KS sier nei til svekket avlastningstilbud

KS' landsstyre er svært opptatt av at brukerne av avlastningstilbudene i kommunene ikke skal få et dårligere tilbud som følge av at kommunene nødvendigvis må rette seg etter Høyesteretts dom i den såkalte Avlaster-II saken i 2016. Regjeringens nylige forslag til ny forskrift om avlastningstilbud gir kommunene tilbake litt av den handlefrihet som de mistet ved høyesterettsdommen, men vil på langt nær løse alle problemer. Det er derfor viktig at regjeringen arbeider videre med lovendringer så kommunene fortsatt kan gi barn og familier et godt avlastningstilbud, mener KS’ landsstyre.

Landsstyret viser til at kommunene som følge av Høyesteretts dom må avvikle de gjeldende oppdragsavtalene om avlastning, og erstatte dem med ordinære arbeidsavtaler. Dette har gjort det ulovlig for samme person å gi avlastning i mer enn to døgn sammenhengende, eller tilby ferieavlastning. Det vil også være ulovlig for en person i full stilling i kommunen å være avlaster ved siden av fulltidsjobben.

KS’ landsstyre frykter at kommunene – mot sin vilje – blir tvunget til å erstatte avlastning i hjem fra samme person med enten turnusbaserte ordninger eller avlastning i institusjon. Dette er dyrere for kommunene, og dårligere tilbud for brukerne.

Regjeringens forslag til ny forskrift vil på visse vilkår kunne gjøre det mulig å videreføre helgeavlastning, forutsatt at ikke avlaster allerede arbeider fulltid i kommunen. Det vil ikke løse problemet med ferieavlastning, og kan altså medføre press mot mer deltidsarbeid i kommunene.

KS’ landsstyre mener at dette ikke er tilfredsstillende, og oppfordrer Regjeringen til å arbeide videre med en permanent lovgivning som gir kommunene nødvendig fleksibilitet til å kunne videreføre et tilbud som familiene som mottar avlastning opplever som stabilt og trygt. Partene i arbeidslivet må trekkes med i arbeidet.

Landsstyret vil samtidig gi stor honnør til de som påtar seg avlastningsoppdrag, enten det er nær familie, venner, eller andre. Landsstyret understreker kommunenes ansvar for å verdsette disse gjennom avtalevilkår uavhengig av hvordan den permanente lovgivningen vil bli seende ut.