Landsstyret om statsbudsjettet 2019

I sitt møte 1. november 2018 vedtok Landsstyret uttalelser om statsbudsjettet, ny IA-avtale, ny nasjonal helse- og sykehusplan, regionreformen og lokal og regional planlegging. Alle uttalelsene er gjengitt i sin helhet.

Regjeringen følger opp lovnaden fra kommuneproposisjonen om vekst i frie inntekter selv om veksten ligger helt nederst i det angitte intervallet for inntektsvekst. Når det tas hensyn til andre forslag i statsbudsjettet som berører kommuneøkonomien og forventede renteøkninger, mener samtidig Landsstyret at dette gir litt mindre handlingsrom for kommuner og fylkeskommuner i 2019 enn i 2018.

Landsstyret er skuffet over at regjeringen ikke bevilger mer penger til finansiering av ny bemannings- og pedagognorm i barnehagene. KS har beregnet at normen vil medføre over 400 mill. kroner i økte kostnader i private og kommunale barnehager i 2019 enn det som er kompensert gjennom statsbudsjettet. Landsstyret mener at Stortinget må øke kommunerammene tilsvarende hvis private og kommunale barnehager skal gjøres i stand til å innfri normene som er vedtatt.

Landsstyret er kritisk til at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester nok en gang svekkes. Dette vil påføre kommunene merutgifter til ressurskrevende tjenester på om lag 320 mill. kroner. Den samlede innstrammingen i ordningen de siste 4 årene blir dermed over 1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å dele rammen for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i to, noe som er en forbedring av ordningen slik den er i dag. Landsstyret mener likevel at investeringstilskuddsordningen bør bli mer fleksibel slik at også boliger uten heldøgns omsorg kan inkluderes. Videre ber Landsstyret om at tilsagnsrammen for antallet nye plasser heves og tilpasses kommunenes reelle behov. 

Landsstyret er fornøyd med at regjeringen fortsetter sin satsing på yrkesfagene, og at arbeidet med å heve kunnskapen om hvordan man kan øke kvaliteten på opplæringen er prioritert. Fylkeskommunene har også de siste årene jobbet aktivt med frafallsproblematikken på yrkesfag, og flere elever gjennomfører nå den videregående opplæringen. Økt antall lærlinger og voksne som tar utdanning er positivt, men det gir økte kostnader for fylkeskommunene.

Landsstyret viser til det foreslåtte kuttet i de regionale utviklingsmidlene. Dette vil svekke fylkeskommunenes arbeid med samfunnsutvikling. Reduksjonen står også i kontrast til intensjonene i regionreformen om å styrke nettopp samfunnsutviklingsarbeidet i regionene. Det samme gjelder kuttene i bevilgningene til regionale forskningsfond, noe som slår negativt ut for næringslivet og omstillingsarbeidet i kommunene.

Det grønne skiftet innebærer økte kostnader for fylkeskommunene. Det er et stort behov for nye midler til økt innfasing av el-ferger, el-busser, andre utslippsfrie transportmidler samt nødvendig infrastruktur. Landsstyret synes derfor det er positivt at regjeringen nå avsetter midler til dette gjennom Enova, men Landsstyret vil påpeke at dette bare bør være en start på en ytterligere satsing fra staten på dette området.

Landsstyret mener det er uheldig at bevilgningene til flom- og rassikring ikke økes betraktelig i neste års budsjett. Med tanke på hendelsene som følge av været vi har hatt i Norge de senere årene, mener Landsstyret at vi trenger en kraftig opptrapping i flom- og skredforebyggingen. Dette er også viktig med hensyn til beredskap. NVEs forslag til en økt satsing utover dagens nivå med 200 mill. kroner i en 10-årsperiode kunne vært en start.

Landsstyret konstaterer at forslag til statsbudsjett ikke gir fylkeskommunene bedre mulighet til å håndtere utfordringene med vedlikeholdsetterslepet på fylkesveg, rassikringsbehovet langs fylkesveg, eller muligheten til å oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er behov for en nasjonal opptrappingsplan. 

Landsstyret viser til at digitalisering av offentlig sektor er en viktig satsing i årets statsbudsjettforslag. Digitalisering er en viktig driver av innovasjon og omstilling. På tross av denne satsingen er det ikke funnet plass til de 30 mill. kroner som er nødvendig for å fullføre forprosjektet på Én innbygger, én journal: Nasjonal helhetlig samhandling og felles journal for kommunene. Dette er det svært viktig at Stortinget ordner. Landsstyret er samtidig tilfreds med at det er satt av midler til å stimulere kommunene i Midt-Norge til å gå inn i samarbeidet om Helseplattformen i denne helseregionen. Stortinget bes også sikre videreføring av KomUT-nettverket - som er viktig for kompetansebygging og innføring av nasjonale ehelseløsninger i kommunesektoren.

Landsstyret anbefaler Stortinget å foreta en vesentlig styrking av tilskuddet til utbygging av bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag.