Publisert: 10.11.2020
Landsstyret har følgende forventninger for kommunesektoren til regjeringen når planen legges fram våren 2021:
- Fylkeskommunene må sikres tilstrekkelige rammer til å ruste opp fylkesvegnettet, oppgradere tunnelene etter krav i tunneldirektivet, rassikre fylkesvegnettet, og ta igjen vedlikeholdsetterslepet etter samme målsetting som for riksvegnettet.
- For å tilrettelegge for godsoverføring fra vei til sjø må NTP inneholde en plan for vei- og banetilknytning til havner, stimuleringsordninger som godsoverføringsordningen og tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner.
- Ferjefylkene må kompenseres for sine merutgifter ved innføring av nullutslippsfartøy.
- Landsstyret etterlyser fremdrift i arbeidet med byvekstavtaler til byområdene i gruppe 2.
- Fylkeskommunene må sikres tilstrekkelige midler til å opprettholde dagens struktur og frekvens på kortbanenettet.
- Landsstyret etterlyser en mer offensiv rolle fra staten når det gjelder utbygging av ladeinfrastruktur for personbiler, samt bedre muligheter for fossilfri tungtransport langs hovedveiene.
Fylkesveiene som del av et samlet transportnett
Landsstyret viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomgå ordningene for vedlikehold og investering i fylkesveinettet i sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Målet må være å styrke dagens ordninger slik at fylkeskommunene kan gjøre nødvendige investeringer og vedlikeholde veinettet bedre enn i dag. Landsstyret ber regjeringen om å følge dette i praksis og varsle en tydelig satsing på finansiering av fylkesvegene. Fylkeskommunenes mulighet for å ivareta eget vegnett er sterkt påvirket av hvilke økonomiske rammer som stilles til disposisjon i statsbudsjettet.
Klimaendringene innebærer at vi må ruste oss for enda mer uvær og skred i fremtiden. Behovet for skredsikring av riks- og fylkesvegene er enormt. Stengte veier og uforutsigbar transport har store konsekvenser for samfunnet. Landsstyret ber dagens rammer økes for å redusere de mest kritiske raspunktene i løpet av planperioden for NTP.
Veien til sjø og bane
Tidligere transportanalyser har vist et overføringspotensiale på 3-5 millioner tonn gods. Ny teknologi med mer automatiserte og autonome skip, og sentralisering av varelager på kontinentet som følge av økningen i internetthandel, kan tyde på at dette potensiale er større nå enn anslått bare få år tilbake. Det er derfor behov for nye analyser på området.
Viktige tiltak for å styrke sjøtransporten er å bedre vei- og banetilknytning til havnene, effektivisering og automatisering av havneoperasjoner og utbedring av farleder til sentrale havner med stort næringspotensial. Landsstyret ber om at NTP 2022-2033 inneholder en plan for vei- og banetilknytning til havner, stimuleringsordninger som godsoverføringsordningen og tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner.
Ferjene i front for det grønne skiftet
Regjeringen har satt klare mål for omstillingen til fossil- og utslippsfri fylkeskommunal kollektivtrafikk. For å kunne nå disse målene vil det være viktig å sikre at det er mest lønnsomt å velge fossil- og utslippsfrie løsninger. Slik er det dessverre fortsatt ikke. De fylkeskommunene som har fulgt nasjonale oppfordringer og omstilt sin fergeflåte til utslippsfrie løsninger, har fått store merkostnader.
Landsstyret etterlyser derfor en reell dekning av disse merkostnadene. Med de 150 millionene som ble overført i forbindelse med RNB i 2020 ble det etter Landsstyrets oppfatning gitt et signal om vilje til slik dekning. De 100 millionene i forslaget til statsbudsjett for 2021, fra fylkeskommunenes frie midler og delt etter fergenøkkelen, kan imidlertid ikke sees som en oppfølging av dette. Disse midlene utgjør bare en omrokkering mellom og i fylkeskommunene. Overføringer til statlig og fylkeskommunal fergedrift må følge samme utvikling. De reelle merkostnadene ved utslippsfrie ferge- og hurtigbåtløsninger, ikke minst i utviklingsfasen, må kompenseres.
