Landsstyret bekymret for fylkeskommunene

I et møte 28. mai har Landsstyret i KS vedtatt uttalelser knyttet til kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett for 2019. 

Sams vegadministrasjon

Fylkeskommunene er inne i store omstillinger i forbindelse med regionreformen og en nedgang i de frie inntektene vil bidra til en dårlig start for de nye fylkeskommunene. Regjeringens varslede opplegg gjør det utfordrende for fylkeskommunene å ivareta sine driftsoppgaver og rollen som regional utvikler. 

Når det gjelder en av de største oppgaveoverføringene fra staten til fylkeskommunene, administrasjonen av fylkesveiene, slår Regjeringen fast at fylkeskommunene kun skal få penger for de ansatte som faktisk flyttes over fra Statens vegvesen til fylkeskommunene, ikke for de årsverkene som i dag står for denne administrasjonen hos Statens vegvesen. Landsstyret forutsetter at Stortinget fatter vedtak som sikrer fullfinansiering av oppgaveoverføringen i tråd med de årsverkberegningene og den kartlegging som er gjennomført, herunder oppsamlede pensjonsforpliktelser. I statsbudsjettet for 2020 mener vi at regjeringen må se på fylkeskommunenes engangskostnader og oppstartskostnader knyttet til oppgaveoverføringen. Vi forutsetter også at utstyr og materiell som Statens vegvesen bruker i dag følger med over til fylkeskommunene, og at driftskostnadene ivaretas. Landsstyret er sterkt kritisk til at det i kommuneproposisjonen sås tvil om overføringstidspunktet. 

Kulturminneområdet

På kulturminneområdet får fylkeskommunene fra 1. januar ansvar for et stort antall fredete statlige bygninger, i tillegg til en rekke oppgaver innen blant annet fartøyvern og bygninger fra middelalderen. Landsstyret er kritisk til at regjeringen foreslår å overføre kun 2 årsverk til fylkeskommunene i 2020, og ytterligere 8 årsverk til 2022. Dette er langt fra den bemanningsplanen som Riksantikvaren skisserer for fylkeskommunene.   

Grønt skifte og el-ferger

Fylkeskommunene vil bidra til det grønne skiftet og el- fergene er et av de beste eksemplene på det. Landsstyret viser til at fylkeskommunenes satsing vil være avgjørende, men fylkeskommunene som bidrar vil få betydelige økte driftsutgifter. Dersom regjeringens mål om fossilfri kollektivtrafikk i 2025 skal nås, må driftsfinansiering av miljøvennlige ferjer, hurtigbåter og fossilfrie busser sikres. Dersom dette ikke skjer vil omstillingen til lavutslippssamfunnet svekkes. . Landsstyret viser til at en ny KS-rapport dokumenterer økte driftskostnader på 480 mill. kroner i 2020. 

Kommuneøkonomi

KS landsstyre viser til at regjeringen i kommuneproposisjonen 2020 signaliserer at kommunene får en inntektsvekst på mellom 1 til 2 mrd. kroner. Opplegget for kommunene i 2019 er omtrent som Landsstyret har forventet, men mye vil avhenge av hvor i dette intervallet regjeringen legger seg i høstens budsjett. Samlet sett anslås kommunenes økte demografikostnader og pensjonskostnader å utgjøre 0,9 mrd. kroner. En inntektsvekst på rundt 2 mrd. kroner vil gi kommunene noe større handlingsrom for å levere gode velferdstjenester til innbyggerne, mens en inntektsøkning ned mot 1 mrd. kroner i hovedsak bare vil dekke de økte kostnadene. Landsstyret viser dessuten til en underliggende kostnadsvekst innen flere tjenesteområder som langt overgår demografikompensasjonen.

Lærernorm

Regjeringen signaliserer at den samlede bevilgningen til lærernorm og tidlig innsats skal videreføres på om lag samme nivå som i 2019. Landsstyret vil peke på at det ifølge KS egne beregninger er behov for økte bevilgninger på 300 mill. kroner i 2020 for å finansiere helårseffekten av lærernormen.

E-helseløsninger

Regjeringen legger opp til at kommunesektorens andel av medlemsavgiften for helsenett justeres i 2020 budsjettet for å reflektere bruken av nasjonale e-helseløsninger. Landsstyret mener at bruk av nasjonale e-helseløsninger ikke er en del av «sørge-for- ansvaret» til kommunene, og dette må reguleres i dagens lovverk og finansieres av staten. En eventuell samfinansiering kan tidligst starte i 2021. For å realisere gevinstpotensialet ved bruk av nasjonale e-helse løsninger er det behov for støtte til innføring og gevinstrealisering. 

Heldøgnsomsorgsplasser

På bakgrunn av etterspørselen i kommunene, synes Landsstyret det er positivt at rammen for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser er utvidet i RNB 2019. Både i 2019 og de to foregående årene har regjeringen først satt ned tilsagnsrammen for neste år i forslaget til statsbudsjettet, og så økt den igjen i revidert nasjonalbudsjett. KS landsstyre oppfordrer regjeringen til å sikre en bedre forutsigbarhet for kommunal planlegging ved å unngå jevnlig ned- og oppbygging av tilsagnsrammer innenfor budsjettåret, når dette ikke har bakgrunn i endret etterspørsel fra kommunene. 

Behov for økt satsing på digital infrastruktur

Landsstyret beklager innstramming i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Landsstyret registrerer at det i forslaget i Revidert nasjonalbudsjett foreslås en kompensasjon for økte sosialhjelputgifter i 2018 på grunn av innstramming. Landsstyret legger til grunn at det foretas nye beregninger av denne kostnadsoverveltingen i samarbeid med KS i kommende budsjetter. Landsstyret er positiv til forslag om økt støtte til utbygging av digital infrastruktur i områder uten grunnlag for kommersiell utbygging, men konstaterer at det på dette området fortsatt er behov for satsing i årene som kommer.