Statsbudsjettet 2023

Riktig å prioritere forsvar, beredskap og strømstøtte

Landsstyret støtter en prioritering av forsvar og sikkerhet, og å dempe effektene av dramatisk økte strømpriser i deler av landet for husholdningene.

Strammere kommuneøkonomi

Det store flertall av kommuner og fylkeskommuner vil i 2023 oppleve en klart strammere kommuneøkonomi enn opplegget som ble varslet i kommuneproposisjonen i mai. Hovedårsaken er den sterke prisveksten i 2022 som varig reduserer realverdien på kommunesektorens inntekter med sannsynligvis over 10 milliarder kroner i forhold til mai-anslaget.

For en del kommuner vil økte inntekter, spesielt knyttet til kraft, kunne kompensere for hele eller deler av prisveksten. Samtidig er det store geografiske forskjeller i kraftprisene, og konsekvensene av budsjettopplegget på kommuneøkonomien vil variere mellom ulike deler av landet og mellom kommuner i samme del av landet.

Selv om kommuner og fylkeskommuner vil levere gode velferdstjenester til innbyggerne også i 2023, vil en klart strammere kommuneøkonomi få negative konsekvenser for tjenestetilbudet. Det er viktig at også regjering og Storting kommuniserer tydelig til innbyggerne at det økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren i 2023 ikke gir grunnlag for å forvente standardhevinger i tilbudet. Fylkeskommunene er også utfordret som følge av sin kapitalintensive virksomhet, og har primæransvar for sektorer som har svært høy prisstigning. For kommunesektoren er likevel det klart viktigste at den totale rammen dekker lønns- og prisveksten, og setter kommunene og fylkeskommunene i stand til å ivareta sine oppgaver.

Lokale inntekter av verdiskaping basert på utnyttelse av lokale naturressurser

Regjeringen har lagt fram omfattende skatteforslag i statsbudsjettet 2023 knyttet til utnyttelse av naturressurser, i form av ny grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økning av grunnrenteskatt på vannkraft, og innføring av et høyprisbidrag på vannkraft og vindkraft som slår inn ved en strømpris på 70 øre pr kWh. En mindre del av de økte inntektene tilfaller kommunesektoren gjennom produksjonsavgifter, naturressursskatt og ekstrabevilgning. Forslagene sørger ikke for at vertskommuner som stiller sine naturressurser til disposisjon for fellesskapet i tilstrekkelig grad får kompensert for ulemper og får sin rettferdige andel av verdiskapingen. Samlet sett innebærer forslagene at overskudd fra utnyttelse av naturressurser overføres fra kommunesektor til stat, særlig gjennom skjerpet vannkraftbeskatning.

Landsstyret stiller seg i utgangspunktet positiv til at felleskapet av innbyggere tilføres inntekter ved utnyttelse av naturressurser gjennom grunnrentebeskatning. En avgjørende forutsetning må være at grunnrentebeskatningen fullt ut utformes slik at det bare er grunnrenten som beskattes ut over vanlig selskapsskatt. Landsstyret mener også det må grunngis særskilt om grunnrenten på vannkraft skal beskattes sterkere enn havbruk og landbasert vindkraft.  Landsstyret mener det er rimelig at det legges opp til en deling av inntekter mellom stat og kommune, og at noe av ekstra inntektene til kommunesektoren fra vindkraft og havbruk deles mellom verts(fylkes)kommuner og hele kommunefellesskapet på samme måte som det i dag gjøres for vannkraft. Landsstyret forutsetter at de nye inntektene som tilføres kommunesektoren gir en reell økning til vertskommunene og sektorens frie inntekter. De må ikke bare erstatte øvrige skatteinntekter.

