Uttalelser fra landsstyret 8. november

Fortsatt behov for omstilling - nå trenger kommunene mer handlingsrom

KS’ landsstyre er glad for at regjeringen har lyttet til kommunesektoren og lagt fram forslag om tilleggsbevilgning til sektorens inntektsrammer i statsbudsjettet for 2025 på 5 mrd. kroner til kommunale tjenester. At det samtidig kommer tydelige signaler om økte bevilginger på samme beløp også i 2024, vil avhjelpe den akutte situasjonen i kommuneøkonomien i inneværende år.

KS’ landsstyre har en forventning om at arbeidet med å få felles virkelighetsforståelse av kommunesektorens utfordringer fremdeles vil være høyt prioritert til neste år og synliggjøres i revidert nasjonalbudsjett.

Den vanskelige økonomiske situasjonen i kommuneøkonomien ble satt på spissen nå i 2024. Flere år med høyere prisvekst enn forventet har akkumulert seg til et stadig høyere prisnivå uten at inntektene er økt tilsvarende. Dette sammen med renteøkningene har gjort situasjonen svært krevende. I tillegg opplever sektoren et underliggende press i tjenestene, rekrutteringsvansker og mye overtid/vikarbruk. På toppen av dette kommer skattesvikten i 2024.

KS’ undersøkelser viser at kommuner og fylkeskommuner har et merforbruk i tjenestene i år på om lag 10 mrd. kroner. Tilleggsbevilgningen tar ikke bort behovet for betydelige omstillinger, og det vil fortsatt være krevende kutt som må gjennomføres i 2025. Derfor var det viktig at kommunalministeren og arbeidsministeren på pressekonferansen om tilleggsproposisjon var tydelige på at regjeringens bevilgninger ikke fjerner behovet for kutt og omstilling.

Yngreomsorgen er en stor utfordring for kommunesektoren. KS vil fortsatt trekke frem utfordringen ved kompensasjonsordningen til ressurskrevende tjenester. KS peker på at aldersgrensen bør vurderes.

Det er nødvendig at nasjonale politikere forstår og kommuniserer de utfordringene vi står overfor på grunn av demografiendringer, mangel på arbeidskraft og strammere budsjetter. Mange kommuner opplever nedgang i antall barn samtidig som antall eldre i befolkningen øker. Dette gir store omstillingsbehov som både tar tid og er kostnadskrevende.

Stortinget må starte en nødvendig ryddejobb

Den kritiske situasjonen i kommuneøkonomien løses ikke alene av ekstra milliarder. Stortinget og regjeringen må gjøre en nødvendig ryddejobb i den altfor omfattende statlige detaljstyringen. Derfor er signalet fra Stortinget om en «ryddejobb», som får støtte av flere partier, svært gledelig. Det er et prisverdig initiativ.

KS og sektoren vil bidra i det viktige og helt nødvendige arbeidet. Lover, forskrifter, retningslinjer og bemanningsnormer som kommunene skal rette seg etter, er for detaljerte. Sterk statlig styring virker begrensende på kommunenes mulighet til å prioritere knappe ressurser. Normene i skole og barnehage er særlig utfordrende og bør lempes på eller avvikles. Større frihetsgrad når det gjelder organisering av omsorgstjenestene er et viktig bidrag for å dempe de bemanningsutfordringene som sektoren står overfor. For å håndtere mangel på arbeidskraft og trange økonomiske rammer, trenger lokale politikere handlingsrom. Ikke minst vil dette være viktig med den store veksten som kommer i antall eldre.

Mindre statlig detaljstyring og styrket lokal råderett har vært et mål for skiftende regjeringer. Likevel har utviklingen gått i motsatt retning. Tiden er inne for handling og politiske vedtak som gir endring. Landsstyret ser frem til gjennomgangen på dette området som nå er signalisert i Stortinget.

Et for tøft debattklima svekker demokratiet

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er svært alvorlig. Innbyggerne reagerer kraftig landet rundt på kuttforslag. Det er lokalpolitikernes ansvar å stå i nødvendige omstillingsprosesser. Tøffere tider gir både nasjonale politikere og lokalpolitikere et særlig ansvar for en anstendig samfunnsdebatt. Politikere på alle nivåer må være rollemodeller. Vi må behandle hverandre med respekt også når vi er dypt uenige.

