Les mer
-
Uke 50: Arbeidsledighet, rentebeslutning, NB-prognose, tiltak, byggekostnader, skatteregnskap og markeder
Mye smitte, nye smittevernstiltak, høye strømpriser og kompensasjonsordninger. Arbeidsledigheten falt litt, men kortsiktige utsikter ble svekket og styringsrenta ble overraskende satt opp.
-
Uke 49: Konsumpriser, nasjonalregnskap, industriproduksjon, regionalt nettverk, gjeldsbelastningen i husholdningene og markeder
Svært høy konsumprisvekst i november, men underliggende inflasjon klart under målet. Fortsatt god underliggende vekst i fastlands-BNP i oktober, men regionalt nettverk og nye smittevernsrestriksjoner peker mot klart lavere vekst en tid framover.
-
Uke 48: Arbeidsledighet, SSB-prognoser, virkninger av petroleumsnæringen, gjeldsvekst, boligpriser, renter, inflasjon i utlandet, ulikhet, oljepengebruk og markeder
Arbeidsledigheten fortsetter å falle, SSBs nye prognoser er optimistiske og inflasjonen i utlandet stiger kraftig. Ny uke med store bevegelser i oljepris, kronekurs og verdien av fondet. Utsiktene for økte strømprisene fortsetter.
-
Hvorfor alt dette maset om økt eksport?
Utfordringene i norsk økonomi er mange. For liten eksport utenom olje er ikke en av dem.
-
Har de hørt om oljefondet?
- I et fem siders sammendrag til en mye omtalt rapport om energiovergang, hvor det konkluderes med at Norge trolig ikke vil nå klimamålene i 2030, trekker DNV fram noen momenter som får meg til å stusse, skriver sjeføkonom Torbjørn Eika.
-
Uke 47: Arbeidsmarked, varekonsum, markeder og drodling rundt prisveksten framover
Verdens børser, oljeprisene og krona falt kraftig fredag. Verdien av oljefondet holder seg likevel over nivået lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Varekonsumet gikk litt ned i oktober, mens AKU viser bedring i arbeidsmarkedet.
-
Uke 46: Nasjonalregnskap, investeringer, befolkning, byggeareal, forventningsundersøkelse og markeder
Fastlands-BNP vokste klart i september, men konjunktursituasjonen var fortsatt svakere enn rett før pandemien. Investeringene i olje og kraftforsyning går ned i 2022. Husholdningene er mindre optimistiske for egen økonomi enn normalt.
-
Nasjonalbudsjettet 2022: Kommuneøkonomi og korona
Koronapandemien åpnet manges øyne for kommunenes brede ansvarsområde som inkluderer betydelig ansvar for smittevern. Ut fra at koronapandemien ville bli kostbar, var det neppe mange som mente at kommunene skulle finansiere alle kostnadene alene.
-
Uke 45: Konsumprisindeksen, byggekostnadsindeksen, industriproduksjonen, tilleggsproppen og markeder
Den underliggende inflasjonen falt i oktober, mens byggekostnadsindeksen fortsatte å øke. Industriproduksjonen økte litt i september. Støre-regjeringen foreslår uendret oljepengebruk.
-
Uke 44: Renter, boligpriser og markeder
Ingen overraskelser på ukens rentemøte i Norges Bank, og styringsrenteøkning i september slo ikke ut i høyere renter rettet mot publikum i samme måned. Boligprisene økte beskjedent i oktober.
-
Uke 43: Utsikter, arbeidsledighet, varehandel, hotellovernattinger, flytransport, gjeld og markeder
Arbeidsledigheten fortsetter å falle, men er fremdeles høyere enn før pandemien. Selv med kraftig økning, ligger antall hotellovernattinger og flyreiser klart under nivået fra før korona. Varehandelen økte litt i september.
-
Uke 42: Arbeidsledighet, byggeareal, skatteinngang og markeder
Arbeidsledigheten fortsatte å falle litt siste uke, og igangsettingen av bygg økte i september. Skatteinngangen i kommunesektoren var høy i september. Industriledere er relativt optimistiske.
-
Kommunal deflator i Nasjonalbudsjettet 2022
Den kommunale deflatoren er en indeks som fanger opp pris- og lønnsveksten for kommunesektoren, som Finansdepartementet har ansvaret for. Bruken kan sies å være todelt.
-
Kommunal deflator: Bruk, oppbygging og anslag
Lønnsvekst, byggekostnader og kraftpriser er viktige drivkrefter bak utviklingen i den kommunale deflatoren. Deflatoren brukes for å gjøre om realverdier til nominelle størrelser og omvendt.
-
Uke 41: Nasjonalbudsjett, statsbudsjett, arbeidsmarked, konsumprisindeksen, byggekostnadsindeksen, vareeksport og markeder
Nasjonalbudsjettets prognoser for 2022 er på den optimistiske siden, og oljepengebruken kommer under krittstreken. NAV-arbeidsledigheten fortsetter å gå litt ned, mens Konsumprisindeksen, byggekostnader og vareeksporten går markert opp.
-
Uke 40: Arbeidsmarked, nasjonalregnskap, industriproduksjon, boligpriser, renter, og markeder
NAV-arbeidsledigheten fortsetter å gå litt ned, mens boligprisene har gått litt opp. Ingen vekst i industriproduksjonen, mens godt makrellfiske fikk BNP Fastlands-Norge kraftig opp.
-
Uke 39: Arbeidsmarked, varekonsum, gjeldsvekst, petroleumspriser og markeder
NAV-arbeidsledigheten ved utgangen av september er litt lavere enn i august. Varekonsumet falt litt i august, og gjeldsveksten i husholdningene var uendret fra måneden før. Oljefondet har falt i verdi.
-
Uke 38: Arbeidsmarked, NB-prognose, byggeareal og markeder
NAV-arbeidsledigheten fortsatte å falle siste uke, og AKU-ledigheten har falt kraftig. Norges Banks nye prognoser er meget optimistiske, og styringsrenta ble som ventet satt opp fra 0,0 til 0,25 prosent.
-
Uke 37: Arbeidsledighet, krise, byggekostnader, regionalt nettverk, eksport, virkninger av økte petroleumsinntekter, skatteinngang, kommuneøkonomi og markeder
Arbeidsledigheten fortsetter å gå ned, og byggekostnadene fortsetter å øke. Norges Banks regionale nettverk viser utsikter til moderat produksjonsvekst neste halvår.
-
Hva skal drive veksten?
Svaret på kort sikt er opplagt – avtagende smittefrykt og oppheving av smitterestriksjoner. Men hva skal deretter ta over?