: Lite futt i fastlandsøkonomien
Produksjonsutviklingen har vært meget svak i over ett år. Oljeinvesteringer og tradisjonell eksport er lyspunktet på etterspørselssiden, mens boliginvesteringene trekker kraftig ned. Markert fall i igangsettingen peker mot en fortsatt svak utvikling.
-
Kommuneøkonomien 2023-25
I bakspeilet er kommuneøkonomien i makro meget god, etter at kommunestyrene i realtid har kjempet hardt for å få budsjettene i balanse. Det er flere grunner til at kommunesektoren ikke kan forvente at en slik utvikling fortsetter.
-
Norsk økonomi 2023-25
Arbeidsledigheten stiger, men er ved årsskiftet 23/24 fortsatt lav. Svak kroner bidrar til at inflasjonen har holdt seg høy og til at renta er økt mye. Kollaps i boligbygging og svak konsumutvikling gir fortsatt svak produksjonsutvikling i 2024.
-
Uke 2: Uendret prisvekst i desember
Den underliggende prisveksten falt i desember, mens den samlede prisveksten holdt seg oppe. Importerte varer, spesielt jordbruksvarer, har fortsatt den høyeste prisstigningen. Byggekostnadene falt litt i desember og har kommet langt i normalisering.
-
Uke 1: Beskjeden boligprisutvikling
Flytende renter fortsatte å øke i november og vil øke ytterligere, mens renta på nye fastrentelån gikk ned. Boligprisene utviklet seg svakt gjennom 2023, og årsgjennomsnittet var litt lavere enn året før.
-
Uke 51-52: Lav, men økende arbeidsledighet
Den jevne og langsomme økningen i arbeidsledigheten fortsetter. Antall ikke-bosatte sysselsatte er klart lavere enn rett før pandemien og bremser økningen i arbeidsledigheten. Gjeldsveksten i husholdninger og bedrifter faller, men øker i kommunesektoren.
-
Uke 50: Lavere underliggende inflasjon
Underliggende inflasjon falt og byggekostnadene økte moderat i november. Norges Bank overasket med å heve styringsrenta til 4,5 prosent. Det styrket krona som bidro til at kroneverdien av oljefondet falt med over 400 mrd. kroner.
-
Kommunene stabiliserer økonomien
Det er mange grunner for at du skal bekymre deg for skrantende kommuneøkonomi.
-
Uke 49: Slapp boligprisutvikling og moderat industrivekst
Boligprisene økte marginalt i november, og industriproduksjonen gikk litt opp. SSBs venter lav vekst, økende arbeidsledighet og ingen ytterligere renteøkninger. Lønnsveksten anslås til 5,4 prosent og KPI-vekten til 4,5 prosent neste år.
-
Uke 48: Regionalt nettverk venter nedgang
Varekonsumet økte i oktober, men blir trolig 5-6 prosent lavere i 2023 enn i 2022. Den samlede varehandelen var lavere enn rett før pandemien. Aktiviteten i norsk økonomi ventes å falle neste kvartal. Sykefraværet er høyt og økte også litt i 3. kvartal.
-
Uke 47: Lite futt i norsk økonomi, men fortsatt lav ledighet
Etterspørselen fra husholdningene faller. Det bidrar til at aktiviteten i fastlandsøkonomien nesten ikke har steget gjennom det siste halve året. Gjeldsveksten faller. Sysselsettingen øker, men i et stadig lavere tempo og arbeidsledigheten øker sakte.
-
Uke 46: Svake investeringsutsikter
Energiinvesteringene ligger an til å øke neste år, mens de vil falle i industrien. Igangsettingstallene tyder på kraftig nedgang i investeringene i boliger og næringsbygg. Byggekostnadene har svingt opp igjen.
-
Uke 45: Inflasjonsfallet satt på vent
Konsumprisindeksen skuffet med klar vekst i underliggende og faktisk inflasjon. Dette gjør det lettere for Norges Bank å argumentere for den renteøkningen de trolig uansett ville gjennomført hvis krona holder seg så svak som den har vært i det siste.
-
Handlingsregelen og handelsbalansen
Øystein Olsen stiller seg i DN 9. november i rekken av økonomer som tar til orde for en betydelig justering av handlingsregelen for finanspolitikken og reduksjon i oljepengebruken.