KS’ landsstyre støtter det frie ordskiftet og politikere skal tåle motstand og tøffe debatter. Det pågår krevende strukturdebatter som skaper stort engasjement blant innbyggerne. Det er naturlig at det blir en debatt med sterke følelser. Da er det viktig at vi som er folkevalgte tar ansvar for et debattklima som ikke bidrar til hets og trakassering. Hva politiske ledere sier og hvilke ord de bruker betyr noe, og de har et særlig ansvar for hvordan de ordlegger seg.

Et hardere offentlig ordskifte kan være utfordrende for demokratiet. Hets og trusler, både i sosiale og redaksjonelle medier, fører til selvsensur og til at mange lokale folkevalgte vurderer å slutte.

40 prosent av folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner har opplevd å bli utsatt for hatefulle ytringer, trusler eller begge deler. Unge og kvinner er mest utsatt. Det viser en undersøkelse Ipsos gjorde for KS i fjor. Nesten halvparten av disse tør ikke å ytre seg på samme måte som før. Mange vurderer eller har bestemt seg for å slutte som folkevalgte.

KS bidrar gjennom sitt folkevalgtprogram til at vi skal være bevisste på hvordan politikere gjennom ord og handling påvirker andre mennesker og miljø. Et godt debattklima er viktig og nødvendig for et velfungerende demokrati.

Et saklig og sannferdig debattklima er viktig både for tilliten til demokratiet, for ytringsfriheten og for folks vilje til å stille til valg.

Lokaldemokratiet er nær innbyggerne. Det gir folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting gode forutsetninger for å ta innbyggernes interesser og bekymringer på alvor, avveie ulike hensyn, prioritere ressursbruken effektivt og finne nye løsninger på en måte som har legitimitet i befolkningen.

KS’ landsstyre vil understreke behovet for en god tone i samfunnsdebatten. Folkevalgte er rollemodeller i språk, fremferd og debatt, og bør vise respekt for hverandres synspunkter og ta kollektiv avstand fra uakseptable ytringer mot andre folkevalgte, uavhengig av politisk tilhørighet og sak. Vi skal våge å ta vanskelige avgjørelser på vegne av folket, og ha dialog med innbyggerne om hva som er realistisk av kommunale og fylkeskommunale tjenester med de ressursene som er tilgjengelig.

Folkevalgte må i årene framover ta mange vanskelige valg fordi oljeinntektene vil falle og det blir flere eldre og færre unge. Tjenester som skole, helse og omsorg må endres for å møte framtidens behov. Dette må vi som politikere klare sammen med innbyggerne, uten å skjelle hverandre ut.

KS vil utfordre alle nasjonale partier og i særdeleshet Stortinget til at man i stortingsvalgkampen ordlegger seg på en måte som gir et godt debattklima.

Slik kan kommunesektoren bidra til utslippskutt og grønn omstilling

Regjeringens Klimastatus og -plan (Grønn bok) viser at det raskt må komme på plass nye tiltak for at vi skal kutte i klimagassutslipp og omstille til lavutslipp for å nå vedtatte klimamål. Ny statistikk fra Miljødirektoratet viser at blant annet nedbygging av natur bidrar til at netto binding av karbon synker. Stans i nedbygging av myr er et viktig klimatiltak.       

Økt tiltaksgjennomføring vil kreve styrket samarbeid mellom staten og en rekke andre aktører som kommunesektoren, næringslivet, forskning, finansbransjen, organisasjoner og andre.

Kommunene og fylkeskommunene og kommunalt eide bedrifter vil være aktive samarbeidspartnere for å nå felles mål i tråd med Parisavtalen og andre viktige avtaler som Naturavtalen.

I denne forbindelse vil landsstyret vise til Miljødirektoratets rapport "Klimatiltak i Norge" (2024). Her fastslås det at kommunesektoren har en betydelig og sammensatt rolle for å oppnå tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Det gjelder både for 2030-målene og nye mål for 2035. Konkret gir dette seg utslag i at kommunene og fylkeskommunene har en slik rolle i 64 av 75 foreslåtte tiltak for måloppnåelse.