Landsstyret vil også påpeke at med det foreslåtte høyprisbidraget vil marginalskatten på produksjon av fornybar energi bli høyere enn på olje og gass, og gi svake insentiver til investeringer som gir økt effekt (økt produksjonskapasitet ved høye strømpriser). En innretning med gjennomsnittsberegning, fremfor time for time, vil kunne bidra til at skatten i noe større grad samsvarer med selskapenes faktiske inntekter, og dermed i mindre grad virke vridende på investeringer. Dersom høyprisbidraget innføres, forutsetter landsstyret at den midlertidige ordningen for høyprisbidraget opphører innen utgangen av 2024, som lovet av Regjeringen, slik at ønskelige og nødvendige investeringer kan planlegges.

Det grønne skiftet må fortsette - klimatiltak som fungerer må videreføres

Skal Norge nå regjeringens mål om 55% utslippsreduksjon innen 2030, må takten mangedobles. Regjeringen vil ikke klare dette uten kommunenes hjelp.

Klimasats har vært en meget vellykket ordning med over 1800 prosjekter i kommuner og fylkeskommuner som reduserer klimautslipp. Ordningen har i særlig grad bidratt til omstilling og grønn næringsutvikling i store deler av landet. I lys av Norges forpliktelse om å redusere egne klimagassutslipp med 55% innen 2030, mener landsstyret det er svært beklagelig at ordningen ikke videreføres for nye prosjektsøknader i 2023.  

Tempoet i innfasingen av nye el-ferger har nå avtatt sterkt. Landsstyret mener at manglende dekning av merkostnader er medvirkende faktor til det. Et annet moment som kan hindre anbud på utslippsfrie ferger er manglende støtte til investering i ladeinfrastruktur for utslippsfrie samband.

Viktige tilskudd til investeringer settes på vent

Investeringstilskuddsordningen til utbygging av heldøgns omsorgsplasser settes på vent i 2023, og det foreslås kun utbetaling av tilskudd til tidligere gitte tilsagn. Dette vil forsinke nødvendig rehabilitering av eldre sykehjem og heldøgns omsorgsboliger som ikke tilfredsstiller dagens krav, og utbygging av nye heldøgns omsorgsplasser. Det er fortsatt den generelle kommuneøkonomien og tilgang på kvalifisert personell som er den største bærekraftsutfordringen for framtidens omsorgstjeneste, men investeringstilskuddsordningen er et svært verdifullt tiltak for å stimulere utbyggingstakten for å stå bedre rustet til det stadig økende antall eldre. Manglende tilskuddsmidler vil utsette nødvendig boligbygging og rehabilitering for ulike brukergrupper som eldre, boliger til psykisk helse og rus og mennesker med nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemming.  

På samme måte er tilskuddsordningen for utleieboliger foreslått stoppet for nye tilsagn i 2023, og i tillegg foreslått permanent avviklet. Tilskuddsordningen ville i 2023 – dersom den ble videreført – vært viktig for kommunenes arbeid med å nå bosettingsmålet for flyktninger i 2023, som på grunn av krigen i Ukraina ventes å bli rekordhøyt. Avviklingen vil også svekke kommunenes evne til å kunne tilby egnede og gode boliger til noen av de høyest prioriterte gruppene i både statens og kommunenes boligpolitiske strategier.

Styrking av fastlegeordningen et skritt i riktig retning

Styrkingen av fastlegeordningen i Statsbudsjettet for 2023 er et skritt i riktig retning. Regjeringen varsler en gjennomgang av mulig innretning på risikojustering av fastlegens lister i form av høyere basistilskudd for pasientgrupper med antatt større behov. Landsstyret vil understreke at denne gjennomgangen ikke må ender opp med en ordning som vil innebære mer byråkrati og mindre tid til pasientbehandling. Landsstyret vil likevel påpeke at penger alene ikke er nok. Det må fortsatt arbeides systematisk med alle sider av fastlegeordningen, ikke minst legevaktbelastning for leger i distriktene. Hele den akuttmedisinske kjeden må vurderes samlet for å utnytte de samlede ressursene på best mulig måte. LIS1 er en flaskehals i dag. Det blir ikke en økning av 31 plasser som tidligere varslet. Dette vil forverre situasjonen. Færre LIS-1 plasser betyr færre leger som kan rekrutteres inn i fastlegeordningen og inngå ALIS-avtaler. En tilleggsutfordring er at leger utdannet i utlandet må stå i LIS1-kø, selv om de har til dels sammenlignbar kompetanse, dette gjør tilgangen på leger i kommunene enda strammere.

