Publisert: 01.11.2018
I sitt møte 1. november 2018 vedtok Landsstyret uttalelser om statsbudsjettet, ny IA-avtale, ny nasjonal helse- og sykehusplan, regionreformen og lokal og regional planlegging. Alle uttalelsene er gjengitt i sin helhet.
Landsstyret i KS mener:
- Staten må forholde seg til egne retningslinjer og gjeldende planer om lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner nær kollektivknutepunkt.
- Plan- og bygningsloven og energilovgivningen må kobles tettere.
- Avtaleinstituttet mellom stat og kommunesektor, herunder byvekstavtaler må kobles til plan- og bygningsloven med grunnleggende prosedyrekrav knyttet til transparens, medvirkning og etterprøvbarhet.
- Den regionale planleggingen må videreutvikles som felles forpliktende arena.
- Staten må samordne seg i sine innsigelser.
Landsstyret i KS ser med bekymring på at staten i varierende grad forholder seg til lokale og regionale planer. Det er også mange eksempler på at de heller ikke forholder seg til sine egne retningslinjer om lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner nær kollektivknutepunkt. Lokalisering av store statlige bygnings-/infrastrukturprosjekter avklares tidlig gjennom statens egne utredninger, uten at kommunesektoren er involvert. Flere sykehus-etableringer er eksempel på dette.
Landsstyret i KS vil også påpeke manglende koblinger mellom plan- og bygningsloven og energilovgivningen (vind- og vannkraftforsyning med konsesjoner). Dette innebærer at viktige lokaliseringsspørsmål ofte blir gjenstand for en sektoriell vurdering fremfor regionale- og lokalpolitiske vurderinger i planleggingsfasen.
Landsstyret i KS vurderer også byvekstavtalene som utfordrende i skjæringspunktet mellom forhandling, styring og redskap for gjennomføring. Byvekstavtalene er ment som virkemiddel for å nå Stortingets nullvekstmål og som et gjennomføringsinstrument for vedtatt plan, der staten har plikt og rett til deltakelse. Varierende detaljeringsgrad i kommunale og regionale planer åpner for uforutsigbar statlig styring i forhandlingene. Landsstyret i KS mener forhandlinger om arealpolitikk ut over åpne, styrte og demokratiske prosesser etter plan og bygningsloven, rokker ved balansen mellom statlig styring gjennom overordnede rammer og lokaldemokratiet.
Landsstyret i KS vil til slutt påpeke at der det er kommuneoverskridende utfordringer/oppgaver som må løses, kan regional planlegging være et godt verktøy som kan brukes og videreutvikles. Ekstra statlig styring og statlige planprosesser kommer gjerne som følge av at utfordringene ikke lar seg løse lokalt. For slike utfordringer bør regionalpolitiske løsninger utvikles som alternativ til statlig detaljstyring.
