Publisert: 14.02.2019
Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Bergen Næringsråd hadde invitert til konferansen.
Når en ulykke eller krise inntreffer blir alltid en kommune berørt. Dette gjør kommunen til en særdeles viktig beredskapsaktør. Ras, flom, skogbrann og forurensing er eksempler på noe av det kommunene må håndtere. I tillegg har beredskap i forbindelse med store arrangementer blitt mer og mer aktuelt. Sykkel VM i Bergen i 2017 er et godt eksempel på dette. Og nettopp Bergen kommunes etablering av samvirkesenter i forbindelse med mesterskapet er utgangspunktet for prosessen som nå er i gang. Målsettingen er både å realisere et regionalt senter for samfunnssikkerhet og å etablere en egen kunnskapsklynge
Veien mot én sikkerhetsregion i Vest
- Visjonen er å etablere én samfunnssikkerhetsregion hvor vi utnytter ressursene bedre og er rustet for fremtidens utfordringer til beste for innbyggerne, sa prosjektleder Snorre Halvorsen i sitt innlegg.
I løpet av 2018 er prosjektet blitt utvidet, blant annet er det etablert en referansegruppe. Denne består av representanter fra Helse Bergen, Vest politidistrikt, Hordaland fylkeskommune, Bergen Næringsråd, Universitetet i Bergen, Bergensalliansen og kommunene Os, Fjell, Lindås, Ullensvang og Bergen. Sluttproduktet skal bli et prospekt som beskriver hvordan «Samfunnssikkerhetens hus» kan utformes som et regionalt samvirkesenter, kompetansesenter og forskningssenter.
«Wicked issues»
I forskningen på beredskap og sikkerhet anvendes ofte begrepet «wicked issues». Begrepet refererer til problemer som utgjør en egen kategori av offentlige samordningsoppgaver.
- De er komplekse, unndrar seg enkle eller lett definerbare løsninger, og spenner over organisatoriske grenser, forvaltningsområder og hierarkiske nivåer, sa UIB professor Per Lægreid i sitt innlegg.
Han fremhevet at samfunnssikkerhet er et fragmentert politikkfelt som ofte går på tvers av departementer, sektorer, forvaltningsnivå og geografiske områder. Det er vanskelig (umulig) å ha én organisasjonsform som passer for alle typer kriser som kan inntreffe.
- Det finnes ikke en universell løsning for disse såkalte «wicked issues», men at hybride organisasjonsformer kan være nyttig. Det er behov for å styrke forvaltningens styringskapasitet og styringslegitimitet innenfor dette feltet. Behovet for forskning og innovasjon et stort, sa Lægreid.
Motstridende prinsipper
UIB professoren viste til hvordan de ulike prinsippene for organisering av samfunnssikkerhet ofte kommer i konflikt med hverandre. Ansvarsprinsippet innskrenker mulighetene for samordning på tvers, ved at hver av etatene har klart definerte ansvarsområder. Dette gjør horisontal samordning vanskelig. Nærhetsprinsippet, som tilsier at kriser som inntreffer skal håndteres på lavest mulig nivå, står ofte i kontrast til at mange kriser krever sentral styring og vertikal samordning. Videre viste han til hvordan likhetsprinsippet, altså at det bør være samme organisasjonsform i krise som i normaltilstand, går på bekostning av behovet for mindre og mer fleksible løsninger. Samvirkeprinsippet som innebærer samhandling og samordning på tvers av politikkområder forvaltningsnivå og sektorer, gir svært uklare ansvarsforhold.
Bildet er fra samvirkesenteret som Bergen kommune etablerte i forbindelse med sykkel-VM i 2007.
Foto: Eivind Senneset, Bergen kommune
Samarbeid på tvers
Konferansen løftet også frem gode eksempler på samarbeid på tvers. Nye Øygarden kommunes samarbeid med Bergen kommune i forbindelse med førstnevntes ROS-analyse, hadde skapt et godt samarbeid og god læring gjennom prosessen for begge parter. Der samarbeidet mellom de to kommunene ble presentert som et godt eksempel på et offentlig-offentlig samarbeid, ble Bergen Brannvesen og Norwegian Hull Club sitt gryende samarbeid om brannvern på båter presentert som et godt eksempel på offentlig-privat samarbeid.
Kommunenes beredskapsevne
Konferansen tok opp mange viktige sider i arbeidet med kommunal beredskap og krisehåndtering. Mye av det som kom frem passer godt inn med funn og anbefalinger i KS' FOU rapport fra 2016 med tittelen «Kommunal beredskapsplikt – Gir nye krav en bedre beredskapsevne?». Dette er en kartlegging av kommunenes forståelse av og evne til å oppfylle krav og forventninger i sivilbeskyttelsesloven, med forskrift om kommunal beredskapsplikt.
I rapporten heter det blant annet at kartlegging av risiko, samt arbeid med beredskap og krisehåndtering er et ansvar den enkelte kommunene ikke kan løse alene. Det er nødvendig å samarbeide med andre private og offentlige aktører. På samme tid har kommunene et begrenset forvaltningsmessig handlingsrom til å gjennomføre dette. Kommunens rolle som pådriver og koordinator i dette arbeidet er i liten grad støttet av lovverket og dette gjør arbeidet svært krevende. Samsvaret mellom kravene som stilles til samordning og mulighetene til å oppfylle kravene er mangelfull. På denne bakgrunn er det en klar anbefaling i rapporten at det forvaltningsmessige handlingsrommet må styrkes, noe som også forskningen presentert på konferansen helt klart støtter opp under.
På riktig vei i vest
Rapporten berører mange av temaene som ble presentert på konferansen. Stikkord for rapportens anbefalinger er tydeligere kommunikasjon og bedre veiledning i forbindelse med beredskapsplikten, økte ressurser til forebyggende beredskapsarbeid og bedre samordning på lokalt og regionalt nivå og etablering av nettverk mellom nabokommuner som også involverer private aktører og andre samfunnsfunksjoner. Tilslutt er det en klar anbefaling at det må øves, spesielt på samordning internt i kommunen, mot nabokommuner, mot private og frivillige, og opp mot statlige/regionale instanser.
Arbeidet med å etablere «Beredskapens Hus», og visjonen om én sikkerhetsregion i vest skal bli spennende å følge. Prosjektet har i seg mange av rapportens anbefalinger og er således en spennende nasjonalt prosjekt for bedre bruk av ressursene slik at vi står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Et knippe FOUer innenfor samme tema fra KS:
2013: Framtidens brann- og redningsvesen - noen scenarier
2015: Naturskader - kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging
2016 Kommunal beredskapsplikt – gir nye krav en bedre beredskapsevne?