Høye energi- og drivstoffpriser truer kollektivtilbudet

Kollektivtransporten står ovenfor betydelige utfordringer som følge av langtidsvirkninger av pandemien, kostnadsvekst og ekstraordinært høye strømpriser. Nå truer høye energi- og drivstoffpriser kollektivtilbudet i hele landet, og den fylkeskommunale kollektivtransporten har heller ingen strømstøtteordning som bedrifter og husholdninger har fått.

Stort vedlikeholdsetterslep på fylkesvei - ingen ny satsing

Landsstyret synes imidlertid det er både overraskende og beklagelig at den positive satsingen på drift og vedlikehold av riksveger ikke følges opp med et løft også for å redusere det enorme etterslepet på fylkesvei. Både et bredt flertall i forrige stortingsperiode og nåværende regjeringsplattform har lovet en klar økning i støtten til fylkeskommunenes innsats for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, ikke minst for å styrke konkurransekraften til næringslivet i distriktene.

Forebyggende flom- og skredsikringstiltak er lønnsomme

Det er anslått at 210 000 boliger befinner seg i risikoutsatte områder for flom og skred, og klimaendringene øker sannsynligheten for slike hendelser. Det er også tidligere vist at svært mange forebyggende skredsikringstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Selv innenfor et stramt budsjettopplegg bør det derfor være rom for å øke innsatsen for å forebygge flom og skredhendelser som utgjør stor fare for liv og helse. 

Arbeidet med felles journalløft for kommunene kan gå fra ord til handling

Behovet for bedre journaler og samhandling er veldokumentert. En bedring i situasjonen er viktig både for pasientsikkerhet og bærekraften i helsetjenestene. Stortinget ba i 2020 om stegvis utvikling av arbeidet med å bedre journaler i kommunene, som tilrettela for næringsutvikling og innovasjon.. Nå foreslår regjeringen å stanse alle midler til arbeidet rett før kommuner, Stortinget og regjeringen selv kan ta stilling til det nye forslaget, der Stortingets nye innretning er lagt til grunn. Forslaget vil legge vekt å tilrettelegge for informasjonsdeling mellom løsningene i kommunen og samhandling med spesialisthelsetjenesten gjennom nasjonale tjenester, samt samarbeid mellom kommuner og næringsutvikling om utvikling og anskaffelser. Hovedlinjene i forslaget er bredt forankret og godt mottatt av kommuner, næringsliv og fag- og profesjonsorganisasjoner. Det vurderes også å passe godt inn mot helseteknologiordningen. Prosjektet har gjennom 2021 og 2022 jobbet smidig og effektivt og har så langt benyttet under en tredjedel av bevilgede midler og trenger derfor heller ikke nye midler over 2023-budsjettet, men landsstyret vil understreke at Felles kommunal journal interim A/S må få beholde allerede mottatte tilskudd til å fullføre sitt arbeid i 2023. I det videre arbeid blir det viktig også å understøtte intensjonene bak realisering av Helseplattformen i Midt-Norge, der det også må legges til rette for at fastlegene kan delta i ordningen.

Gi fylkeskommunene mulighet til å være pådriver for regional forskning 

Midlene til Regionale forskningsfond har vært kuttet siden 2016, og kuttet fortsetter i forslaget til budsjett for 2023. Trenden med stadig reduserte midler til de regionale forskningsfondene undergraver fylkeskommunenes mulighet til å ta en offensiv rolle som regional samfunnsutvikler og regional forskningsforvalter. Landsstyret mener at reduksjonene viser manglende statlig tiltro og vilje til å satse på forskning og innovasjon for kommunal sektor i en tid hvor endringstakten øker, og kriser og komplekse samfunnsutfordringer må håndteres gjennom kommunale tjenester.