Les mer
-
Uke 13: Blandede signaler om arbeidsledighet, økt kommunegjeld og svakt varekonsum
Ifølge AKU (arbeidskraftundersøkelsen) er det nå en tendens til økning i arbeidsledigheten, mens den registrerte ledigheten hos NAV fortsetter å falle.
-
Uke 12: Byggeareal drukner i økt styringsrente og optimistiske prognoser
Finansdepartementet og Norges Bank kom med optimistiske aktivitetsprognoser for norsk økonomi denne uka. Norges Bank økte styringsrenta som forventet, men antyder flere/raskere renteøkninger fram til sommeren 2020.
-
Uke 11: Rentestatistikk, KOSTRA og hva er resesjon?
Typiske boliglånsrenter overrasket med en liten nedgang. Nye og foreløpige KOSTRA-tall kom fredag 15.3. Og som en bonus: Hva betyr RESESJON?
-
Uke 10: Nedjusterte SSB-prognoser og et knippe nye makrotall
SSBs prognoser er litt nedjustert, og etter moderat oppgang i år ventes konjunktursituasjonen å være nær konjunkturnøytral ut 2022. Nasjonalregnskapsstatistikk for januar underbygger vurderingen for i år.
-
Uke 9: Uklare signaler
Siste varekonsumindeks og arbeidsledighetsrate kan umiddelbart se ut til å peke mot fortsatt konjunkturoppgang. Nærmere studier av tallene gjør denne konklusjonen mindre opplagt.
-
Uke 8: Befolkning, investeringer og litt til
Befolkningsveksten faller og investeringene i oljevirksomhet og industri ser ut til å øke markert i år. Investeringsutviklingen er en nøkkelfaktor i konjunkturforløpet.
-
Uke 7: Priser i fokus
Konsumprisveksten var i januar på 3,1 prosent, men hva er KPI-JAE og hva har det med rentesettingen til Norges Bank å gjøre? Sjeføkonomen ser litt på dette i dagens makrotall.
-
Uke 6: Moderat konjunkturoppgang
Torbjørn Eika kommenterer de første helhetlige «regnskapstallene» for norsk økonomi for hele 2018.
-
Uke 5: Moderate bevegelser
Første uken i februar viser makrotallene et svakt konsum og litt lavere arbeidsledighet.
-
Hva skal drive veksten i 2020?
I år holder veksten seg grei, men neste år bremser det. Det blir i hvert fall ikke kommunesektoren som holder farten oppe.
-
Fra konjukturoppgang til rentehopp
Etter to år med økonomisk oppgang nasjonalt og nesten fire år med gode økonomiske resultater kommunesektoren er det trolig mer utfordrende tider i sikte. Det er en av konklusjonene i siste utgave av KS rapporten «Kommunene og norsk økonomi».
-
Mangel på jobber eller mangel på arbeidskraft?
Ender vi med å jobbe mer eller mindre? Denne kronikken fra sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, sto på trykk i Finansavisen lørdag 18. august 2018.
-
Solid eller skjør?
Fortsatt moderat konjunkturoppgang er tidens melodi. Hvor stor betydning har fortsatt høy oljepris for oppgangen? Les KS' sjeføkonom Torbjørn Eikas kronikk som sto på trykk i Finansavisen 23. juni.
-
Kommunene og konjunkturene
Uventet høy skatteinngang og kommunesektorens adferd har hjulpet Norge ut av oljenedturen.
-
Festen er over. Nye utfordringer i en ny hverdag.
Denne kommentaren sto på trykk i Samfunnsøkonomen 23. november 2017.
-
Norsk økonomi i 2018
De siste nyttårsraketter har falt til bakken og champagneglassene har klirret fra seg. Hva vil det nye året bringe innenfor økonomi? Sjeføkonom Torbjørn Eika gir her en vurdering av utviklingen i norsk økonomi i 2018.
-
Vil konjunkturoppgangen fortsette?
Konjunkturomslaget ved forrige årsskifte kom som bestilt. Men, når fire år med svært høy vekst i oljepengebruken nå avsluttes, og boligmarked er på vei ned, er det slett ikke opplagt at oppgangen fortsetter neste år.
-
Hvor stort er det kommunale produktivitetsgapet?
Kan kommunene effektivisere for 29 mrd. kroner over natta? Selvfølgelig ikke! Undersøkelsen bak dette resultatet kan imidlertid lette effektiviseringsarbeidet i kommunene, skriver sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika.
-
Uten oljepenger – slunkne kommunebudsjetter
Store endringer i oljepengebruken vil slå ut i kommunesektorens inntekter. Tiltak som demper uønskete svingninger i den, vil derfor være i kommunenes interesse, skriver sjeføkonom i KS Torbjørn Eika.
-
Handlingsregel og kommuneøkonomi
Oljepengebruken er så omfattende at handlingsregelen må bli strengere. Vi må bruke mindre i normalår, skriver sjeføkonom i KS Torbjørn Eika i en kronikk i Dagens Næringsliv.