Gi kommunene økt handlingsrom for framtidens utfordringer

Økte utfordringer

Det har lenge vært klart at utfordringene med å finansiere det offentlige tjenestetilbudet fremover vil øke. Landsstyret ser at korona-pandemien øker utfordringene ytterligere. Oljefondet tappes og den langsiktige økonomiske veksten svekkes. På kort sikt preges landet av høy arbeidsledighet og frykt for konkursras i flere bransjer. Situasjonen har også blitt vanskeligere for kommunesektoren. Det er ekstra krevende for sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner som har fått innkjøringsfasen ødelagt av korona-krisen. Kravet om full «korona-kompensasjon» ser ut til å kunne bli realisert for landet som helhet. Landsstyret vil imidlertid peke på at kompensasjonen må målrettes slik at alle kommuner  gis full kompensasjon. På lengre sikt vil utsatt behandling og rehabilitering, og økt potensiale for utenforskap - spesielt for unge i møtet med et vanskelig arbeidsmarked - innebære et vedvarende økt press på kommunesektorens økonomi.

Statens overveltning av kostnader på kommunesektoren gir ingen gevinst for samfunnet

Kostnadsveksten i helse- og omsorgstjenestene er langt over det som følger av befolkningsendringene, og utfordringene ser bare ut til å øke. Landsstyret peker på at forslaget i statsbudsjettet om å svekke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er det siste kommunene trenger nå. Kommunesektoren er like opptatt som staten av at ressursbruken skal være så effektiv som mulig. Staten og kommunesektoren må sammen se på de underliggende årsakene til utviklingen og forsøke å gjøre noe med det.

Handlingsrommet må ikke reduseres

Bærekraftig kommuneøkonomi krever gode og langsiktige rammevilkår, ikke bare i form av akseptabel vekst i frie inntekter, men også i form av myndighet til lokale tilpasninger. Bemanningskrav og rettighetsfesting reduserer kommunenes muligheter for å finne egne effektive løsninger basert på kjennskap til lokale forhold. Med nye begrensinger for offentlig pengebruk er det ekstra viktig med lokal handlefrihet. Kvalitetsnormer i seg selv er ikke nødvendigvis negativt, men da må de være fullfinansierte.  Underfinansierte statlige pålegg, slik som bemanningsnormen i barnehagene, vanskeliggjør planlegging og undergraver mulighetene til langsiktig bærekraft i kommuneøkonomien.

Kommunesektoren må ligge i front i det grønne skriftet

Landsstyret vil også peke på at kommunesektoren er helt sentral for å få mer bærekraft på klima- og miljø-områdene. For å kunne bidra kraftfullt til det grønne skiftet må kompensasjonsordningene styrkes, enten det dreier seg om utslippsfrie ferger eller vindkraft. Klimasatsordningen kan bidra godt til omstillingen og må ikke svekkes. Usikkerheten om ordningens framtid må fjernes.