Landsstyrets uttalelse om statsbudsjettet 2020

Landsstyret er meget kritisk til at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester nok en gang svekkes. Dette vil påføre kommunene merutgifter til ressurskrevende tjenester på om lag 350 mill. kroner. Siden 2016 innebærer det en innstramming på over én milliard kroner for kommunene. Kommunenes utgifter til pleie og omsorg har de siste årene økt betydelig mer enn det befolkningsendringene skulle tilsi. Tjenester til utviklingshemmede, og andre grupper med ulike funksjonsnedsettelser, samt kortere liggetid og økt aktivitet i sykehus er faktorer som trekker i retning økt behov for helse- og omsorgstjenester i kommunene.

Landsstyret er positiv til at flere øremerkede tilskudd innlemmes i kommunesektorens rammetilskudd. Dette legger til rette for reelle lokalpolitiske prioriteringer.

Landsstyret er imidlertid svært kritisk til at tilskuddet til frivilligsentralene skal fordeles etter innbyggertallet. Dette vil bety en betydelig omfordeling, og at mange mindre kommuner står i fare for å måtte nedlegge sine sentraler.

Landsstyret hadde forventet at hele det øremerkede tilskuddet til tidlig innsats i grunnskolen i 2019 på 1,75 mrd. kroner hadde blitt lagt inn i rammefinansieringen fra 2020. Regjeringen foreslår at bare 1,3 mrd. kroner innlemmes i kommunerammen, mens gjenstående øremerket bevilgning på nærmere 0,5 mrd. kroner trekkes ut av kommunerammen og erstattes med 400 mill. kroner i realvekst i frie inntekter. Landsstyret stiller seg spørrende til begrunnelsen for en delvis inndragning av det øremerkede tilskuddet.

Landsstyret viser til at bemanningsnormen i barnehager er underfinansiert, og for 2020 utgjør dette om lag 275 mill. kroner for de kommunale barnehagene. KS anslår at underfinansieringen vil være på om lag 700 mill. kroner i 2022 inklusive tilskudd til private barnehager.

Landsstyret mener at finansiering av nasjonale samhandlingsløsninger innenfor e-helse som eies av staten, og som har stor betydning for liv og helse, i likhet med annen samfunnskritisk infrastruktur er et statlig ansvar. Vi synes det er positivt at regjeringen foreslår å etablere et teknisk beregningsutvalg bestående av aktørene som betaler for nasjonale e-helseløsninger slik at tallgrunnlag for å beregne kostnadene til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene og helsenettet kan bli best mulig.

Landsstyret er tilfreds med at bevilgningene til utbygging av digital infrastruktur i distriktene økes, og oppfordrer til videre satsing på dette. Dette er avgjørende for den digitale allemannsretten, og for at hele landet skal kunne ta del i de mulighetene digitaliseringen gir.

Vi er også tilfreds med at tilskuddet til Nasjonalt program for leverandørutvikling videreføres, men etterlyser en sterkere nasjonal satsing på innovative anskaffelser som motor for regional utvikling, grønt skifte og næringsutvikling.

Landsstyret slår fast at forslag til statsbudsjett ikke gir fylkeskommunene bedre mulighet til å håndtere utfordringene med vedlikeholdsetterslepet på fylkesveg, rassikringsbehovet langs fylkesveg eller muligheten til å oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Fergefylkene har store ekstrakostnader knyttet til miljøferger som ikke er kompensert.

Landsstyret vil peke på at de oppgavene som er blitt overført til fylkeskommunene ikke er blitt fulgt opp med tilstrekkelige ressurser. Dette kommer i tillegg til at fylkeskommunenes generelle økonomiske rammer for 2020 er stramme, spesielt for de fylkeskommunene som har store udekkede sammenslåingskostnader som ikke er dekket. Det er også mange kommuner som har udekkede sammenslåingskostnader.

Vi er videre kritisk til at det med mange av de nye oppgavene følger øremerking, statlige retningslinjer og forskrifter som begrenser fylkeskommunenes mulighet til egne, regionalt tilpassede prioriteringer. Det må arbeides videre med å tilføre fylkeskommunene nye oppgaver og virkemidler slik at de kan utføre rollen som samfunnsutvikler bedre.

Landsstyret er bekymret over at kostnadsnivået for nødnett har økt betydelig. Samtidig ser man også at dagens nødnett har bedre dekning, større robusthet og mer funksjonalitet enn tidligere. Selve nødnettet, teknisk infrastruktur, er imidlertid kritisk nasjonal infrastruktur som må finansieres over statsbudsjettet.

Dagens kommunale skatteoppkreving er effektiv med høye krav til rettssikkerhet. Landsstyret er mot den foreslåtte overføringen. KS vil likevel medvirke konstruktivt og aktivt for å sikre en overføringsprosess som ivaretar hensynet til de ansatte og til sikring av kompetanse i offentlig sektor på best mulig måte. Landsstyret fremhever samtidig at det er avgjørende for kommunene at tilgangen til styringsinformasjon til bruk i økonomiplanlegging og økonomistyring ikke svekkes.

Landsstyret er meget kritisk til at det kommunale selvstyre innskrenkes ved at den eneste mulighet for kommunene til selv å påvirke egne inntekter (ved skattlegging) svekkes. Når en i statsbudsjettet reduserer maksimal eiendomsskatt fra 7 til 5 promille, og varsler at en i budsjettet for 2021 vil redusere maksimal sats ned til 4 promille, og kombinerer dette med å innføre et tak på skattegrunnlaget for bolig- og fritidseiendommer ved at det innføres en regel med bruk av obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent, så svekker det inntektsmulighetene for de kommuner som har sett seg nødt til å innføre eiendomskatt, dramatisk.