Skal kommunesektoren gjøre sterkere bruk av eget handlingsrom for kutt og omstilling, må det imidlertid komme på plass nye og sterkere virkemidler for omstilling til et klimatilpasset lavutslippssamfunn.

Staten kan bidra til dette gjennom å sørge for gode økonomiske rammebetingelser for kommunene og fylkeskommunenes arbeid, nye verktøy og regulatoriske endringer som styrker kommunesektorens virkemidler, særlig gjennom plan- og byggesaksbehandling.

Landsstyret mener det er nødvendig med både mer kraft, mer nett, mer energieffektivisering og energifleksibilitet for å sikre tilstrekkelig fornybar energi til klimatiltakene. Kommunesektoren har en nøkkelrolle i å utvikle energisystemet og tilrettelegge for godt samspill mellom energibærere.

Vertskommuner må oppleve bedre insentiver og forutsigbare rammevilkår for å avstå areal til fornybar energi. Blant disse rammevilkårene er samspillet mellom staten og kommunesektoren. Kommuner som har vedtak på å bygge ny kraftproduksjon må få en rask behandling av statlige myndigheter av godt forberedte og klare søknader om konsesjon for å komme raskt i gang med utbygging. Landsstyret vil peke på viktigheten av KS' støtte og deltakelse i utviklingen av regionale kompetansesentre for energi.

Det er stort potensial for energisparing i kommunale bygg, men det krever investeringer som er krevende å få til i en presset kommuneøkonomi. Det bør derfor sikres midler til investeringsstøtte til energioppgradering i kommunale bygg og anlegg på samme måte som de 2,5 mrd. kroner som ble bevilget i 2020 til øremerket tilskudd til kommunene til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg.

Å få langt flere til å reise kollektivt er et sentralt og populært klimatiltak. Landsstyret er bekymret over utviklingen i kollektivtransporten, hvor kostnadene har økt langt mer enn de avsatte midlene.

KS vil utrede hvordan den fylkeskommunale kollektivtransporten kan rustes kraftig opp i årene fremover for å ta langt større markedsandeler i transportmarkedet. KS vil invitere staten med på et spleiselag der det også kommer økte statlige midler til å utvide og drifte kollektivtilbudet. Landsstyret forventer at Stortinget bidrar til at kollektivtilbudet styrkes i tråd med klima- og transportpolitiske mål.

Samtidig støtter landsstyret målet om å redusere utslippene fra ferger og hurtigbåter.

Å realisere mål gjennom statlig forskrift forutsetter imidlertid statlig plikt til fullfinansiering. Landsstyret forventer at slik finansiering kommer på plass.

Fylkeskommunene har hatt betydelige økte kostnader med innfasing av miljøvennlige ferger og hurtigbåter som ikke er kompensert for. KS har kartlagt merkostnadene ved elektrifisering av ferger og hurtigbåter til mellom 970 millioner og 2,4 mrd. kroner per år, basert på ulike forutsetninger om investeringer i fartøy, kaianlegg og endrede driftskostnader. Regjeringens støtte på 200 millioner til et hurtigbåtprogram er et viktig, men svært beskjedent skritt for å få flere hurtigbåter til å bli elektrifisert.

Kommunesektoren er nå i en krevende økonomisk situasjon med vanskelige prioriteringer som resultat. Samtidig er det et stort behov for nye tiltak for omstilling og klimakutt i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Landsstyret oppfordrer derfor nasjonale myndigheter til å bidra til at dette arbeidet kan forsterkes. Det er en forutsetning for å oppnå felles, nødvendige mål. Landsstyret er også kritisk til at det i forslaget til statsbudsjett for 2025 legges til grunn at det ikke skal gis nye tilsagn om støtte fra Klimasats og Natursats til utvikling av nye tiltak i regi av kommuner og fylkeskommuner. Det er også behov for styrkede økonomiske virkemidler til tiltak innen planvask, naturrestaurering og energioppgraderinger i kommunale bygg. Dette er en forutsetning for å oppnå felles, nødvendige mål.