De nærmeste årene skal det inngås et stort antall hurtigbåtkontrakter. Samtidig er det viktig at offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt til å skape grunnlag for utvikling av nye, konkurransedyktige grønne løsninger, slik maritime næringer etterlyser. Ikke minst på denne bakgrunn må regjeringen gi tydelige signaler om at de reelle merkostnadene ved utslippsfrie ferge- og hurtigbåtløsninger skal kompenseres i en overgangsperiode.
Storting og regjering har som mål at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025. Landsstyret etterlyser en avgiftspolitikk som stimulerer til en slik ønsket overgang. Landsstyret er urolig over utviklingen der flere kollektivselskap som har tilrettelagt for biodiesel nå seg nødt til å gå tilbake til fossil diesel som følge av et gunstigere avgiftsnivå på fossil diesel.
Byutvikling må sees samlet
Landsstyret er positiv til en ny organisering a NTP-arbeidet. Gitt et reelt ønske om økt involvering av kommunesektoren, vil NTP 2022-2033 kunne gi mer helhetlige svar på de viktigste strategiske veivalgene innen transportområdet. Landsstyret slutter seg regjeringens tydelige prioritering av effektivitet slik at fellesskapet får mest mulig transport og infrastruktur for pengene.
I dag avgrenses statlige midler til kollektivtransport, sykkel og gange til prosjekter langs riksvei. Landsstyret forventer at rejeringens videre arbeid med byutvikling og byvekstavtaler medfører at ulike prosjekter for å fremme sykkel, gange og kollektivtransport ses samlet og i sammenheng. Stortinget har besluttet at ni byområder skal tilbys byvekstavtaler som viktigste virkemiddel for å nå Stortingets såkalte nullvekstmål. Landsstyret etterlyser fremdrift i arbeidet med byvekstavtaler til byområdene Kristiansand, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø.
Folk og næringslivet avhengige av et fungerende kortbanenett
Landsstyret er opptatt av at fylkeskommunene sikres tilstrekkelige midler til å opprettholde en struktur og frekvens på kortbanenettet tilpasset behovet. Dette betyr også å vurdere flyplasser som ikke er en del av kortbanenettet i dag. Dagens flyplasser på det såkalte FOT-rutenettet (forpliktelse til offentlig tjenesteyting) må opprettholdes, med mindre det etableres annen infrastruktur som reduserer behovet for flyplasstettheten. I dag oppleves billettprisene svært høye, og belaster både privat næringsliv, offentlig virksomhet og privatpersoners økonomi på en negativ måte. Landsstyret etterlyser en evaluering av dagens prissetting på FOT-rutenettet. Kortbanenettet er forøvrig godt egnet for økt satsing på biodrivstoff, og testing av elektriske fly. Mange av rutene er korte flystrekninger som er spesielt godt egnet til utprøving.
Det må tilrettelegges for fossilfri transport i hele landet
Staten har mål om en overgang til fornybar transport. Skal overgangen gå så raskt som ønsket, må det tilrettelegges for både større og flere ladestasjoner med høy ladehastighet. Enova må fortsatt gis mulighet til å støtte prosjekter der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. For å få støtte må det stilles krav om at ladestasjonen kan tilby superlading i dag og at den har utvidelsesmuligheter.
Tungtransport utgjør en stor andel av utslippene fra transportsektoren og er av de utslippene som har økt mest. Det finnes nå mange gode fornybare løsninger med biodrivstoff, hel- og delelektriske løsninger og hydrogen. For å lykkes med denne overgangen er det nødvendig med egne ladestasjoner. I en overgangsperiode med lite trafikk og en usikker framtid må staten ta en aktiv rolle i denne utviklingen.
