96 prosent av lærere har godkjent kompetanse

Innlegget fra Annikken Kjær Haraldsen, regiondirektør i KS Trøndelag, er publisert på Trønderdebatt.

Utdanningsforbundet sier i sin kampanje foran tariffoppgjøret at 11.600 lærere i grunnskolen mangler godkjent lærerutdanning, og at det er «lærerkrise». De hopper over at de aller fleste av disse har godkjent kompetanse etter opplæringsloven, og er fullt ut kvalifisert til å undervise i skolen.

Det gjør også leder og nestleder i Utdanningsforbundet Trøndelag, Geir Røsvoll og Hilde Lein, i sitt svarinnlegg til meg i Trønderdebatt.

Faktagrunnlaget for Utdanningsforbundets kampanje er omstridt. Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU laget en utredning om tallgrunnlaget i fjor, som viste det.

Utgangspunktet for denne diskusjonen er at det finnes to statistikker som måler læreres kompetanse på ulike måter. Det er Statistisk sentralbyrås (SSB) tall som viser at 17 prosent av lærerne mangler «godkjent utdanning». Så er det Utdanningsdirektoratets GSI-tall, som viser at 4 prosent av lærerne mangler «relevant faglig og pedagogisk kompetanse».

Begge deler er riktig, men poenget er at «relevant faglig og pedagogisk kompetanse» er kravet opplæringsloven stiller til lærere. Lovverket setter de nasjonale rammene, og det er det KS og kommunene forholder seg til. Disse kravene, som presiseres i lovens forskrifter, oppfyller altså 96 prosent av lærerne.

Utdanningsforbundet bruker en snevrere lærerdefinisjon enn lovverket, og får dermed flere «ukvalifiserte». Med deres strenge definisjon «avskiltes» mange dyktige og kvalifiserte lærere.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte framstiller det slik at vi ikke ønsker å stille krav til lærernes utdanning og kompetanse, og at det er opptil hver enkelt kommune å bestemme. Selvfølgelig skal vi stille krav til lærerne.

Opplæringslovens forskrifter spesifiserer at de som skal undervise i skolen skal ha faglig og pedagogisk kompetanse i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene – eller tilsvarende pedagogisk kompetanse. Det er dette siste, tilsvarende pedagogisk kompetanse, Utdanningsforbundet hopper over i sin kampanje og sin argumentasjon.

De som ikke har slik kompetanse, kan kommunene bare ansette midlertidig for ett år, eller de må forplikte seg til å fullføre påbegynt lærerutdanning.

Da NTNU-forskerne undersøkte SSBs statistikk, fant de at over halvparten av de som ikke har lærerutdanning, har relevant universitets- og høyskoleutdanning. I tillegg har de altså like god pedagogisk kompetanse som de med lærerutdanning. Det kan være lærere med pedagogisk utdanning fra utlandet, eller med videreutdanning i spesialpedagogikk eller andre pedagogiske fag.

Det er ikke «lærerkrise», slik Utdanningsforbundet hevder, men det er en utfordring at 3.600 læreransatte ikke oppfyller lovens kompetansekrav, og at det i noen kommuner er vanskelig å få tak i kvalifiserte lærere. Dette samarbeider KS med staten og lærerorganisasjonene om å løse. Vi samarbeider om å rekruttere flere til lærerutdanningen og til skolen, om bedre overganger fra utdanning til yrket og om kompetanseutvikling.

Tverrfaglige fellesskap er vanlig i norsk arbeidsliv, strenge profesjonskrav er unntaket. Vi tror mange lærere verdsetter sine kolleger med annen faglig eller pedagogisk bakgrunn, og ikke ser dem som en trussel mot seg selv eller elevene.

Lærerutdanningen og læreryrket gir store muligheter til å utgjøre en viktig forskjell i mange barn og unges liv. Det er en trygg jobb, de aller fleste lærere trives og få slutter. Det viser flere undersøkelser.

Utdanningsforbundet er opptatt av sammenhengen mellom utdanning og lønn. Fra i år uteksamineres alle grunnskolelærere med 5-årig masterutdanning, og vil automatisk få et høyere lønnsnivå. Det er gode nyheter for læreryrket, skolene, kommunene og ikke minst elevene.